Lavkarbo og utskeielser

[lise85]

Opprinnelig lagt inn av Trulte67, her.

Jeg ville ALDRI latt være å ta et lite stykke av bursdagskake i barnebursdag, uansett diett. Og hvis det er en bursdag, så synes jeg ikke man skal rope altfor høyt om sitt eget kosthold heller, man vil ikke ta oppmerksomheten vekk fra bursdagsbarnet, og man vil heller ikke leke misjonær overfor alle i selskapet vedr kosthold. Det er min mening da. Er litt "allergisk" mot kostholdprat i hyggelig selskap.
Men - det er langt derfra til å spise masse kaker og masse brød osv. Jeg ville begrenset meg - helt klart, og jeg har også lagt serviett over mat på tallerken før og skravla mye og "glemt" å spise.

Må si meg enig i den... Spesielt siden det er et barn som har bursdag. Vil ikke ta oppmerksomheten vekk fra henne med å snakke om meg og mitt kosthold.. Det er det jeg tenker og at det er forskjell på å spise masse kaker til å smake litt! Det vil jo være flere kaker der og mener da f.eks at det blir ett kakestykke tilsammen.. Det må da gå greit.. ellers prøver jeg å finne en lavkarbo kake jeg kan lage og ta med, evnt gjøre en kake som jeg allerede har sagt ja til å lage, mer lavkarbo..

[Gracella]

Opprinnelig lagt inn av tora trollmor, her.

Det er frekt å ikke respektere andres valg av diett eller andres valg om hva de vil spise!! Ville du ha presset en hjemmelaget nøttekake i en nøtteallergiker?? eller blitt fornærmet hvis vedkommende ikke ville spise nøttekaken din??)
Tror ikke jeg var frekk i det jeg skrev, å angående allergi så tror jeg jeg vet det meste som er å finne, har selv så mye alergi i familien at dette er ikke noe problem, men jeg mener at i dag måtte jeg bare smake på den ene kaka som ble servert. Å DET GJORDE JEG SÅ DET SÅ.
vis et lite stykke kake skal være nok til ingen nedgang på onsdag så vet ikke jeg.
Men jeg er så sikker på meg selv at jeg vet at jeg ikke kommer til å spise kake på mange måneder no. Vis lavkarbo ikke fungerer på meg er det nok heller potetgull og noe som er salt som får meg til å sprekke. Men det skal jeg ikke denne gangen. Vis jeg sprekker så håper jeg at noen her kjarer å hjelpe meg oppover igjen.

Nei, det var ikke til deg (eller noen andre her inne)
Det jeg sier, er at det er uhøflig å presse maten sin i andre mennesker. Særlig hvis de ikke ønsker å spise den av ulike grunner.

Jeg tror da heller ikke at hvis man ikke gjør noe nummer ut av at man ikke har tenkt til å spise en kake, så er det da ingen som legger merke til det.

Å gå på ketogene dietter krever litt innsats, særlig i begynnelsen. Det er ikke som på Grete Roede, hvor man kan spise litt og så knipe inn på noe annet... Fettforbrenningen må komme i gang, og det tar tid, ca 4 uker.
Når man akkurat har begynt, så er det ingen god ide å skeie ut en gang i uken eller hver 14.dag.

Ellers synes jeg at innlegget til Nerthus var bra.
Man bør ha gått ned et bestemt antall kilo før man bestemmer seg for å "unne" seg kake og lignende... Ellers blir det fort som å "nesten" ha sluttet å røyke

Her er fra et innlegg av Torkil:
Når man har ketoner i urinen vil man samtidig kunne spise mer fett og stadig gå ned i vekt. Dette er betydelig vanskeligere når karbohydratmengden er over 50 gram pr døgn.
Erfaringer fra veldig mange slankere som benytter kostindusert ketose viser også at vekttapene blir mindre hvis man hyppigt veksler mellom ketose og høykarbo. Disse problemer er mindre om man veksler mellom ketose og generell lavkarbo.
Det tar to-tre uker før kroppen er innstillt på maksimal fettforbrenning ved ketose, derfor kan man ikke gå inn og ut av ketose hver uke og forvente maksimal vekttap fra fett.
Og blott for å nevne det, regelmessig, moderat mosjon, evt kombinert med en ukentlig økt med litt hardere intensitet ( uten utmattelse) kan fordoble musklenes evne til å forbrenne fett sammenliknet med et "normalt" kosthold.
Håper dette var litt opplysende

Vennlig Hilsen
Torkil

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?p=751996#post751996

[Matglad]

Tusen takk for hyggelige tilbakemeldinger på mitt forrige innlegg i denne tråden .

