Now what?

[Coockie]

Min historie er håpløs. Jeg har vert overvektig siden slutten av
barneskolen, gått gjennom stort sett alt av dietter og treningsprogrammer,
men ingenting funket. I et halvt års tid trente jeg 8 timer i uken, mens jeg
gikk på en vanlig lavkalori-diett. Resultatet var at jeg måtte ut å handle
meg nye klær. To størrelser større en da jeg startet.

I februar 2010 begynte jeg med lavkarbo. Motivet var å gå ned i vekt.
Jeg valgte Ketolyse som kostoldsfilosofi og målet mitt var 30 kilo. Det
funket. Litt.

I mai 2010 hadde jeg gått ned 16 kilo, og jeg var storfornøyd. Jeg fant ut
at jeg ikke lenger orket å følge et like strengt kosthold som Ketolyse så jeg
økte antall tillatte karbohydrater daglig fra 20 til ca 50. Allerede her
begynte jeg å gå opp igjen i vekt. Jeg fortsatte med relativt streng
lavkarbo frem til mai 2011. Da hadde jeg gått opp igjen 10 kilo.

I mai tenkte jeg, fuck it! Hvis det skal være slik at det ikke er noen
forskjell på 25 g karbohydrater daglig og 300 g karbohydrater daglig så er
det ikke verdt strevet. Jeg kuttet ut helt og benyttet juni, juli og august til
å spise akkurat det jeg ville. I september hadde jeg gått opp igjen de siste
6 kiloene og var tilbake der jeg startet med unntak av et lite stykke
kunnskap.

Min kropp reagerer ikke positivt med noe annet en å være i ketose,
vektmessig. Ikke nok med det, men for at min kropp skal komme i ketose
må jeg helt under 15 g karbohydrater daglig. Jeg klarer rett og slett ikke
leve i ketose resten av mitt liv.

Det rare er at jeg har ikke lavt stoffskifte. Det har jeg nettopp fått
resultater på. Jeg har kanskje ikke perfekt stoffskifte, men jeg er heller
ikke i gråsonen. I tilegg har jeg mye muskelmasse, noe jeg alltid har høst
skal gi en god forbrenning. Dette vet jeg fordi jeg har «på» en god del mer
i vekter en mine venner. Mine slanke venner.

Jeg er nå tilbake på generell lavkarbo. Ikke fordi det hjelper for vekta, men
fordi det er det eneste som klarer å holde meg psykisk sterk nok til å takle
et liv som feit.

For å ramse opp:
Lavkalori funker ikke
Høykarbo funker ikke (Det jeg kaller et normalt norsk kosthold)
Lavkarbo funker ikke
Raw food funker ikke
Vegetar funker ikke
Jeg nekter å prøve noe så dumt som epledietten osv.

Mye muskelmasse har ingen effekt
1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 eller 8 timer trening i uka har ingen effekt
(Og her har jeg prøvd alle kombinasjoner mellom kondisjon og styrke og
variert mellom løping, svømming, dansing og styrke jevnt over hele
kroppen)

Ketose funker, men er ikke gjennomførbart for resten av livet

Så nå spør jeg. Now what?

[Nerthus]

Litt sånn som meg kanskje...

Hvor mange kalorier spiste du når du spiste lavkarbo? Jeg må ned i 16-1700 for å holde vekta, og 12-1300 for å gå ned... sånn er det bare

Litt usikker på hvorfor du synes ketogent kosthold er vanskelig og følge over lang tid, kan du si noe om dette?

[Coockie]

Har variert på kaloriene mellom 1500 og 2000 uten merkber forskjell.
Hvis jeg ikke husker feil så er min basale forbrenning på 1500 kcal, så jeg går uansett
ikke under det.

Jeg syns ketogent kosthold er krevende av mange grunner.
1. Det er veldig slitsomt å hele tiden måtte forklare hele verden hvorfor jeg spiser som
jeg gjør, men allikevel bli «sett stygt på». Sikkert mange mennesker som er sterke nok
til å overse dette, men for meg er det en stor byrde.
2. For at jeg skal være i ketose må jeg under 15 g karbohydrater daglig, og jeg har
derfor vanskeligheter med å få i meg alle næringsstoffene jeg trenger.
3. Jeg blir mindre spontan siden det er stressende og alltid måtte planlegge hvert minutt
av hver dag i forhold til kostholdet.
4. Det går utover mitt sosiale liv ved at bekjente og venner unnlater å be med meg på
middager, byturer osv. fordi de tror jeg ikke kan være med, eller vil føle meg utilpass
på grunn av kostholdet mitt.
5. Jeg kan aldri for et sekund bare slappe av fordi jeg hele tiden har noe
kostholdsrelatert jeg må forholde meg til. Det blir som en mani.

