Artikkel om "fedmegenet"

[scartz]

http://www.side2.no/helse/article2471677.ece
¨Her er atter en artikkel om fedme og helse. Noen tanker om artikkelen? Evt noen som har erfaring/mer info om dette "fedmegenet"?

[Areola]

Ja, det kan jeg tro på. Enten genetisk eller psykologisk.
Jeg mangler et eller annet som gjør at hjernen sier at jeg er mett og at det er bra for meg å spise.
Jeg har heller aldri hatt "smaken" på "sunne" ting. Hadde jeg kunne spist akkurat som jeg ville uten at det gikk inn på vekt og hud og energi og alt annet lavkarbo har hjulpet meg med, så ville jeg spist kjeks til frokost, godmorgen yoghurt eller hvit baguett til lunsj, taco med tortillachips og lomper annenhver dag og småspist godteri hele dagen. Hver dag.

[Photobscura]

Men har de isolert dette genet, sånn at de kan påvise at det finnes?
Jeg tror absolutt på disponering for overvekt, men et fedmegen? Hmmm

Vi har jo tilgang på mat som er fryktelig dårlig for oss, som er sukker- og stivelsesrikt. Det er jo det som er hovedsynderen, om det ikke hadde eksisktert, så kan det være godt mulig at problemet heller ikke hadde det. Merker jo selv godt hvordan sånn type mat forstyrrer sultfølelsen min totalt. Men når jeg spiser lavkarbo så kommer de tilbake igjen.

Det som er skummelt er at man utvikler alle fettceller man senere har mens man er ung, og de forsvinner ikke (med mindre man fettsuger), de tømmes når man går ned i vekt. Det er jo også derfor kroppen vil streve tilbake til sin vante form, og vi får det vi kaller for platåer. Det er derfor jeg synes det er så utrolig viktig å ikke eksponere unger for alt for mye høykarbomat og godterier.

[energibunten]

tja, jeg er skeptisk til dette genstyret. Ikke at vi ikke har genetiske predisposisjoner, men tanken bak er rett og slett å kunne patentere en fedmemedisin slik at vi kan spise som vi er vant til.
tanken på at man er født med en "lidelse" er heller ikke det vi egentlig trenger. Vi har fått det livet vi har fått og oppgaven er å gjøre det beste ut av det vi har. Ingen er jo perfekte, vi kan bare bli littegrann bedre mennesker.

Det vi trenger er heller medmennesker på dette forumet enn en resept...

[scartz]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Men har de isolert dette genet, sånn at de kan påvise at det finnes?
Jeg tror absolutt på disponering for overvekt, men et fedmegen? Hmmm

Jeg leste en liten artikkel om dette "fedmegenet" i illustrert vitenskap for noen år tilbake, litt merr betryggende å troverdig enn fra et sladderblad. Men har hørt at det kan stå mye rart/tull i dette bladet også..

Og ja, litt skummelt å plutselig skylde på fedmegenet, og påstå at man ikke gjør noooen ting galt med kostholdet liksom. Er lett å klamre seg til alle andre forklaringer enn at det er du selv som ikke har kontroll.. (må jo selvfølgelig nevne at i noen tilfeller er det jo tilfellet at det ikke er kosthold, men andre ting som medisin og sykdom osv.)

[energibunten]

Enig
Men gener aktiveres også av mat... så da er det jo bare å spørre om hva som kom først, høna eller egget ;-)

[Kanonada]

