"Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar

[Regret]

ostekake?

[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

J
Mine prøver er helt borti staur og vegg for tiden, så det er nok noe på gang i kroppen som ikke er helt bra.
Bla har tyroksinverdiene mine som var 13 og noe pre-lavkarbo ligget på rundt 17 etter at jeg begynte på lavkarbo Nå har de gått opp fra 17 til over 20 på bare 3 uker... so somethings's fishy in Nerthus' body!

til deg!!

Håper legene finner ut av hva som er galt slik at du kan få hjelp. Selv har jeg vurdert å få tatt en sjekk på en privat klinikk, tror det er en Fedonklinikk her i byen, mulig de ser litt anderledes på ting og tester andre ting enn fastlegen.

Lykke til og god bedring

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Lillemy71, her.

til deg!!

Håper legene finner ut av hva som er galt slik at du kan få hjelp. Selv har jeg vurdert å få tatt en sjekk på en privat klinikk, tror det er en Fedonklinikk her i byen, mulig de ser litt anderledes på ting og tester andre ting enn fastlegen.

Lykke til og god bedring

Takk snuppa - setter pris på det!

Balderklinikken står på lista mi... jeg får borrelia-svarene på mandag - men jeg VET jo at jeg har hatt borreliose tidligere, så hva de kan si til eller fra er vanskelig og si, men legen mente hun måtte ha tatt de før hun henviste til vestfold. Så spørs det da om hun klarer og skrive en henvisning god nok til at Nerthus blir tatt på alvor...

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Anarko, her.

Men når det gjelder det å "la seg mobbe" så er ikke det så enkelt for et barn.

Jo, for alt handler om selvverd. Ikke selvtillit som mange tror, men å vite sin egen verdi og betydning selv på dårlige dager. Og da lærer man hva man skal bry seg om og ikke.

[Anarko]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jo, for alt handler om selvverd. Ikke selvtillit som mange tror, men å vite sin egen verdi og betydning selv på dårlige dager. Og da lærer man hva man skal bry seg om og ikke.

Jeg er enig med deg i teorien, bare syns ikke det er så enkelt å utføre i praksis. Enkelte barn får vite meget godt hjemme at de er verdt like mye som alle andre osv. For noen så begynner mobbingen så tidlig som i barnehagealder, og da er ikke selvverdet nødvendigvis så høyt, eller lett å gjøre noe med, når man blir rakket ned på hver eneste dag.

[Regret]

Fin tanke, ja, men det fungerer desverre ikke for barn. Jeg vet selv av egen erfaring, at når man er liten så tenker man ikke så klart og stort som vi voksne gjør, så det å forstå meningen med med å 'la seg bli mobbet' er veldig veldig vanskelig for de. Barn er som svamper, og det de blir fortalt er hva som blir tenkt og trodd på. Så det å utføre dette i praksis er veldig vanskelig. Barnet blir fortalt nedlatende ting, og barnet vil føle seg mindre verd for eksempel.
Det er så utrolig mye som barn har godt av å forstå, som desverre ikke fungerer i praksis. Vi ser jo selv hvor satt ut vi kan bli om en situasjon blir ubehagelig og direkte angripende, og hvor vanskelig det er å holde hodet kaldt da. tenk deg hvor hardt dette er for et barn..

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Regret, her.

når man er liten så tenker man ikke så klart og stort som vi voksne gjør

Nettop derfor er det lettere å plante tanken da enn når man er eldre! De forstår ikke konseptet om å la seg bli mobbet. De vet ikke at de blir mobbet før noen forteller dem at det er det de blir.
De blir plaget, ja. Ofte av de samme personene. Men hvis de har fått med seg gode verdier, og en forståelse for hvorfor og hvordan folk reagerer vil de komme langt og kunne se ting fra utsida.
Det som er skummelt nå i dag er at selv små konflikter blåses opp til mobbing. Og dermed tør ikke skolen og andre å ta tak.
Nå sier ikke jeg at saken i Cherrys innlegg er en liten konflikt, men den begynte som det en gang. Noen burde reagert da.