[Modezty]

Har du prøvd å øke kalorimengden? Hvis du trener f.eks. 8 timer i uka, kan det kanskje hende at du trenger mer mat?

Hvor høy er du - og hva er BMI/vekt? Litt lettere å gi råd, når man vet litt mer.

Hva med å forsøke ketolyse igjen, i en kort periode? Si 14 dager, deretter øker du karbohydratmengden med 5 kh pr 14 dag til du finner et nivå som passer deg. Kan hende 50 kh er for mye?

[Vibeke-67]

Vet du, dette minner veldig om meg selv og mange andre her inne. Jeg tror du er insulinresistent. Jeg kan anbefale deg å ta kontakt med en lindbergklinikk og ha en time der. Da jeg gjorde det fikk jeg endelig svar på hvorfor jeg gikk OPP på lavkarbo.
Jeg fikk anbefalt en diett tilpasset meg, begynte med metformin og anbefalt en type trening som var bra for meg. Først da begynte jeg å gå ned - sakte - men jeg gikk ned.
Nå er det 20 kg og fem år siden, og nivået mitt er helt ypperlig. Jeg er normalvektig og kan leve med et relativt høyt karbohydratnivå (opptil 100) uten å legge på meg.

[Yrla]

Når du sier ketogent ikke er gjennomførbart i lengden mener du da av helsemessige eller personlige grunner? Du gikk ned 16 kg på streng lavkarbo. Så noe har funka.

[Aline]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Når du sier ketogent ikke er gjennomførbart i lengden mener du da av helsemessige eller personlige grunner? Du gikk ned 16 kg på streng lavkarbo. Så noe har funka.

Opprinnelig lagt inn av coockie

Jeg syns ketogent kosthold er krevende av mange grunner.
1. Det er veldig slitsomt å hele tiden måtte forklare hele verden hvorfor jeg spiser som
jeg gjør, men allikevel bli «sett stygt på». Sikkert mange mennesker som er sterke nok
til å overse dette, men for meg er det en stor byrde.
2. For at jeg skal være i ketose må jeg under 15 g karbohydrater daglig, og jeg har
derfor vanskeligheter med å få i meg alle næringsstoffene jeg trenger.
3. Jeg blir mindre spontan siden det er stressende og alltid måtte planlegge hvert minutt
av hver dag i forhold til kostholdet.
4. Det går utover mitt sosiale liv ved at bekjente og venner unnlater å be med meg på
middager, byturer osv. fordi de tror jeg ikke kan være med, eller vil føle meg utilpass
på grunn av kostholdet mitt.
5. Jeg kan aldri for et sekund bare slappe av fordi jeg hele tiden har noe
kostholdsrelatert jeg må forholde meg til. Det blir som en mani.

Kjenner meg igjen i det å alltid ha vært overvektig, og veldig igjen i det å ikke like at andre "ser" på meg når jeg spiser anderledes. Jeg hater å måtte forsvare måten jeg spiser på....

Men det er verdt det! Og man lager seg et arsenal med avæpnende kommentarer som: Jeg spiser bare naturlig ren mat, er det så galt?
Eller, "jeg legger meg ikke oppi hva dere spiser....."

Ang næringsstoffer. Finn en god multivitamin
Da jeg spiste veldig veldig lite karb så lagde jeg en plan med forskjellige lunsjer jeg kunne spise. Omelett er greit å ha med seg og Ikea har fine bokser som passer Og med en sånn plan/oversikt, så kunne jeg alltid velge meg en lunsj som passet. I nødtilfeller så kjøpte jeg mandel og skivet gulost

Jeg har falt av lavkarbovognen mange mange ganger. Nå føler jeg for første gang at jeg kan klare dette videre. Mest fordi samboeren min også lever som meg. Det hjelper å ikke være alene!

[Parrot]

Jeg føler veldig med deg! Er enig i at du må oppsøke hjelp fra ernæringsspesialist. Ta alt av tester og prøver. En bekjent av meg har vært overvektig i hele sitt liv og ble i en alder av 54 oppmerksom på at hun ikke tålte salter. Hun kuttet ut saltene (i hovedsak Pepsi Max) og kiloene rant av. Kanskje er du insulinresistent, kanskje er det noe annet - ikke gi opp før du har funnet en diett som er riktig for deg!