Jeg er skeptisk til tanken på å finne lette årsaker og dermed lettvinte løsninger på det økende fedmeproblemet. Her fins ingen mirakelkur, og de fleste overvektige har fått sitt vektproblem av feil og for mye mat,enkelt og greit.
Mulig mange av oss er disponert for det ved feks manglende evne til å føle sult, og at kroppen krever mer mat enn den kan bruke. Løsningen er i mine øyne å starte med ungene våre og sørge for at de utvikler et sunt forhold til mat(lettere sagt enn gjort).
Jeg mener ikke at lavkarbo er veien å gå i framtiden(for flertallet og normalvektige),men vi må litt tilbake til den "gamle skolen". Vi må tilbake til de tider da halvfabrikata og kjøpepizza ikke var en del av hverdagskosten. Jeg tror IKKE at den gjengse mann i gata bør leve på dietter der man spiser så store mengder fett som vi gjør på ketolyse. Ei helle tror jeg man bør la sukker og andre raffinerte karbohydrater være en del av det vi daglig spiser på et slikt nivå som det er for alt for mange idag.
Jeg er nok av den gamle skolen, der det til syvende og sist er kalorier inn kontra ut som er det viktigste,men selvfølgelig er sammensetningen av kosten viktig. Vi må lære oss at fett ikke er det farligste,men at det er raske karbohydrater som for mange er det som fører til overvekt og tihørende livsstilssykdomer -ikke bare overvektige forøvrig,mange slanke usunne mennesker i dette landet også!
Jeg tror ikke at hovedproblemet er frukt, brød og poteter, de fleste vil kunne holde normal vekt selv om de spiser denne typen mat til hovedmåltidene sine og dermed også ha en sunn kropp både innvendig og utvendig. Vi må litt tilbake til husmannskosten samtidig som vi sørger for å holde oss selv og ungene mer aktive enn pr idag. Det nytter ikke å spise et lass karbohydrater man ikke kan gjøre seg nytte av, så dersom man ikke kan holde seg i aktivitet i dagliglivet må man finne en middelvei..
Dersom vi skjønner at ungene våre må ha en mer aktiv skoledag samtidig som vi prøver å finne tilbake eller finne erstatningen for løkkefotball og tauhopping er vi et stykke på vei. Vi må tilbake til pizza som lørdagskos og godteri bare en dag i uka. Vekk med brus og saft som en del av hverdagen, vekk med ferdigmat og gatekjøkkenmat annet enn en sjelden gang. Vi må slutte å skyve ansvaret over på fastfood og sukker industrien for valgene vi gjør er våre egne og det er snakk om å endre sitt eget handlemønster og dermed også gi barna våre en sunn matarv de kan bygge videre på.
Ingen kan si at overvekt var et stort problem på den tiden da våre foreldre vokste opp, da det var vanlig med brød til alle måltider unntatt middag som bestod av kjøtt/fisk, potet og grønnsaker. Problemet kom da denne generasjonen plutselig stod midt i en rivende økonomisk utvikling i verden og landsbasis, tilgangen ble for stor og lettvinte alternativer for fristende, slik kjøpte vi oss inni problemet og ga grobunn for det problemte vi idag sliter med.Det de ikke hadde dengang var sukkerholdige matvarer som brus og snop i millioner av varianter, iskrem var en sjeldenhet å få servert, mens den nå er nærmest en naturlig del av dagenns meny i de månedene vi har sol og varme. Vi har fått en arv vi må kvitte oss med, selv om det for folk flest vil si at maten må bli en større del av hverdagen,ikke at den ikk er det idag,men den må bli større på en anneledes og langt mer krevende måte.

Løsningen ligger i å skjønne at vi ikke kan leve som om hver dag er en fest, for det er det vi i vår generasjon har gjort alt for lenge..

[Gracella]

Opprinnelig lagt inn av Areola, her.

Hadde jeg kunne spist akkurat som jeg ville, så ville jeg spist kjeks til frokost, godmorgen yoghurt eller hvit baguett til lunsj, taco med tortillachips og lomper annenhver dag og småspist godteri hele dagen. Hver dag.

Det er vel akkurat dette som er en del av problemet, dette er en god beskrivelse av manges kosthold i dagens moderne samfunn. Enkel, kjapp og velsmakende -desverre .

Vi er alle disponert for å lagre fett, det var en forutsetning for å overleve som art. I de riktig gamle dager var de første som døde, de som ikke klarte å lagre fett til magre tider eller for å overleve en sykdom. Slank eller tynn er ikke en naturlig tilstand for oss mennesker. Det er heller ikke å være overvektig, men dagens slanke ideal tror jeg er et stykke fra det som naturen har ment for oss. Men vi kan overleve med det ...

Forskerne kan finne så mange "fedmegener" som de bare vil, jeg tror at årsaken til overvekt er at vi rører oss for lite og spiser feil (For mye sukker og stivelse). Hos enkelte kan det nok være "feilkoblinger" som fører til overvekt, men det tror jeg gjelder for mindretallet .

