Kalorier

[nilmor]

Opprinnelig lagt inn av babydoll, her.

Når du sier du legger deg 1000 kcal under din BMR, da regner du du fra den BMR du har medregnet aktivitet? for når jeg regna ut med kalkulatoren sto det at min BMR ligger på rundt 1600 kcal. Når jeg da trekker fra 1000 kcal er jeg jo på sultekur. hoho

Ja helt klart, du må regne med din aktivitet, i tillegg bør du som kvinne ikke noe særlig under 500 kcal relatert til din BMR.

[knh]

Fordelingen av næringsstoffene er veldig viktig! For dette som er med på å styre hva kroppen vil gjøre med den energien som kommer inn. Er vel dette Greddy mener med det siste innlegget ?

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av nilmor, her.

Ja helt klart, du må regne med din aktivitet, i tillegg bør du som kvinne ikke noe særlig under 500 kcal relatert til din BMR.

Særlig under 500 kcal? Hallo!

[Fredrikke07]

Opprinnelig lagt inn av nilmor, her.

Ja helt klart, du må regne med din aktivitet, i tillegg bør du som kvinne ikke noe særlig under 500 kcal relatert til din BMR.

!

Jeg mener man ikke bør ligge noe særlig mer enn 500 kcal under sin bmr, kan fint fungere å gå ned i vekt ved å ligge litt over det også. Har ihvertfall funket for meg. Ved å innta under 1000 kcal vil ikke organene engang få nok til å "holdes friske"!

[Greddy]

1kcal for 1kg vann 1 grad kelvin opp for vann. Kroppen våres inneholder fra rundt 70% vann (husker ikke helt). Har man 60kg vann og går 0.5 grad opp, da bruker man allerede 30 kcal bare på varme. 1kcal = 4.2 k joule = 4.2k Ws. 30kcal = 126k Ws

Ta 126k WS dividert med 3600 sek = 35 w effekt tilført enhver sekund.

35w multiplisert med 86400 sekunder i døgnet = 3,024,000 = 3.024MWs i døgnet.
(24 timer*3600 sekunder = 86400)
omgjort til kcal = 720 kcal i døgnet ekstra!
Der forsvant energien for de som lurer på termodynamikkens lov. "energi kan verken skapes eller forsvinne"

[Greddy]

Opprinnelig lagt inn av knh, her.

Fordelingen av næringsstoffene er veldig viktig! For dette som er med på å styre hva kroppen vil gjøre med den energien som kommer inn. Er vel dette Greddy mener med det siste innlegget ?

Det er helt riktig.

[ada-emilie]

Ligger man på 1200 kcal og oppover som kvinne skal ikke det gå utover forbrenningen.
Om man sulter på dette tallet, fordi man er veldig aktiv, er det for lavt.

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Greddy, her.

Jeg tror du hoppet over disse to setningene, når du leste innlegget mitt.

kcal ut og inn er det eneste som gjelder når det gjelder vektnedgang. Hva kroppen vil gjøre med energien du inntar, er styrt hormonelt i kroppen. Kosthold har stor rolle når det kommer til hormoner.

Nei, jeg leste dette også - men du sier ingenting om de forskjellige makronæringsstoffene her... du bare nevner hva kroppen gjør med ENERGIEN du inntar


I tillegg sier du

Sitat:

så er det til syvende sist kcal inn og ut. samme hvor energien kommer fra.

her bekrefter du egentlig det jeg forsto det som i starten - nemlig at det er "samme hvor energien kommer fra." Du sier ingenting om at riktig fordeling av næringsstoffer er viktig noe sted... du mener at uansett hva man har i seg er det kcal inn og ut som avgjør.

Men det er jo greit at knh oppklarte hva du EGENTLIG mente

Når det gjelder kaloriteorien - med utgangspunkt i at man holder vekten med et energiinntak lik energiforbruket, og hvis man ønsker å gå ned må inntaket reduseres:
Hvis dette er korrekt, må kroppen i stor grad fungere som en enkel forbrenningsovn eller kalorimeter, som behandler en kalori som en kalori uansett om den kommer fra karbo, proteiner eller fett. En slik forståelse er blitt kritisert fordi både forskning og tallrike kliniske eksempler har demonstrert at "kaloriteorien" ikke gir et godt bilde på hva som egentlig skjer i kroppen.

