Har mistet pappaen min ...

[Ana]

Opprinnelig lagt inn av Newstart, her.

Men jeg syns det er så vanskelig å takle mamma opp i det hele. Hun lider veldig. Jeg skulle gjort mer for å hjelpe henne men jeg klarer ikke hente pappa tilbake igjen liksom......

Vet du, når vi var på vei ut av sykehuset etter pappa døde kom en sykepleier bort til meg og sa: "Nå må du være klar over at det er ikke DIN jobb å sørge for at moren din har ett godt liv". Det hørtes hardt og brutalt ut, men når jeg tenker over det så er det vel ikke første gang at spesielt døtrene tar på seg byrdene og tynges ekstra ned midt i sorgen. Jeg ser bare på mannen min, har er mye flinkere å "beskytte seg selv".

[smgj]

Jeg forstår det sånn som at du bor nært moren din? I så fall tror jeg det beste du kan gjøre for henne er å vise at det er bruk for henne... Om barna trenger barnepass eller andre større og mindre ting.
Veldig ofte kan det å ha noe å gjøre (og da gjerne noe for andre, for det er lettere å kome igang med enn ting for seg selv) være trinn på veien ut av lammende sorg.

[Beatrixie]

Kondolerer med tapet av din far.
Signerer de andre her, med at det blir lettere å bære sorgen med tiden.
Jeg mistet selv min far i selvmord for 12 år siden. Tiden etterpå var preget av sjokk og uendelig sorg. Barna mine,spesielt det eldste hadde et spesielt og nært forhold til morfaren. Jeg var knust av sorg for hvordan hun kom til å reagere på morfarens bortgang. Men merkelig nok har barn en egen måte å akseptere tingenes tilstand hvis de får dem forklart slik at de slipper å lure på noe.
Det tok tid å bearbeide dødsfallet,men sånn smått om senn kommer hverdagene igjen på godt og vondt og livet går videre.
Tapet av en far og mor vil alltid prege en, men man finner styrke i hverdagen til å fortsette. Grip de små lyse øyeblikkene som vi finner i hverdagen, de er gull verdt.

[Newstart]

Opprinnelig lagt inn av Beatrixie, her.

Kondolerer med tapet av din far.
Signerer de andre her, med at det blir lettere å bære sorgen med tiden.
Jeg mistet selv min far i selvmord for 12 år siden. Tiden etterpå var preget av sjokk og uendelig sorg. Barna mine,spesielt det eldste hadde et spesielt og nært forhold til morfaren. Jeg var knust av sorg for hvordan hun kom til å reagere på morfarens bortgang. Men merkelig nok har barn en egen måte å akseptere tingenes tilstand hvis de får dem forklart slik at de slipper å lure på noe.
Det tok tid å bearbeide dødsfallet,men sånn smått om senn kommer hverdagene igjen på godt og vondt og livet går videre.
Tapet av en far og mor vil alltid prege en, men man finner styrke i hverdagen til å fortsette. Grip de små lyse øyeblikkene som vi finner i hverdagen, de er gull verdt.

Huff kondolerer til deg også selv om det er lenge siden. Kjempetrist .
Ja det vil nok alltid prege en men ting skulle ikke blitt sånn. Jeg må bare bli kvitt den følelsen der jeg. Den : tenk hvis -følelsen. Får håpe det blir bedre når vi får snakket med legene (forhåpentligvis) og samlet noen tråder på en måte. Men sukk..... alt er så forferdelig trist.

[bærrgen]

Kondolerer

[Marina]

[Beatrixie]

Opprinnelig lagt inn av Newstart, her.

Huff kondolerer til deg også selv om det er lenge siden. Kjempetrist .
Ja det vil nok alltid prege en men ting skulle ikke blitt sånn. Jeg må bare bli kvitt den følelsen der jeg. Den : tenk hvis -følelsen. Får håpe det blir bedre når vi får snakket med legene (forhåpentligvis) og samlet noen tråder på en måte. Men sukk..... alt er så forferdelig trist.

Å snakke med legene og samle tråder for å få klarhet i hva og hvorfor kan være til god hjelp i sorgprosessen i etterkant av dødsfallet.
Håper det kan hjelpe deg til å få fred i sinnet.
Klem

[Newstart]

Opprinnelig lagt inn av Beatrixie, her.