[Kitt]

Jeg er norsk- adoptert, vokst opp i en vanlig, norsk, aktiv familie med vekt på mosjon og sunn, hjemmelaget mat.
Min bror er "ekte" og altså genetisk totalt forskjellig fra meg, men lik våre foreldre.
Både min bror, mor og far elsker fysisk aktivitet og spiser sunn mat. Jeg sparte alle lommepengene mine fra jeg var liten for å kunne kjøpe meg mat, ikke bare godteri og kaker/kjeks, men all den fete, gode maten jeg ikke fikk hjemme.

Jeg kan ikke fordra trening i noen som helst form, selv om jeg i årevis har slitt meg på trening. Har en hel rekke slitasjer og skader som bevis på det.

Jeg blir "aldri" mett og kan spise selv om jeg er syk, deppa, forelsket, trøtt, våken, sliten eller mett!

Min 6 år gamle niese får med seg en stor, spennende matpakke på skolen hver dag. Likevel går hun rundt i klassen og spiser opp etter de andre, for hun blir bare ikke mett.
Broren hennes spiser som en liten spurv og er aldri sulten!

Kom ikke å fortell meg at noe av dette ikke er genetisk!

Noen sliter med matte, andre kan ikke kaste ball og noen må passe vekten!

[Photobscura]

Jeg betviler ikke at det finnes genetisk disposisjon for overvekt, virkelig ikke! Jeg er selv et bevis på det samme, og ingen skal komme og fortelle meg at det ikke var tilfelle! Det er altfor påfallende til å si noe annet.
Men, jeg mener bestemt at dette problemet forsterkes av vareutvalget vi har, endeløse rekker med sukkerholdig mat og raske karbohydrater.
Man sier jo at noen har en meget god karbohydratforbrenning, og det tror jeg så gjerne, særlig etter samliv i mange år med en mann som spiste godteri i store mengder, i tillegg til vanlig mat og junkfood. Men likevel var han tynn som en strek, ikke det minste antydning til mage en gang i en alder av 33, 183 cm høy og med en matchvekt på 70 kg. I tillegg var han alltid veldig varm, så forbrenninga må ha vært på topp hele tiden. Særlig aktiv kan jeg heller ikke påstå at han var.
Folk er helt klart forskjellige, men det gjør det ikke lettere med tilgang til mat som gjør at blodsukkeret vårt stiger skyhøyt jevnt med insulinproduksjonen, noe som igjen lagrer fett. Mange vil jevnlig måtte kompensere for et fallende blodsukker med enda mer sukker og stivelse, og vi har en ond sirkel.

[energibunten]

Jo klart det er disposisjoner, men man finner ikke genet, man finner en rekke gener/genkombinasjoner, sosial/miljøarv, reaksjon på kosthold, livsituasjon, psyke. Derfor er det fåfengt å bruke så mye penger på å finne genet når dette er et sammensatt problem. Det at man faktisk øker i vekt er ofte en reaksjon på et eller annet likeså som at man reagerer på at vekten går opp, eller ned. Det er vel egentlig like gjerne en spiseforstyrrelse som har en psykososial som den har en fysiologisk eller genetisk grunn. Jeg har hatt spiseforstyrrelse andre veien og lavkarbo redder meg for da "vet" jeg at vekta er under kontroll og at jeg får næringsrik mat.

Jeg tror faktisk ikke på klassisk norsk kosthold. Det er altfor basert på korn og potet. Altfor mye. Vi spiste korn, potet, stivelse, melk, fisk og kjøtt fordi det er dette vi kunne lagre over vinteren og som vokser i naturen.

Man må også huske at før drev man fysisk arbeid. En tømmerhugger trengte 6000 kcal for å orke hverdagen, det er det samme som en toppidrettsutøver det og fort 3 ganger det vi trenger idag. Da er det ikke problem med blodsukker når man bruker opp den karbo man spiser den dagen man spiste den.

Men idag får man rett og slett bare godta at man må spise den maten som man funker best med. Da ser jeg ikke på lavkarbo som ekstremt i det hele tatt, ser heller på at norsk kosthold med brød til frokost, lunsj og kvelds er ekstremt...

Maten man spiser kan ha like stor virkning på hormoner og kjemi i kroppen som mye annen medisin, så da kanskje man skal godta at man ikke kan bare spise det man vil...

[Gracella]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Kom ikke å fortell meg at noe av dette ikke er genetisk!

Noen sliter med matte, andre kan ikke kaste ball og noen må passe vekten!