Kroppen består av ulike organsystemer i et svært komplekst samspill. Dermed er det mange forhold som som bestemmer hvordan matens energigivende næringsstoffer omsettes. Det viktigste er hvordan kostholdets mengde og andel av karbo, protein og fett påvirker blodsukkernivået og dermed balansen mellom ulike hormoner og enzymer, og hvilken effekt dette har på ulike stoffskifteprosesser, vektregulering og kroppssammensetning... i tillegg vet vi feks at riktig fordeling av makronæringsstoffene kan man påvirke nivået av en rekke hormoner og enzymer i kroppen, slik at man for eksempel slår AV fettlagring og PÅ fettforbrenning (Det er her lavkarbo kommer inn i bildet )

Så det jeg prater om med å bruke protein for å finne et utgangspunkt for mengde næring inn er for å prøve å komme med forslag til de som ikke går ned i vekt uten å telle og måle alt (megselv inkludert) - IKKE fordi jeg mener alle går ned om de spiser feks 1200 kcal - dette vet jeg nemlig ikke stemmer - forumet er fullt at "unntak fra regelen" i kaloriteorien
Feks gikk jeg ikke ned et gram på pulverkur daglig i 2 uker (800 kcal pr dag). Legen min påsto jeg hadde "glemt" ting jeg hadde spist... makan til frekkhet, jeg er voksen nok til å ikke lyve verken for meg selv eller for andre... men sånt blir man ofte møtt med fra andre. Jeg synes det er svært unødvendig med skjulte anklager overfor andre om at de ikke snakker sant når de forteller hvor mye de har spist og ikke gått ned... slikt tyr man bare til når man ikke har nok kunnskap og empati - og ikke minst ydmykhet til å innrømme at man ikke vet og kan alt her i verden

'Dette siste for å få ut frustrasjon fra tiden på "lavkalori-dietter" a la Grete Roede Til og med min GR kursholder hintet om at jeg "jukset" når jeg la på meg 2 kilo etter 8 uker VELDIG STRIKT kurs fra min side...

Så min påstand er at en kalori er slett ikke bare en kalori

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Ligger man på 1200 kcal og oppover som kvinne skal ikke det gå utover forbrenningen.
Om man sulter på dette tallet, fordi man er veldig aktiv, er det for lavt.

Dette tror jeg faktisk du har for lite kunnskap til å si noe om Ada-Emilie... Selv om dette gjelder DEG og din kropp, bør du være veldig forsiktig med slike bastante påstander som at 1200 kcal for kvinner GENERELT ikke reduserer forbrenningen...Snakk heller utifra egen erfaring og din kropp - det er håpløst å overføre personlige erfaringer til generelle regler som gjelder for alle

[Charlott]

Applaus til Nerthus!

[nilmor]

Opprinnelig lagt inn av nilmor, her.

Er man tom for karbohydrater vil kroppen nyttegjøre seg av energien den kan hente fra fett. Om dette skjer automatisk fra fettlagrene i kroppen eller om den nyttiggjør seg av fettet man inntar i form av næring, er jeg usikker på....

Fant dette stykket som kan gjøre oss litt klokere om fettets oppgave og betydning.

Fettfri melk, fettfri pølse, idrettsutøvere spiser for lite fett, pass på fettet... Puh! Det er ikke så lett å vite hva som er det sist gjeldende. Bør vi unngå fett eller trenger vi det? Hva slags fett skal vi i så fall ha? Og hvor mye? Og ikke minst - hvordan blir vi kvitt det vi har for mye?
Først av alt: Hva er fett? Fett er en fellesbetegnelse på flere stoffer. Det vi i dagligtale kaller fett er en kjemisk forbindelse mellom glyserol og fettsyrer, kalt triglyserid (eller triasylglyserol). Mesteparten av fettet i maten er i denne formen. Det er også hovedlagringsformen for fett i kroppen vår, slik at fettcellene våre er fulle av triglyserider. Andre fettstoffer er kolesterol og fosfolipider.