[Kanskje]

Men selv om barna får høre hvor glad man er i dem, og hvor mye verd de er, så hjelper kanskje ikke dette den dagen de gang på gang får høre noe som sårer.

kanskje har de et fysisk problem, stammer, eksem på hendene, overvekt, annen dialekt, foreldre "som skiller seg ut" (kan ofte mobbes for slikt også), eller lignende. Dette er noe som enkelte henger seg opp i. Og begynner gjerne å kommentere det. Og klart man blir lei seg da - og når de merker dette, så blir det mer gøy å si det ... og da henger gjerne andre seg på også for å være på den "tøffes" side.

Om det er en eller fem som mobber, så sårer det. Noen ganger så mobbes man for filleting. Men om man mobbes for noe som ikke man kan endre på, da kan det bli et rent helvete.

jeg blir så forbanna på disse som mobber, og er utrolig glad at jeg ikke jobber med slike

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Kanskje, her.

klart man blir lei seg da - og når de merker dette, så blir det mer gøy å si det ...

Ja, og i det man lar det gå innpå seg har man tapt.
Jeg snakker av egen erfaring her. Jeg hadde opptil flere ting som burde gjort meg til et mobbeoffer. Og selvfølgelig fikk jeg slengt kommentarer, allerede fra barnehagen. Men jeg hadde ikke tålmodighet til å la det gå innpå meg. Og da var det ikke interessant i lengden.
I voksen alder har flere av de som jeg så på som tøffe, og som slengte kommtarer som såret mer enn jeg viste kommet og sagt hvor imponert de var over hvordan jeg taklet ting, og hvor dum jeg fikk dem til å føle seg. Dette var jo ikke ting jeg gjorde bevisst, men som i dyrenes verden taper den som viser svakhet. Jeg visste instinktivt at om jeg begynte å se etter et mønster ville det sette meg i en helt annen situasjon. Så jeg så på det som enkelthendelser. Selvfølgelig var noen værre enn andre, men de banka jeg opp

[Photobscura]

Jeg tror ikke du kan forvente at alle har like tjukk hud som deg, Carisma. Men faktisk, det var omtrent sånn jeg selv opptrådde. Eventuelt var jeg ganske stor i kjeften tilbake også. Jeg ble vel forsåvidt mobba, eller forsøkt mobba i årevis, for alt mulig rart. Både fordi jeg var tjukk, halta litt på ene foten, reggis, briller, rare foreldre, jeg var temmelig rar selv også, unt so weiter. Mye brydde jeg meg ikke om, andre ting gikk mer innpå meg. Men jeg kan ikke si at jeg ga dem noen grunn til å fortsette annet enn at jeg tok igjen eller gikk med ryggen rak.
Jeg har aldri i ettertid sett på meg selv som et offer, og det er der jeg tror man kan skille mellom hvem som har ballast til å håndtere det og ikke. For meg handlet det nok mye om at foreldrene mine aldri lot meg tro annet enn at jeg var helt perfekt som jeg var, at jeg kunne få til og bli akkurat hva jeg ville, og at jeg var ønsket og elsket. Jeg har tidvis hatt helt latterlig god selvtillit, og på den måten kommet meg gjennom årevis med plaging og til og med fysisk vold av skolekamerater. Og ikke er jeg bitter i dag en gang. Jeg tror jeg virkelig skylder foreldre og støresøstre akkurat den biten.
Men, dessverre, det hjalp ikke det minste å drite i mobberne. Men til og med jeg, fra ganske tidlig av, visste at de som mobbet egentlig var loosers, mest sannsynlig med større problemer enn meg.

Jeg har, i forhold til det med mobbing, veldig stor tro på å dra inn alle, ikke bare offeret, eller bare mobberne, men alle de som i sin taushet samtykker i at sånt drit skjer. Og man skal være innmari forsiktig med å stakkarsliggjøre de som lider i en sånn situasjon, for det tror jeg stort sett faktisk gjør ting verre.