[Engledans]

Har lest historien, og føler veldig med deg.Er fortvilet over stillestand jeg og, og jeg har gått opp de 3 kiloene jeg gikk ned i august....frustrerende....vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det, men skal ta en prat med legen når jeg skal dit i november.

Høres jo ut som du har prøvd alt allerede, men som enkelte sier så kan insulinresistens gi symptomer du påpeker her, men insulinresistens kommer ofte også som resultat av andre sykdommer uten at jeg skal gå inn på de her. Ting må ofte sees i sammenheng over tid.En annen her inne hadde PCOS som ofte resulterer i insulinresistens og som igjen kan gi symptomer som du ref til som eksvis trening har "0" effekt.

Det er jo litt som å banne i kjerka, men noen mennesker kan være mer eller mindre disponert for overvekt gjennom genetikk (i mangel av andre forklaringer, er genetikk brukt her). Mye forskning rundt akkurat det temaet også og like mange ulike resultater. Noen mener man er disponert, andre ikke avhengig av referanseverdiene man har forsket etter.

Kanskje en operasjon kan hjelpe? Drastisk, men må kanskje til for de som rett og slett har prøvd alt, men fremdeles blir karakterisert som "sykelig overvektig" til tross for friskhet ellers rent kroppslig.

I ditt tilfelle er det nok greit å gjøre tiltak i samråd med egen lege, evt kjøpe denne tjenesten hos privat sykehus. Man skal være forsiktig med å leke doktor også, særlig når man har prøvd alt og ikke oppnår ønsket resultat.
Må nå si at å gå ned 16kg virker være bra da og om du trenger gå ned 15 til er jo også høyst subjektivt da :-) Kroppen bruker jo si fra om 16 er nok og ytterligere 15-16 til så blir man rett og slett anorektisk? Ikke ta det ille opp, men BMI er et dårlig mål på vekt og jeg er svært kritisk til å bruke BMI som mål. Men i mangel av noe annet uten å kunne vurdere alle subjektivt så er det et greit generisk utgangspunkt, men så langt i fra sannheten om hva som er riktig som det går an å komme.

[Georgine]

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

Høres jo ut som du har prøvd alt allerede, men som enkelte sier så kan insulinresistens gi symptomer du påpeker her, men insulinresistens kommer ofte også som resultat av andre sykdommer uten at jeg skal gå inn på de her. Ting må ofte sees i sammenheng over tid.En annen her inne hadde PCOS som ofte resulterer i insulinresistens og som igjen kan gi symptomer som du ref til som eksvis trening har "0" effekt.

Det er jo litt som å banne i kjerka, men noen mennesker kan være mer eller mindre disponert for overvekt gjennom genetikk (i mangel av andre forklaringer, er genetikk brukt her). Mye forskning rundt akkurat det temaet også og like mange ulike resultater. Noen mener man er disponert, andre ikke avhengig av referanseverdiene man har forsket etter.

Kanskje en operasjon kan hjelpe? Drastisk, men må kanskje til for de som rett og slett har prøvd alt, men fremdeles blir karakterisert som "sykelig overvektig" til tross for friskhet ellers rent kroppslig.

I ditt tilfelle er det nok greit å gjøre tiltak i samråd med egen lege, evt kjøpe denne tjenesten hos privat sykehus. Man skal være forsiktig med å leke doktor også, særlig når man har prøvd alt og ikke oppnår ønsket resultat.
Må nå si at å gå ned 16kg virker være bra da og om du trenger gå ned 15 til er jo også høyst subjektivt da :-) Kroppen bruker jo si fra om 16 er nok og ytterligere 15-16 til så blir man rett og slett anorektisk? Ikke ta det ille opp, men BMI er et dårlig mål på vekt og jeg er svært kritisk til å bruke BMI som mål. Men i mangel av noe annet uten å kunne vurdere alle subjektivt så er det et greit generisk utgangspunkt, men så langt i fra sannheten om hva som er riktig som det går an å komme.

Det er fullstendig forkastelig å komme med forslag om en operasjon til folk man ikke kjenner og som du ikke aner noe som helst om og særlig til noen som overhode ikke har spurt om råd om dette.

Opprinnelig lagt inn av Georgine, her.