Mettet og umettet
Det er to hovedtyper av fettsyrer: mettede og umettede. De siste deles igjen inn i enumettede og flerumettede. Denne inndelingen har med deres kjemiske oppbygging å gjøre.
Fettsyrene er lange kjeder av for det meste karbon- og hydrogenatomer. En mettet fettsyre har det maksimale mulige antall med hydrogenatomer knyttet til hvert karbonatom. Derfor kalles den mettet med hydrogenatomer.
Noen fettsyrer mangler et eller flere par hydrogenatomer inni molekylet. Disse kalles derfor en- eller flerumettede fettsyrer. Alt fett inneholder både mettede og umettede fettsyrer, men det kalles mettet når det er mest av mettede fettsyrer og umettet når det er mest av umettede fettsyrer.
Generelt vil fettet være mer flytende jo mer umettede fettsyrer det inneholder. Mettet fett finner vi f.eks. i harde margariner, smør, fløte, helmelk, ost, kjøtt, flesk, eggeplommer, kokos, kakao og sjokolade.
fastfood
Umettet fett finner vi først og fremst i mat fra planteriket, samt i sjømat. Eksempler er kornprodukter, vegetabilske oljer, avocado, tran, feit fisk og fiskelever. Umettet fett bør utgjøre hoveddelen av fett i kosten, og totalt anbefales det at rundt 25-30% av daglig energiinntak dekkes av fett.

Fettets funksjon
Fettet i kosten har mange viktige funksjoner. For det første gir det oss konsentrert energi til bruk i energiomsetningen vår. Mens fett har rundt 9 kcal (39 kJ) per gram, inneholder karbohydrater og protein bare rundt 4 kcal (17 kJ) per gram.
Fettet lagres i fettvevet i underhuden og rundt indre organer. Det er en effektiv lagringsform på grunn av den høye energitettheten og fordi det lagres med lite vann. Skulle vi lagret all energi som glykogen, ville vi vært mye tyngre.

Når brukes lageret?
Under fysisk aktivitet bruker vi av glykogen- og fettlagrene for å skaffe energi til arbeidet. Hvor mye som brukes av hver, avhenger av intensiteten og varigheten på aktiviteten, samt treningstilstanden vår. Jo lavere arbeidsintensiteten er, jo større andel av energibehovet dekkes fra fettlagrene.
Legg merke til at vi snakker om andel. Det er en myte at trening på lav belastning gjør at du forbrenner mer fett enn trening på høyere intensitet. Ved lav intensitet dekkes en større andel av det totale energibehovet fra fett, men det totale antall kalorier er ikke nødvendigvis høyt.
Ved høyere intensitet kan fettandelen være lavere, men det totale antall kalorier fra fett er likevel større fordi en større total mengde kalorier forbrukes. Man vil dessuten fortsette å forbrenne mer fett også etter at økten er over. Totalt forbrenner man dermed mer fett ved høyere intensitet enn ved lavere intensitet av samme varighet.
Vil man gå ned i vekt bør man forbrenne mest mulig kalorier. Imidlertid kan trening på høyere intensitet øke risikoen for skader særlig for overvektige personer. Det kan også være vanskeligere å motivere seg for slik trening. Det kan derfor være lurt å heller trene på lavere intensitet og evt. lengre varighet i en slik situasjon.
Har du hørt det er sagt at man må trene lengre enn 20 min før man begynner å tære på fettet? Dette er også en myte. Med mindre vi trener på veldig høy intensitet, vil fettforbrenningen starte umiddelbart. Imidlertid vil andelen av fett øke jo lengre økten varer. Utholdenhetstrening bedrer evnen til å forbrenne fett og evnen til å lagre fett inni muskelcellene. Dermed blir fettet lettere tilgjengelig for muskelarbeid, særlig ved oppstart.