Å snakke med legene og samle tråder for å få klarhet i hva og hvorfor kan være til god hjelp i sorgprosessen i etterkant av dødsfallet.
Håper det kan hjelpe deg til å få fred i sinnet.
Klem

Tusen takk for klemmen.
Ja vi prøver å samle noen tråder men det er så vanskelig. For legene er ikke gode å få tak i. Har ringt tilbake til sykehuset to ganger men føler at han kan ikke svare på alt. Har sendt mail til Trondheim der han ble operert uken før men får bare at de diskuterer ikke pasienter. Vurderer faktisk å få meg en time og sette meg på flyet opp. Bare så vi kan få litt svar. Sukk.... hvorfor skal alt være så vanskelig....

[Carisma]

De skal informere nærmeste familie! Ikke diskutere pasienter gjelder vel for utenforstående. Tror det finnes nemnder dere kan klage gjennom.

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

De skal informere nærmeste familie! Ikke diskutere pasienter gjelder vel for utenforstående. Tror det finnes nemnder dere kan klage gjennom.

Pasientombud, NPE, fylkeslegen, fastlegen............
Mange man kan bruke for å få svar om man ønsker svar av noen som helst ikke vil svare............

[Beatrixie]

Opprinnelig lagt inn av Newstart, her.

Tusen takk for klemmen.
Ja vi prøver å samle noen tråder men det er så vanskelig. For legene er ikke gode å få tak i. Har ringt tilbake til sykehuset to ganger men føler at han kan ikke svare på alt. Har sendt mail til Trondheim der han ble operert uken før men får bare at de diskuterer ikke pasienter. Vurderer faktisk å få meg en time og sette meg på flyet opp. Bare så vi kan få litt svar. Sukk.... hvorfor skal alt være så vanskelig....

Mulig dere kan få fastlegen din til å hjelpe dere med å sette opp et møte med de involverte partene?
Min fastlege sendte en henvendelse til overlegen på psykiatrisk avdeling om at vi ønsket et møte for å gå igjennom saken etter pappas død.

Evt.kan dere henvende dere til pasientombudet og høre om de kan være behjelpelig med å sette opp et møte?
Tror kansje legene er redde for å bli satt til ansvar og derfor er på defensiven.
Pårørende har vel også rett til å lese journalen til avdøde,hvis jeg ikke tar helt feil nå.

[Newstart]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Pasientombud, NPE, fylkeslegen, fastlegen............
Mange man kan bruke for å få svar om man ønsker svar av noen som helst ikke vil svare............

Godt sagt. Men... litt mye... svar hehe.

[Newstart]

Ja det virker som at dem er litt redde for å bli konfrontert. Men jeg blir så fortvilt. For vi går og lurer på hva og hvordan og selvfølgelig hvorfor. Mens jeg må ringe rundt hit og dit og spørre meg frem men alle unngår oss på en måte.
Nå har jeg kontaktet pasientombudet så får jeg se hva de kan hjelpe med.

Tusen tusen takk for svar alle sammen.

[streber]

Godt innlegg aktivjente! Signerer dette!
Kondolerer Newstart.

[Bæret]

Opprinnelig lagt inn av Beatrixie, her.

Pårørende har vel også rett til å lese journalen til avdøde,hvis jeg ikke tar helt feil nå.

Det har de.


Kondolerer, Newastart.

Man lærer seg å leve med sorgen, men det er ikke enkelt alltid.

Jeg mistet min mor da jeg var 21, og hun 42. Hun var syk, men det skjedde brått og legene "skjønte ikke hvorfor..."

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Pasientombud, NPE, fylkeslegen, fastlegen............
Mange man kan bruke for å få svar om man ønsker svar av noen som helst ikke vil svare............

Enig, ring pasientombudet, de kan kjøre saken for deg, du bare signerer en bekreftelse på at de kan forhøre seg i din sak. Har ekstremt god erfaring med pasientombudet i en vanskelig sak selv
De hjelper deg i tillegg med å forklare hva du kan KREVE... noe det ikke er så lett å finne ut på egen hånd.

[Yrla]

Ikke ta på deg moren din sin sorg oppå din egen, da, vær så snill. Mon tro om det er mulig å gråte side om side og finne trøst fra hverandre indirekte på en sånn foreningsmåte? Jeg synes ikke tiden leger sår, men jeg tror barbeidelse av sjokket gjør det. Har man behov for å sove mye vil det hjelpe om man tillater seg det. Da leges man mest effektivt. Nå har du all grunn til å ta vare på deg selv og være snill med deg selv. Jeg tror på evig liv så jeg ville ikke blitt helt knust. Dessuten kan jeg snakke med de som nettop har dødd og det hjelper. Jeg ville tenkt positivt; at jeg ser personen igjen om ikke altfor lang tid. Du er heldig som har en far du var så knyttet til og glad i. Dere kan elske hverandre i evig tid. Selv fikk jeg en far som ikke bryr seg noe, og har savnet han hele livet.