Det er fullstendig forkastelig å komme med forslag om en operasjon til folk man ikke kjenner og som du ikke aner noe som helst om og særlig til noen som overhode ikke har spurt om råd om dette.

Huh? I alle dager hvor kom den fra?
Hva slags supermoderator er du egentlig. Operasjon er ikke det første man prøver, men på den annen side så skal man snu mange stein før det kommer på banen og for en del mennesker er det faktisk siste utvei for å få bukt med et problem. Er vel ingen som "kjenner" hverandre veldig godt her inne og er nå det et krav så kan man kanskje legge ned forumet for alle mer eller velmenende råd om livsstil?

Men hun spurte om; "Hva nå?" Et akademisk svært åpent spørsmål som åpner for svært mange muligheter og som fortjener svært mange mulige svaralternativer.

Er det kun enkelte utvalgte som får debattere og gi innspill på forslag her inne eller?

Nå begynner dette virke som personhets, supermoderator. Hverken jeg eller andre har til hensikt å ødelegge folk eller opptre forkastelig, da fremstår du for meg som noget fordomsfull, på grensen til sensurerende.

Antar jeg mistolker deg her og det var egentlig ikke det du mente?

[Georgine]

Jeg mener det jeg skrev. Det å foreslå operasjon bør sitte så ufattelig langt inne og personen selv bør tenke tanken og nærmest direkte rådspørre etter personer som selv har gjort dette. Å ta en slankeoperasjon er en svært alvorlig avgjørelse.

Jeg skriver her som privatperson og har ikke undertegnet innlegget som moderator. Å si min mening har ingenting med personhets å gjøre og heller ikke med at jeg er moderator.

Vel, jeg angriper nå ihvertfall ikke dine innlegg her inne og omtaler de som forkastelig, til det har jeg for lite preferanser og noe slikt tilfører ikke diskusjonen verdi for å hjelpe TS.

Operasjon er en ikke reversibel reaksjon og vil/kan medføre større omveltninger i livet.
Å velge lavkarbo er også en total livsstilsendring det foreligger begrenset langtidsforskning på. I praksis begynner man på noe som er upløyd mark og hva/hvordan dette vil innvirke på mennesket får vi svar på om en til to generasjoner, kanskje. Men så langt ser det jo lyst ut for de aller fleste som velger endre til en lavkarbo livsstil. Undertegnede også, jeg er villig til å ta denne risikoen fordi jeg har det så utrolig mye bedre med meg selv nå.

Ulike kurer kan man avslutte, operasjon kan man ikke slutte med. Det eksisterer mange som har gode erfaringer med operasjon og har fått helt annet liv etterpå. Stort sett er dette mennesker som har vært syke så forbedring må jo sees i sammenheng med dette.

Det diskuteres jo her inne hvordan bli kvitt mavefett, de siste lille bilring, pittelitt til bare osv osv. For mange er løsningen fettsuging, som jo er et temmelig komplkst operativt inngrep, ikke uten mulige komplikasjoner. Jeg synes ikke fettsuging og operasjon er forkastelige tiltak for de som ønsker dette, like lite forkastelig som silikonimplantat for de som ønsker gjøre slikt.

Det handler om livskvalitet og varig endring av eget ego. For en som har forsøkt det det aller mest åpenbare over flere år uten resultater som varer, så kan operasjon være et drastisk, men fullt ut realistisk tiltak. Hverken jeg eller andre kan påtvinge eller dømme andre for et slikt valg.

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Georgine, her.

Det er fullstendig forkastelig å komme med forslag om en operasjon til folk man ikke kjenner og som du ikke aner noe som helst om og særlig til noen som overhode ikke har spurt om råd om dette.

Jeg må faktisk si meg enig med Georgine her, det å foreslå en operasjon er en ganske lettvint løsning for deg - men kan oppleves som tungt for TS om andre her inne mener det bare er å "gi opp" og forsøke videre og heller operere seg.
Synes også reaksjonen din på hennes kommentar er overdrevet, du går rett i angrepsposisjon bare fordi noen er fullstendig uenig med det du skriver.

Til TS: Du sier du går opp i vekt når du øker på med karbohydratene. Har du gått gjennom hva du spiser på feks diett.no over noen dager for å se om du har bra fordeling av næringsstoffer? Siden du har forsøkt det meste, og ketose ikke er et alternativ over lengre tid - må jeg spørre om hvor mye kalorier du ligger på? Ta med at om du spiser en del mer proteiner enn nødvendig, KAN du gå opp fordi protein påvirker blodsukkeret og med det insulinutskillelse, og spiser du da noe mer enn kroppen forbruker, vil dette kunne bli lagret på kroppen.