Hvor mye trenger vi?
Selv om en idrettsutøver har en høy energiomsetning er det ikke noe vitenskapelig grunnlag for å si at en som trener mye trenger en større andel av fett i kosten enn utrente. Totalt bør ikke mer enn rundt 30% av det totale daglige energiinntaket komme fra fett.
Noen studier tyder på at en fettrik diett kan øke evnen til å forbrenne fett, noe som kan spare glykogenlagrene under aktivitet. Imidlertid er ulempene ved en fettrik diett helt klart større enn fordelene, særlig pga de uheldige langtidsvirkningene som økt risiko for hjerte- og karsykdommer og visse kreftformer. Det er også usikkert om man kan klare å trene på høy intensitet ved en slik diett.
Det er heller ikke gode argumenter for fettloading før konkurranser med det mål å øke tilgjengeligheten av fett i blodet. Tvert i mot kan man skaffe seg problemer fordi fettet tar lengre tid å fordøye. Det er også svært viktig at det ikke går på bekostning av oppfylling av karbohydratlagrene. Imidlertid er noen idrettsutøvere alt for redde for fett.
Som med så mange andre ting, er den gyldne middelvei et bra alternativ. Mindre enn 10-15% av daglige kalorier fra fett kan føre til langvarige helsekonsekvenser som nedsatt mengde av HDL-kolesterol (det gode kolesterolet) og redusert mengde med kjønnshormoner i kvinner.

Fett bærer vitaminer
I tillegg til sin rolle i energiomsetningen, har fettet også andre funksjoner. Fettvevet er viktig som beskyttelse for de indre organene, og underhudsfettet er viktig som isolasjon mot varmetap.
Fettet i kosten tilfører oss også essensielle fettsyrer som er fettsyrer som vi ikke kan produsere selv i kroppen, samt at det er bærer av de fettløselige vitaminene A, D, E og K, og fremmer opptak av disse fra tarmen vår. En fettfri kost kan over tid gi mangel på disse vitaminene. Også mange smaksstoffer er fettløselige, slik at fettet bidrar til å gi maten smak.
For både trente og utrente bør mesteparten av fettet i kosten være av den umettede typen. Et høyt totalt inntak av fett, og særlig av mettet fett, er en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer (HK-sykdommer) og visse kreftformer. Ikke mer enn 10% av det daglige energiinntaket bør komme fra mettet fett. Forholdet mellom umettet og mettet fett i kosten bør dermed være 2 til 1.
En rapport fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet viser at mange nordmenn fremdeles inntar for mye (mettet) fett. Det totale fettinntaket har gått ned fra 40% i 1975 til 34% i dag, og samtidig med dette har forekomsten av HK-sykdommer gått ned. Men denne kurven har flatet ut, og fremdeles er inntaket av mettet fett, sukker og salt for høyt, mens inntaket av stivelsesrike matvarer og kostfiber er for lavt.
I middelhavslandene er forkomsten av HK-sykdommer veldig lav selv om dietten deres har relativt høyt fettinnhold. Dette er fordi de spiser mye olivenolje som er rik på enumettede fettsyrer som beskytter mot disse sykdommene.
Også eskimoene har lav forekomst av HK-sykdommer til tross for mye fett i kosten. Det skyldes at de spiser mye fisk og marine dyr som inneholder omega 3-fettsyrer. Dette er flerumettede fettsyrer som beskytter mot åreforkalkning, blodpropp og høyt blodtrykk. Disse fettsyrene finnes særlig i feit fisk som laks, sild, sardiner og makrell, samt i tran og soyabønner.