Leser denne tråden med stor interesse. For meg ville det vært et stort problem dersom jeg skulle tatt litt kake hver gang jeg ble tilbudt dette. La meg illustrere:

Vi har 9 barnebursdager i familien i året
12 voksen bursdager
samt bursdager til venner og deres barn
det er barndåper
bryllup
jul
påske osv
på min jobb ble jeg tilbudt is og/eller kake 4 ganger i løpet av 1 UKE!!

For de som har barn, kommer det jo skoleavslutninger, korpsavslutninger osv i tillegg.

Skulle jeg ha tatt en liten bit kake ved alle disse anledningene, ja da ville JEG hatt et problem.

Mine omgivelser har skjønt at jeg ikke tåler sukker og andre karbohydrater, ingen som rynker på nesa av det. Ingen barn blir fornærmet. Jeg har kort og greit informert om at jeg av helsemessige årsaker ikke lenger kan spise hva som helst. De som har lurt på noe utover dette, har fått svar. Nå er familie og venner vant til at jeg spiser medbrakt eller hopper over. For meg er dette ikke noe problem, problemet ville vært dersom jeg skulle vært "snill" hver gang jeg ble tilbudt søtsaker.

Synes Skaldemann sier det så godt
"du kan gjøre så mange unntak og utskeielser du bare vil, så lenge de er på vegne av din svigermor. Server henne kaker og sjokolade, og spis selv det som er best for deg"

Skjønner godt at det kan være vanskelig når man er ny i gamet, hadde masse tanker rundt dette selv. Det viste seg å løse seg forbausende lett, folk aksepterer når det argumenteres med at det er helsemessige årsaker til at man ikke kan spise hva som helst.

[Cherry]

Ser ikke helt problemet. Det er jo bare å takke nei . Det gjør jeg titt og ofte, senest tirsdag på jobb med en HELT ny kunde som tilbydde meg varm sjokolade og vafler. Nei takk, jeg tar bare te jeg, sa jeg.

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.

Ser ikke helt problemet. Det er jo bare å takke nei . Det gjør jeg titt og ofte, senest tirsdag på jobb med en HELT ny kunde som tilbydde meg varm sjokolade og vafler. Nei takk, jeg tar bare te jeg, sa jeg.

Vi er ikke alle like tøffe i alle situasjoner! Det er faktisk ikke bare å takke nei bestandig!

Når en av mine brukere for første gang i sitt liv har laget sin egen bursdagskake, han ble 27 år gammel, så vet jeg at hele dagen hans hadde blitt ødelagt om jeg hadde sagt nei takk!
Løsningen ble å ta i mot et stykke, smake på en bitteliten bit, rose kaken opp i skyene, si jeg var mett etter lunsjen og ta med resten hjem( til min datter)

Som regel har jeg ingen problemer med å takke nei, men det er ikke alltid barebare.....

[lise85]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Vi er ikke alle like tøffe i alle situasjoner! Det er faktisk ikke bare å takke nei bestandig!

Når en av mine brukere for første gang i sitt liv har laget sin egen bursdagskake, han ble 27 år gammel, så vet jeg at hele dagen hans hadde blitt ødelagt om jeg hadde sagt nei takk!
Løsningen ble å ta i mot et stykke, smake på en bitteliten bit, rose kaken opp i skyene, si jeg var mett etter lunsjen og ta med resten hjem( til min datter)

Som regel har jeg ingen problemer med å takke nei, men det er ikke alltid barebare.....

Nei, jeg syns heller ikke at det er bare bare hele tiden å takke nei... Folk er forskjellige og noen er tøffere enn andre.. Og det er forskjell på hva slags anledning det er og hva slags forhold man har til folk.. Hadde det vært servert kake på jobben, hadde jeg klart å la være.. Men i familiebursdag (spesielt barnebursdag) syns jeg det blir verre.. Kan ha noe med at ting er litt komplisert i min familie(uten at jeg vil gå nærmere inn på det..). Og jeg har også liten famile, så er snakk om 2 barnebursdager i året pluss 4-5 voksenbursdager(inkl. min egen, da kan jeg jo selv velge innhold og ha mer lavkarbo!) Er nok også som noen sier vanskeligst i begynnelsen, håper hvertall det blir lettere etterhvert.. Mulig jeg tar helt feil, men er det ikke en stor forskjell om man skeier ut en gang hver uke, enn om det blir kanskje 2-5 ganger i året??? altså veldig sjelden. Blir den barnebursdagen nå på mandag og en på onsdag. Så er det ingenting før november...