Var denne til meg, Kitt?
I så fall beklager jeg hvis det var slik du oppfattet innlegget mitt.

Det jeg mener er at vi alle har ett eller flere "fedmegener" det er da ikke noen sensasjon i det hele tatt. De er der for at det var veldig gunstig å kunne lagre den maten vi spiste som fett en gang i tiden. Og siden det er begrenset hvor mye vi kan spise av fet mat, så har vi en helt naturlig "trang" til å spise noe som gir rask energi eller som kan lagres som fett til krisetider.
Dette er nok genetisk og kan slå veldig feil ut for enkelte.
Men generelt tror jeg ikke at alle som er en del av "overvektsbølgen" i dag bare kan skylde på genene sine.
Der tror jeg den lette tilgangen på feil mat har mer å si. Og der er det mye som kan gå galt, selv når man tror man spiser riktig. Se bare på alle lettproduktene som det nå "avsløres" at de inneholder mer sukker(arter) enn de opprinnelige produktene.

Og jeg er helt enigi at vi er forskjellige og vi reagerer forskjellig på samme type mat.

[scartz]

Opprinnelig lagt inn av Gracella, her.

Og jeg er helt enigi at vi er forskjellige og vi reagerer forskjellig på samme type mat.

Helt enig! Men det er nok ikke grunnen til fedme epidemi'en som herjer idag :O

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Gracella, her.

Var denne til meg, Kitt?
I så fall beklager jeg hvis det var slik du oppfattet innlegget mitt.

Neida!
Innlegget mitt var ikke til noen, det!
Bare en lite utblåsning om at vi er såååå forskjellige i utgangspunktet.

Jeg er helt enig i at man ikke kan gi gener skylda for alt, men jeg er et levende bevis på at de betyr mer enn man tidligere har trodd. (På mange flere områder enn kun mat)

Ha en fin dag, med eller uten fedmegen!

[Impulsiw]

Det er klart at arv/miljø spiller en rolle. Hvis man ser et kull med valper, kan man allerede der se at noen spiser og spiser, mens andre spiser bare litt og går vekk fra fatet. Det er vel kanskje slik med mennesker også? Noen har ikke magemål rett og slett.

Tror nok at hadde foreldrene mine sagt til meg at jeg ikke fikk spise på senga i tenårene, hadde jeg ikke lagt på meg. Men jeg smurte meg et lass med mat og tok med det på senga og leste en god bok. Da begynte vektproblemene mine.

Tror det er meget viktig å lære barna våre at all mat inntaes ved spisebordet...ikke i sofaen, foran teven...eller foran en bok. Man kjenner ikke at man blir mett...det er i alle fall min erfaring. Den dag i dag foregår overspisingen min foran teven...

Så mitt nyttårsforsett er at ALLE måltider skal spises ved kjøkkenbordet. En enkel regel, likevel så vanskelig for meg å følge.

[BobBob]

For min del er det nok latskapsgenet som ødelegger. Jeg spiser ikke så veldig usunt. Egentlig helt normal kost men litt store porsjoner kanskje. Problemet mitt er at jeg er så utrolig lat. Jobber som IT-konsulent og sitter hele dagen, men på vei hjem ser jeg egentlig bare frem til å slappe av med en god film e.l. men jobber med det nå, og forsøker å bevege meg så mye som mulig.

[danish]

Opprinnelig lagt inn av BobBob, her.

For min del er det nok latskapsgenet som ødelegger. Jeg spiser ikke så veldig usunt. Egentlig helt normal kost men litt store porsjoner kanskje. Problemet mitt er at jeg er så utrolig lat. Jobber som IT-konsulent og sitter hele dagen, men på vei hjem ser jeg egentlig bare frem til å slappe av med en god film e.l. men jobber med det nå, og forsøker å bevege meg så mye som mulig.

Kjenner meg igjen, men her er det mer lapskausgenet som slår til.

Off-topic: hva slags systemer jobber du med?

[BobBob]

Opprinnelig lagt inn av danish, her.

Kjenner meg igjen, men her er det mer lapskausgenet som slår til.

Off-topic: hva slags systemer jobber du med?

Oi, Oi.. lapskausgenet sier du.. Da er det vel bare å legge inn årene og gi opp?

Jobber med Windows, Exchange, Citrix og lagring/backup med NetApp, DataDomain, NetBackup og masse annet i den dur.