Bra og dårlig kolesterol
Høyt inntak av kolesterol øker også risikoen for HK-sykdommer. Kolesterol inngår i alle cellemembraner, og det er utgangspunkt for dannelse av vitamin D og flere hormoner, bl.a. kjønnshormonene. Bare mat av dyreopphav inneholder kolesterol, f.eks. eggeplommer, lever, kjøtt og meieriprodukter laget av helmelk. Kroppen kan selv produsere alt kolesterolet den trenger, og det daglige inntaket i kosten bør ikke overstige 300 mg.
Kolesterolet transporteres i blodet i store molekyler av fett og protein kalt lipoproteiner. Lipoproteinene har ulike navn avhengig av sammensetningen. En persons kolesteroltall refererer til den totale mengden av kolesterol i blodet, men det har vist seg at det er av stor betydning hvilken type lipoprotein kolesterolet befinner seg i.
Inntak av umettet fett vil øke andelen av den gode typen (HDL). Denne typen beskytter mot HK-sykdommer. Høyt inntak av mettet fett vil øke andelen av den farlige typen (LDL). Denne typen øker risikoen for fettavleiringer i arteriene, noe som i sin tur kan øke risikoen for hjerteinfarkt.
Også såkalte transfettsyrer øker LDL-kolesterolet. De finnes i industrifremstilt mat som inneholder smult og harde margariner. Transfett dannes som et biprodukt ved hydrogenering (herding) av fett fra marine og vegetabilske oljer. Fysisk aktivitet har vist seg å øke andelen av den gode lipoproteintypen.
Inntak av fett kan altså både være en risikofaktor og en beskyttelsesfaktor for HK-sykdommer, avhengig av hvilken type fett det dreier seg om. Inntak av mettet fett, transfett og kolesterol bør begrenses, mens inntak av umettet fett kan beskytte mot disse sykdommene.

Fett kan bli flesk
Et høyt inntak av fett kan også lede til overvekt og fedme. Dette er i ferd med å utvikle seg til et stort problem i dagens samfunn. Den teknologiske utviklingen med redusert fysisk aktivitet i dagliglivet har mye av skylden for dette. Følgene er igjen en høy forkomst av livstilssykdommer som HK-sykdommer, diabetes osv.
Dersom du trenger å gå ned i vekt, er det lurt å ta dette over tid for å få en varig vektnedgang. En negativ energibalanse kan oppnås ved å øke energiomsetningen gjennom fysisk aktivitet og samtidig redusere energiinntaket noe. Tenk fysisk aktivitet hele tiden, f.eks. ta trappa i stedet for heisen eller rulletrappa, velg sykkelen i stedet for bilen osv. Ta små aktive valg hele tiden, slik at det etterhvert blir en naturlig livsform. Finn din type trening. Husk at all aktivitet øker forbrenningen.
Når det gjelder energiinntaket, må du sørge for å få i deg de næringsstoffene du trenger, men prøv å redusere porsjonene og inntaket av fett. Igjen kan små forandringer gjøre susen. Vær forsiktig med salatdressinger, smør, majones, potetløv, stekt mat og feite kaker. Velg lette eller fettfrie alternativer når det gjelder matvarer som melk, yoghurt, kjøtt, ost, osv., men husk at merking av et produkt som lettprodukt bare betyr at det har redusert fettinnhold i forhold til den opprinnelige matvaren.

Fremdeles forvirret?
Vel, ikke alt er sort-hvitt her i livet. Slik er det også med fettinntaket i kosten. Fett er en viktig bestanddel av den daglige kosten vår. Det gir energi og bidrar til at vi får dekket behovet for essensielle fettsyrer og fettløselige vitaminer. Umettede fettsyrer er vist å beskytte mot hjerte- og karsykdommer, og fettvevet gir beskyttelse mot både støt og varmetap. Mesteparten av fettet i kosten bør være umettet, noe vi finner først og fremst i mat fra planteriket, samt i sjømat, men vi trenger også noe mettet fett.
For høyt fettinntak kan imidlertid gi overvekt og økt risiko for flere livsstilssykdommer. Dersom vi holder oss fysisk aktive vil det være en ekstra beskyttelse mot disse sykdommene, siden fysisk aktivitet bedrer fettprofilen i blodet vårt, hjelper oss til å holde vekten nede, beskytter mot utvikling av diabetes, samt har en mengde andre positive effekter. God ernæring og fysisk aktivitet er et uslåelig par!

http://loplabbet.no/fettet

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Og PSMF er vi ikke så happy over her på lavkarbo..

mener du at når jeg sier jeg vil ha mat som er lavkarbo og lav fett så er jeg ikke likt her inne??