[Trulte67]

Hvis "hele slekta/vennekretsen/alle kollegaer" kjenner til at man lever med et annerledes kosthold enn dem, så ordner det meste seg selv - ihvertfall når alle forstår at det er helsemessige årsaker. MEN såvidt jeg forstår, så vet ingen om at trådstarter har begynt på nytt kosthold, og da synes jeg det er feil å bruke en barnebursdag eller bursdag overhodet til å begynne informasjonen.
Jeg ville blitt utrolig skuffa selv i min bursdag om plutselig en haug av gjestene ikke ville ha ting å spise som jeg VET at de liker og pleier å spise. Da kunne de godt ha fortalt meg det i god tid, så jeg fikk laget noe annet ihvertfall!

[lise85]

Opprinnelig lagt inn av Trulte67, her.

Hvis "hele slekta/vennekretsen/alle kollegaer" kjenner til at man lever med et annerledes kosthold enn dem, så ordner det meste seg selv - ihvertfall når alle forstår at det er helsemessige årsaker. MEN såvidt jeg forstår, så vet ingen om at trådstarter har begynt på nytt kosthold, og da synes jeg det er feil å bruke en barnebursdag eller bursdag overhodet til å begynne informasjonen.
Jeg ville blitt utrolig skuffa selv i min bursdag om plutselig en haug av gjestene ikke ville ha ting å spise som jeg VET at de liker og pleier å spise. Da kunne de godt ha fortalt meg det i god tid, så jeg fikk laget noe annet ihvertfall!

Tusen takk for støtten

Er nettopp det som er problemet her, at ingen vet om at jeg har startet med lavkarbo enda.. Har ikke hatt mulighet til å informere om det, da jeg startet for 2 dager siden.. Så jeg er enig med deg at en barnebursdag eller i det hele tatt en bursdag er feil sted å informere om sånt.. Ville også som deg blitt skuffa om gjestene ikke ville spise det jeg serverte.. Bedre om man vet i forkant så man har mulighet til å lage noe alle kan spise i såfall..

[Lisbeth]

Jeg tror egentlig jeg hadde blitt mer fornærma, og følt at det var noe galt med det jeg serverte, hvis gjestene mine bare småspiste av maten, og la igjen det meste på tallerkenen, enn hvis de fortalte at de av ulike grunner ikke kunne spise det ene eller det andre

[lise85]

Opprinnelig lagt inn av Lisbeth, her.

Jeg tror egentlig jeg hadde blitt mer fornærma, og følt at det var noe galt med det jeg serverte, hvis gjestene mine bare småspiste av maten, og la igjen det meste på tallerkenen, enn hvis de fortalte at de av ulike grunner ikke kunne spise det ene eller det andre

Joda det kan jeg være enig i. Men det jeg tenker å gjøre, er å f.eks bare ta et veldig tynt kakestykke i steden for et stort et! Det vet jeg at ikke er noe problem for de andre, for det er det jo mange som gjør. Noen orker mer enn andre.. Noen tar store stykker, mens andre tar litt mindre.. Har som sagt ikke fått informert om det enda, og vil ikke plutselig buse ut med det i en bursdag.

[Lisbeth]

Opprinnelig lagt inn av lise85, her.

Joda det kan jeg være enig i. Men det jeg tenker å gjøre, er å f.eks bare ta et veldig tynt kakestykke i steden for et stort et! Det vet jeg at ikke er noe problem for de andre, for det er det jo mange som gjør. Noen orker mer enn andre.. Noen tar store stykker, mens andre tar litt mindre.. Har som sagt ikke fått informert om det enda, og vil ikke plutselig buse ut med det i en bursdag.

Da synes jeg du skal kose deg med det lille kakestykket, og gå rett tilbake til lavkarbo etterpå

[Trulte67]

Opprinnelig lagt inn av Lisbeth, her.

Jeg tror egentlig jeg hadde blitt mer fornærma, og følt at det var noe galt med det jeg serverte, hvis gjestene mine bare småspiste av maten, og la igjen det meste på tallerkenen, enn hvis de fortalte at de av ulike grunner ikke kunne spise det ene eller det andre

Når jeg har selskap, så pleier vi være 15-18 stk, og jeg følger ikke så godt med at jeg vet hvor mye hver person spiser, men jeg ville lagt merke til det om noen ikke spiste i det hele tatt. Jeg har dessuten lagt merke til - både her hjemme og hos andre, at de som har lagt en serviett over tallerken sin oftere hjelper til med å bære ut tallerker på kjøkkenet. Da får man fort skjult om det ligger mat under der eller ikke...