[Antoinette6]

Her er jeg veldig enig med deg, Photobscura. Var lærer i en 8. klasse engang. Èn gutt ble mobba. Jeg fiksa det ikke ! Tok det opp i klassen og ba dem være med på å få slutt på den mobbinga de kunne se på skolen. (Ja, det var en liten skole) Vi gjorde det til et 'prosjektarbeid'. Dro på besøk i de andre i klassen og fortalte fra sine egne erfaringer. Både mobbere og de som ble mobbet. Og lærerne i de andre klassene. Denne 8. klassen opprettet også et slags 'mobbepoliti' som skulle fungere, ikke bare i skolegården, men også i fritida.

Og jaggu ble det ikke slutt på mobbinga de to årene jeg og klassen var på skolen, gitt ! Lærerne var forresten slett ikke uten skyld. De snudde ryggen til i friminuttene. Dæven, jeg ble forbanna, jah !!!

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Antoinette6, her.

Her er jeg veldig enig med deg, Photobscura. Var lærer i en 8. klasse engang. Èn gutt ble mobba. Jeg fiksa det ikke ! Tok det opp i klassen og ba dem være med på å få slutt på den mobbinga de kunne se på skolen. (Ja, det var en liten skole) Vi gjorde det til et 'prosjektarbeid'. Dro på besøk i de andre i klassen og fortalte fra sine egne erfaringer. Både mobbere og de som ble mobbet. Og lærerne i de andre klassene. Denne 8. klassen opprettet også et slags 'mobbepoliti' som skulle fungere, ikke bare i skolegården, men også i fritida.

Og jaggu ble det ikke slutt på mobbinga de to årene jeg og klassen var på skolen, gitt ! Lærerne var forresten slett ikke uten skyld. De snudde ryggen til i friminuttene. Dæven, jeg ble forbanna, jah !!!

Bra! Sånt liker jeg å høre. Skolen min var godt bekjent av uthenging og /eller kollektiv avstraffelse. Skikkelig hyggelig. Not. Og om noen sladret så var det så lett å gjennomskue, at man kunne gi seg eff på at vedkommende fikk seg juling i etterkant.
Men en lærer vi hadde som kom fra et større sted, og ikke var så infisert av "bygdedyret" snakket til oss på en ganske ny måte, han var alltid generell i konflikter, og var mer opptatt av hvordan vi skulle oppføre oss kontra hvordan vi ikke skulle. Det var aldri noen mobbing internt i klassen min, og vi hadde han som klasseforstander i fire år.

Uansett tror jeg man må ta høyde for at enkelte er mer sårbare enn andre, at ikke alle har god støtte og bagasje hjemmefra etc. Men alle, ALLE har et ansvar. Mobberne, lærerne, foreldre og søsken, tilskuere og også den som blir mobbet. Men å skulle peke ut skyld er for meg ganske meningsløst i en sånn situasjon. Med det sagt forstår jeg Cherrys ønske om å filleriste mobberne, altså. Heldigvis hadde jeg store sterke storesøstre som tok den biten. (Ikke til etteretning, støresøstre der ute! ).

[Regret]

Spørsmål til dere med tickere..
Når dere går opp i vekt, oppdaterer dere da? eller bare venter dere til vekten er slanket bort igjen og dere kan oppføre et lavere tall?

[vaskeklut]

Opprinnelig lagt inn av Regret, her.

Spørsmål til dere med tickere..
Når dere går opp i vekt, oppdaterer dere da? eller bare venter dere til vekten er slanket bort igjen og dere kan oppføre et lavere tall?

Jeg oppdaterer begge veier

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Regret, her.

Spørsmål til dere med tickere..
Når dere går opp i vekt, oppdaterer dere da? eller bare venter dere til vekten er slanket bort igjen og dere kan oppføre et lavere tall?

Haha - genialt spørsmål! Jeg ventet i det lengste, men har oppjustert dessverre en gang ja Total denial

[Antoinette6]

Jeg har gjort begge deler, - men jeg oppdaterer nå. . .altså neddaterer igjen. Ellerhvajegnåmener !

[Photobscura]

Det skal mye til før jeg justerer min opp, altså. Her fokuserer det kun på nedgang!