Opprinnelig lagt inn av Livsglede, her.

Lavkarb og lavfett lar seg kombinere, men da heter det ikke LCHF men PSMF - protein sparende modifisert faste, men det er en diett. LCHF er en livsstil.

hmm men jeg kan jo ha det som en livsstil allikevel da

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Det var ikke det jeg skrev. Vi diskuterer årsaker til vektstans, ikke allergi-reaksjoner.

oki

[nilmor]

Opprinnelig lagt inn av Titti76, her.

mener du at når jeg sier jeg vil ha mat som er lavkarbo og lav fett så er jeg ikke likt her inne??

Alle har rett til å velge ut fra egen kropp og overbevisning. Alt som kan bringe "nytt lys" og hjelpe til å gjøre riktig valg er det bare en fordel å få diskutert frem.

Jeg heier på deg Titti76 uansett hvilken vei du velger

Opprinnelig lagt inn av Rianna, her.

Og du mente det jeg spiste ville være for lite??? Dette du skriver her er jo mindre enn det!

Men er absolutt ikke lett å finne ut av hvor mye, og hva en skal spise.

nei i dag har jeg spist lite,helt enig.
men dette er ikke vanlig asså hehe.
nei det er ikke lett i heletatt,jeg synes det er kjempe vanskelig.

Opprinnelig lagt inn av nilmor, her.

Alle har rett til å velge ut fra egen kropp og overbevisning. Alt som kan bringe "nytt lys" og hjelpe til å gjøre riktig valg er det bare en fordel å få diskutert frem.

Jeg heier på deg Titti76 uansett hvilken vei du velger

takk
jeg dømmer ingen og vil heller ikke bli dømt.
hver mot andre som du vil at andre skal være mot deg.

[Aline]

Jeg tror uansett at sålenge mang skriver inn hva man spiser på diett.no eller lignende, så vet man iallefall hvor mye/lite man spiser. Jeg merker ofte at jeg tror jeg spiser en hvis mengde karb/prot/fett, men det stemmer ikke alltid med virkeligheten

Problemet med uttrykket lavfett er at vi da tenker minst mulig fett. Og det er jo ikke bra Men å passe på at vi ikke spiser for mye, og følge med på inntaket er helt ok. Dog synes jeg kanskje at 30% fett som løplabbet foreslår er litt lite...
Men mener de 30% i gram eller kcal?

Anywho, om du vil være restriktiv på karbo, så må du fylle opp kcalorikvoten med noe, og da er protein og fett svaret. For mye protein er heller ikke bra, så da må det jo bli litt fett

Så velkommen er du, vi er bare litt vare på hva som anbefales her inne.

[nilmor]

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Anywho, om du vil være restriktiv på karbo, så må du fylle opp kcalorikvoten med noe, og da er protein og fett svaret. For mye protein er heller ikke bra, så da må det jo bli litt fett

Så velkommen er du, vi er bare litt vare på hva som anbefales her inne.

Ytringer om personlige valg om kostholdsretning kan jo ikke kvalifisere til at man ikke kan delta i forumet?
Da bør man kanskje henvise til ett regelverk for medlemmene om hva det kan gis uttrykk for..

Selv om jeg personlig er lavkarbofantast, er jeg veldig åpen for innlegg som er opplysende. Dette gjelder selv om opplysningene kan være kritiske til filosofien rundt LCHF

[Aline]

Opprinnelig lagt inn av nilmor

Ytringer om personlige valg om kostholdsretning kan jo ikke kvalifisere til at man ikke kan delta i forumet?
Da bør man kanskje henvise til ett regelverk for medlemmene om hva det kan gis uttrykk for..