[lise85]

Opprinnelig lagt inn av Lisbeth, her.

Da synes jeg du skal kose deg med det lille kakestykket, og gå rett tilbake til lavkarbo etterpå

Takk

Jeg kommer nok til å gjøre det tenker jeg! Jeg har ikke merket noe søtsug foreløpig og syns ikke brus(pepsi max som jeg har drukket masse av) er så godt lengre. Nå drikker nesten bare vann Og sjokolade som jeg nesten har vært avhengig av, har jeg nesten ikke spist på 2-3mnd Så tror det skal gå greit om jeg spiser ett lite kakestykke i bursdagen og ikke mer. Rett tilbake på lavkarbo Er det jeg er forberedt på, så det skal jeg klare.

[Lisbeth]

Opprinnelig lagt inn av Trulte67, her.

Når jeg har selskap, så pleier vi være 15-18 stk, og jeg følger ikke så godt med at jeg vet hvor mye hver person spiser, men jeg ville lagt merke til det om noen ikke spiste i det hele tatt. Jeg har dessuten lagt merke til - både her hjemme og hos andre, at de som har lagt en serviett over tallerken sin oftere hjelper til med å bære ut tallerker på kjøkkenet. Da får man fort skjult om det ligger mat under der eller ikke...

Jeg skrev "hvis de fortalte at de av ulike grunner ikke kunne spise det ene eller det andre" da..

Men hverken jeg eller noen i familien min blir fornærma hvis noen takker nei til enkelte ting heller, så jeg har litt vanskelig for å se for meg den problemstillingen..

Jeg følger heller ikke med på hvor mye gjestene mine spiser, men jeg ville lagt merke til det hvis det lå igjen mye mat på tallerkene

[lise85]

Opprinnelig lagt inn av Trulte67, her.

Når jeg har selskap, så pleier vi være 15-18 stk, og jeg følger ikke så godt med at jeg vet hvor mye hver person spiser, men jeg ville lagt merke til det om noen ikke spiste i det hele tatt. Jeg har dessuten lagt merke til - både her hjemme og hos andre, at de som har lagt en serviett over tallerken sin oftere hjelper til med å bære ut tallerker på kjøkkenet. Da får man fort skjult om det ligger mat under der eller ikke...

Jeg ville nok også lagt mer merke til om det er noen som ikke spiser i det hele tatt! Vi blir ca 10 personer, og vet at de andre også ville lagt merke til om det bare var meg som ikke tok noe kake mens alle andre spiste. Jeg har også alltid spist kaker tidligere, og da legger man jo merke til det om jeg plutselig ikke spiser noe... Så er helt sikker på at de andre ikke sier noe eller gjør noe av at jeg kun spiser ett lite stykke.. Og som du sier, man sitter ikke nødvendigvis å følger med på hvor mye kake alle spiser.. Man er som regel opptatt med å prate sammen osv..

[Lisbeth]

Opprinnelig lagt inn av lise85, her.

Takk

Jeg kommer nok til å gjøre det tenker jeg! Jeg har ikke merket noe søtsug foreløpig og syns ikke brus(pepsi max som jeg har drukket masse av) er så godt lengre. Nå drikker nesten bare vann Og sjokolade som jeg nesten har vært avhengig av, har jeg nesten ikke spist på 2-3mnd Så tror det skal gå greit om jeg spiser ett lite kakestykke i bursdagen og ikke mer. Rett tilbake på lavkarbo Er det jeg er forberedt på, så det skal jeg klare.

Jeg føler meg nesten fyllesjuk etter en dag med høykarbo (men da spiser jeg mye mer enn bare et lite kakestykke ), og derfor velger jeg som regel å stå over.. Har jeg først spist noe høykarbo blir det som regel til at jeg propper i meg..

Men det virker ikke som det blir noe problem for deg

[tora trollmor]

Kos deg på barnebursdag å start på med godt mot etterpå igjen.

[lise85]

Opprinnelig lagt inn av Lisbeth, her.

Jeg skrev "hvis de fortalte at de av ulike grunner ikke kunne spise det ene eller det andre" da..

Men hverken jeg eller noen i familien min blir fornærma hvis noen takker nei til enkelte ting heller, så jeg har litt vanskelig for å se for meg den problemstillingen..