[Regret]

Jeg må innrømme at jeg fint kan gå opp en del, men nekte fult for det, og dermed setter jeg meg på bakbeina og 'glemmer' oppdatere den nye vekta, fram til den er gått ned igjen og enda litt mer ned så totalen blir lavere enn før

Men jeg vil også si at jeg har oppdatert den når jeg har gått opp også da.. føles bare så demotiverende at jeg unngår det så langt det går. Blir vekta værende høyt opp en stund, så må jeg skrive det opp, hvis ikke så føler jeg at jeg bare lurer meg selv.

[Beurre]

Jeg oppdaterer tickeren hver mandag uansett om jeg har gått opp eller ned. Det hender jeg oppdaterer den andre dager i uka også, men da kun ved hyggelige endringer

[Regret]

hihi litt sånn jeg tenker også. Jeg veier torsdager, og jeg snikveier i løpet av uka,men jeg gidder ikke å oppdatere om det ikke er godt nytt.

Et annet spørsmål;
Det er mange som merker at når man skifter kosthold, så får man mens. Eller syklusen endrer seg.
Er det fler som har oppdaget at syklusen har blitt lengere? eller at blødningsperioden varer lengere? eggløsning uteblir? Er det vanlig?

[Photobscura]

Jeg går heldigvis aldri så mye opp at det er verdt å justere opp tickeren for det.

Jeg fikk mindre og kortere blødninger etter en tid med lavkarbo. Men så skulle det mye til for å slå ni dagers fossblødninger. Jeg hadde så og si aldri eggløsninger heller. PCOS. .

[Regret]

Ok, jeg har nå hatt blødning i 1,5 uke, og jeg hadde egentlig ikke mens før jeg begynte å gå på lavkarbo pga pillene jeg går på.. Om jeg blødde, så var det maks 7 dager med litt mild blødning, ingen smerter eller ubehag. Gikk ofte fortere over også, sånn 4 dager. Nå har jeg ligget å vridd meg i 10-11 dager, det rykker og napper og jeg har det direkte vondt. Føler meg skikkelig uggen.. og jeg mener bestemt at det er pga det nye kostholdet. Ser ikke ut til å gi seg med det første heller.. Jeg har ingen diagnose, som kan påvirke dette heller.

[Lava]

Opprinnelig lagt inn av Regret, her.

Ok, jeg har nå hatt blødning i 1,5 uke, og jeg hadde egentlig ikke mens før jeg begynte å gå på lavkarbo pga pillene jeg går på.. Om jeg blødde, så var det maks 7 dager med litt mild blødning, ingen smerter eller ubehag. Gikk ofte fortere over også, sånn 4 dager. Nå har jeg ligget å vridd meg i 10-11 dager, det rykker og napper og jeg har det direkte vondt. Føler meg skikkelig uggen.. og jeg mener bestemt at det er pga det nye kostholdet. Ser ikke ut til å gi seg med det første heller.. Jeg har ingen diagnose, som kan påvirke dette heller.

mange opplever uregelmessigheter med mens når de begyner på lavkarbo. Det kan ta tid før det kommer i orden, men det vil det!
Hva som er tid .. varierer like så mye som det finnes mennesker. Jeg har hormonspiral og har ikke opplevd at mensen tøyser, men hadde litt mer "verk" i magen i begynnelsen.

[Regret]

ok, da høres det i såfall helt normalt ut! og det er jeg glad for. Men jeg synes det skal slutte nå, hindrer meg i så mye føler jeg, særlig når jeg ikke er vandt til å blø hehe. Plutselig så er mye av det jeg ofte gjør, veldig ubehagelig å gjennomføre. Sånn som trening (får veldig vondt), og jeg har veldig lyst å dra i svømmehallen med ungen, men det skjer ikke så lenge dette står på!

[Lava]

Trøst deg med at det blir bedre! Men det kan ta tid, og som sagt...
tid er forskjellig fra hver person
Jeg var så dårlig første uken på ketolyse da det var nytt,... trodde ikke dette var noe for meg, men så. plutselig ble alt mye bedre!