Selv om jeg personlig er lavkarbofantast, er jeg veldig åpen for innlegg som er opplysende. Dette gjelder selv om opplysningene kan være kritiske til filosofien rundt LCHF

Jeg siktet til denne:

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Og PSMF er vi ikke så happy over her på lavkarbo..

Og denne:

Opprinnelig lagt inn av titti76

mener du at når jeg sier jeg vil ha mat som er lavkarbo og lav fett så er jeg ikke likt her inne??

[ada-emilie]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Dette tror jeg faktisk du har for lite kunnskap til å si noe om Ada-Emilie... Selv om dette gjelder DEG og din kropp, bør du være veldig forsiktig med slike bastante påstander som at 1200 kcal for kvinner GENERELT ikke reduserer forbrenningen...Snakk heller utifra egen erfaring og din kropp - det er håpløst å overføre personlige erfaringer til generelle regler som gjelder for alle

Personlige erfaringer? Du kan ikke vite på hvilket grunnlag jeg skriver kan du vel? Men forkast det om du vil. Det er opp til deg. Jeg sier hva jeg tror og selvsagt kan man ikke følge et tall slavisk. Alle er forskjellige.

[Greddy]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

*Snipp*

Så min påstand er at en kalori er slett ikke bare en kalori

Offa meg, vi går rundt grøten.

La meg dra frem tegningen som jeg lagde tidligere:


Enkel modellering av hvordan vi bruker næringstoffene, ifølge lavkarbo/diverse wiki artikler.

Spiser man kun karbohydrater, så vil insulinet være tilstede, glukagon er fraværende og fett/protein forbrenningen er stoppet. Karbohydrattanken må tømmes slik at insulin går mot 0 og glukagon går mot 1. Da åpner fettanken og proteintanken opp og bruker energien der.

Lavkalori:
De som går lavkalori med lite fett og mye karbohydrater må brenne av karbohydratene først. før de kan begynne å brenne av fett og proteiner. Noe som de gjør. Men dette gjør de over lang tid. Lavkaloriere må hele tiden passe på å begrense kcal og klokka, for å kunne brenne fett etterpå.
Dvs, de fyller opp tankene med litt av hvert. og begynner å brenne av fett, først etter karbohydratenelageret er så lavt at kroppen begynner lage det selv ved hjelp av proteiner og fett. De går stadig av og på på fettforbrenning. Mye tid går tapt bare på brenne karbohydrater, og det er nesten som å kjøre fra Oslo til Trondheim med håndbremsa på store deler av turen. Denne turen er som regel smertefullt og består av frustrasjon og smerte, eller rus og smerte for de som får kick av kontroll

Lavkarbo:
Vi lavkarbere, som senker inntaket av karbohydrater tømmer karbohydrattanken, fort og holder nivået nede heletiden. Tilstedeværelse av insulin er vekke. Glukagon, hormonet som river løs på fettet og proteiner er tilstedet og åpner tankene for fett og proteiner 24/7. Vi sløser ikke tid med å fylle (i intevaller) karbotanken med energi, og stopper dermed ikke fettforbrenningen 5 ganger i døgnet (som lavkaloriene gjør). Vi reiser fra Oslo til Trondheim mye fortere enn lavkalorierene. Tilfører vi mer energi i protein og fett tankene enn hva ventilene[glukagon] kan slippe gjennom vil vi få stillstand mtp vekttap, men det betyr ikke at vi går opp i vekt, hvis vi spiser for mye. Vi må nemlig ha insulinet for å kunne stenge av glukagonet slik at fett og protein nivået øker. Spiser vi for mye så vil kroppen konsumere maten først før man konsumere lageret våres. Hvor mye er "for mye" vet vi desverre ikke, og hvor mye er vår daglige energiforbruk vet vi heller ikke, alt er bare kvalifisert gjetting. Vi må bare stole og håpe at kroppen gjør denne regningen for oss.