Jeg følger heller ikke med på hvor mye gjestene mine spiser, men jeg ville lagt merke til det hvis det lå igjen mye mat på tallerkene

Men som sagt er folk forskjellige.. Og jeg vet at f.eks min tante hadde reagert på om jeg ikke smakte på noen av kakene og spurt masse osv...

Jeg er enig i at man legger merke til om det ligger igjen masse mat/kake på tallerkenen.. Da kan det kanskje virke som at det ikke falt i smak.. Men dette er heller ikke noe jeg har tenkt å gjøre.. Vil da heller ta ett bittelite stykke som jeg spiser opp...

[lise85]

Opprinnelig lagt inn av Lisbeth, her.

Jeg føler meg nesten fyllesjuk etter en dag med høykarbo (men da spiser jeg mye mer enn bare et lite kakestykke ), og derfor velger jeg som regel å stå over.. Har jeg først spist noe høykarbo blir det som regel til at jeg propper i meg..

Men det virker ikke som det blir noe problem for deg

Det skjønner jeg godt.. men jeg håper hvertfall at det skal gå greit Positivt overrasket til nå hvertfall

[lise85]

Opprinnelig lagt inn av tora trollmor, her.

Kos deg på barnebursdag å start på med godt mot etterpå igjen.

Tusen takk for det
Det skal jeg gjøre!

[Trulte67]

Egentlig er dette en ganske underholdende tråd, for i virkeligheten så tror jeg vi er høflige alle sammen, men i slike diskusjoner så blir alt på en måte satt på spissen.
Det verste er jo når man møter eldre (vanligvis) som maser og maser om at man må spise mere --- og mere --- og mere....

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Trulte67, her.

Egentlig er dette en ganske underholdende tråd, for i virkeligheten så tror jeg vi er høflige alle sammen, men i slike diskusjoner så blir alt på en måte satt på spissen.
Det verste er jo når man møter eldre (vanligvis) som maser og maser om at man må spise mere --- og mere --- og mere....

Noen ganger er det en fordel å ha en svigermor som ikke ser noe særlig!

Ellers begynner svigerfamilien å bli vant til at jeg ikke spiser kaker til hverdags og at jeg overhodet ikke drikker brus, men de synes sikkert jeg er litt sær fremdeles. *hehe*

[lise85]

Hehe kanskje det er kjekt ja, med svigerforeldre (i mitt tilfelle bestemor) som ikke ser så godt... Men jeg har en liten familie (mamma, tante m sin familie og bestemor, og alle de ser veldig bra...

Ellers kan nok eldre være et problem i den forstand at de ofte maser om at vi skal spise mer og forskyne oss masse ja.. Blir nesten litt fornærmet hvis vi ikke spiser noe særlig...

[Nerthus]

Bare en liten kommentar: Jeg forstår situasjonen med brukeren din - som du vet hvor mye det betyr for - og smake på og skryte av. Jeg hadde nok gjort det samme.

I de fleste andre situasjoner - må jeg faktisk være så egoistisk å si - at jeg lar heller VÆRE å spise kake og dermed tar mer hensyn til meg selv - enn å ta hensyn til noens sårede følelser over at jeg ikke spiser karbomat!
Ærlig talt - det var en av ganske mange grunner til at jeg havnet i tjukk-kategorien i første omgang - ved å ikke klare å si nei fordi andre insisterte...

Nå har jeg rukket å fortelle alle om det da - så det blir litt annerledes - det blir nok lettere for deg også når du har holdt på en stund
(for min del handler det om å føle at jeg har kontroll på og bestemmer over mitt eget liv... jeg prøver å gi av meg selv på andre måter enn å alltid takke ja til ting jeg ikke kan spise - om dere skjønner?)

[KarMa40]

Jeg har med meg en mann med omfattende mat-intoleranse i familieselskaper (Jeg har mye familie og han har ikke). så vi bytter på å være bad cop og forklare at nei det går nok ikke å spise spekematen selv om dere har tatt dere bryet med å kjøpe noe veldig godt og ordentlig, noen har nemlig knekket flatbrød over fatet og ja det er nok til å bli dårlig av.

Jeg vil helst komme tidlig i selskap, bryte inn på kjøkkenet og forsyne min kjære, mens han står et sted og rødmer og prøver å avlede oppmerksomheten. Jeg venter ikke på tur når det er koldtbord.

Så er det som madagascar-pingvinene: smil og vink, gutter, smil og vink.

Samtidig har vi jo en veldig spesifikk interesse i hvordan maten er laget og hva som er i og det er også en interesse som kommer godt med.