Høykarbere og trening:
hvordan unngår man å legge på seg, hvis man spiser høykarbo?
For å kunne legge på seg, må insulin være tilstede. Høykarbere spiser og fyller karbotanken. Spiser man for mye vil resten av karbohydratene overført til fetttanken. Hvis man trener regelmessig så vil man unngå dette siden man tømmer dette regelmeesig og unngår at glykogenlageret går i metning. Er man ektra aktiv kan man brenne av fettet også.

Lavkarbere og trening:
For oss lavkarbere, så er innholdet i karbotanken så lav, at vi brenner på fett, konstant. Hvis vi ikke trener, så gjør det ikke noe for oss, fordi insulin er ikke tilstede for karbohydrater. Men glukagon er der og sørger for at innholdet i fetttanken er lav. Spiser vi for mye fett, så vil kroppen si stopp, du kan ikke spise. Spiser man for mye av karbohydrater så overføres karboene til fettanken, og kroppen spør etter en ny porsjon. pga næring er ikke tilgjengelig for cellene i kroppen (for høykarbere vel og merke).

Fra skeptikere: hvor går energien hen, hvis man spiser for mye fett? Hvorfor lagrer ikke kroppen fett, hvis man spiser for mye fett? Som nevnt tidligere, kroppen kan ikke lagre fett hvis tilstedeværelse av insulin er vekke. Det første synlige symptomet for diabetikere er nemlig vektap.
Skeptikerene vil dra fram termodynamikkens lov:

energi(t) = energi ut(t) - energi inn(t)

Og at energi kan verken skapes eller forsvinne.

Termodynakkens lov gjelder i alle tilfeller. Men hvor forsvinner energien hen? hvis man har større inntak og samme forbruk som før, men allikevel er det slik at energien fortsatt minker? Hvor er logikken? Her går regningen og matematikken på kryss og tvers.

Det missing link i alle samtlige ernæringsdiskusjoner på TV:

Energi = masse(t)*Cp*Temperatur(t)
hvor Cp, er spesifikk varmekapasitet for en gitt type stoff som vann, fett etc.

Uten insulin, kan ikke massen økes. Hva kan økes eller minkes? Temperatur!

En kalori er fortsatt en kalori. Hva kroppen velger å gjør med energien er avhengig av "ventilene" (les hormoner) i kroppen.

Kortsagt:
Lavkalori og lavkarbo funker mtp vektap, hvordan disse metodene funker er noe helt annet. Og ikke minst å holde på vekten!
Den ene måten hvor man er miserabel og ser på dette som en kur og kan ikke vente lenge nok til å gå tilbake til gamle synder med å øke kcal og fallet dermed tilbake til utgangspunktet.
Den andre måten hvor man ikke begrense så mye på kcal, spiser seg god og mett, men begrenser seg på KH, kan fortsatt spise dette ut livet etter at vekttap målet er nådd, siden man ikke føler miserabel og energiløs på dette kostholdet. Til og med studiene viser at 97%? av de som har gått ned i vekt og går tilbake til gamle synder vil gå opp i vekt + litt til.

[Kari Marita]

Lavkarbo og lavkalori trenger ikke være det samme som psmf. En rekner jo bare på kaloriene for å følge med på inntaket. En får jo i seg både fett, proteiner, og så mye karber man ønsker. Ligger man omkring 1500-1800 kcal daglig er det ikke psmf kur. Men en kaloriredusert og lavkarbo kur/kosthold. F.eks Fedon Lindberg er jo et kosthold en fint kan leve etter.

[ada-emilie]

Opprinnelig lagt inn av Titti76, her.

takk
jeg dømmer ingen og vil heller ikke bli dømt.
hver mot andre som du vil at andre skal være mot deg.

Ingen dømmer deg, det er bare at noen opplever lavkalori og høyproteindietter for tabu å snakke om. Ikke bry deg om det. ikke alle er så modige som deg. Det skal være rom for å ha alt med i betraktningene vi gjør oss når det gjelder kosthold, mener jeg. Jeg kommer ikke til å la noen sette munnbind på meg ihvertfall.

[Aline]

Bra innlegg, Greddy!