Jeg holder vekta om jeg spiser "generell lavkarbo" men går ikke ned et gram. Jeg har holdt på i to år, og den eneste måten jeg går ned på er å redusere mengden mat jeg spiser. Da løsner det som bare fy, og siden jeg spiser lavkarbo (ca 20g kh pr dag), blir jeg heller ikke sulten. Jeg har nok ikke den naturlige "spis når du er sulten stopp når du er mett" genet inne, jeg liker mat, og smaker det godt spiser jeg litt til.
Det krever litt selvkontroll, fordi jeg er "vant" med og spise større porsjoner, og fordi mat - spesielt når jeg har vært sykmeldt i snart et halvt år - har vært det som har brutt opp dagen min. Jeg har ikke overspist eller noe, men det har rett og slett blitt for mye fett til at kroppen har vært nødt til å ta av kroppsfettet.

Jeg håper du kanskje kan se om noe av det jeg skriver kan være relevant for deg og sjekk opp - hold oss oppdatert, det er tøft og være i en situasjon hvor man har "gjort alt riktig" over tid uten og oppnå det man ønsker seg....

[Newstart]

Har du prøvd å eliminere ut enkelte ting som kanskje gjør at det stopper opp? For eksempel.Noe som kroppen reagerer på slik at den ikke mister vekt?

Det må være noe som er feil her som man kanskje ikke tenker over. Kan du legge ut en dags meny?

[Coockie]

Opprinnelig lagt inn av Modezty, her.

Har du prøvd å øke kalorimengden? Hvis du trener f.eks. 8 timer i uka, kan det kanskje hende at du trenger mer mat?

Hvor høy er du - og hva er BMI/vekt? Litt lettere å gi råd, når man vet litt mer.

Hva med å forsøke ketolyse igjen, i en kort periode? Si 14 dager, deretter øker du karbohydratmengden med 5 kh pr 14 dag til du finner et nivå som passer deg. Kan hende 50 kh er for mye?

Jeg ser ikke noe poeng i å øke kalorimengden daglig til over 2000 daglig? Dette vil jo føre til at «regnskapet ikke går opp» og jeg vil sitte igjen med energi som blir lagret i kroppen. Hvordan skal det hjelpe meg å gå ned i vekt? (Ikke sarkastisk ment)

Jeg er 172 cm høy. BMI er ikke noe jeg har regnet ut, fordi det, i mine øyne, ikke er noe nøyaktig redskap. Jeg har ganske greit med muskelmasse under all geléen. Uansett, er vekten på ca 100 kilo per dags dato.

Jeg kan alltids gå «en ny runde» på kytolyse. Problemet mitt er at så fort jeg detter ut av ketose, begynner jeg å legge på meg igjen. Altså må jeg velge å leve i ketose resten av livet for å forsikre meg om å ikke gå opp i vekt igjen. (slik det ser ut nå)

Opprinnelig lagt inn av Vibeke-67, her.

Vet du, dette minner veldig om meg selv og mange andre her inne. Jeg tror du er insulinresistent.

Har ikke Insulinresistens de samme påvirkningene på blodsukkeret som Diabetes? Eller tar jeg feil her?
Jeg har nemlig et normalt stabilt blodsukker.

Opprinnelig lagt inn av Aline, her.

Ang næringsstoffer. Finn en god multivitamin

Jeg har falt av lavkarbovognen mange mange ganger. Nå føler jeg for første gang at jeg kan klare dette videre. Mest fordi samboeren min også lever som meg. Det hjelper å ikke være alene!

Ikke for å være vanskelig men jeg er imot å bruke alt av pilleformet næring, med mindre det er livsviktig. Jeg tror at om kroppen ikke får de næringsstoffene den trenger gjennom kostholdet, så har man ikke riktig kosthold for sin kropp.

Nå har jeg egentlig ikke falt av lavkarbovognen. Jeg har gått fra en ekstrem lavkarbodiett til kosthold med generell lavkarbo. (Med unntak av sommerens pause da) Men ja, du har rett i at det enklere om man ikke er aleine, men det blir nok vanskelig for meg å tvinge en nær person over på et kosthold de ikke støtter

Opprinnelig lagt inn av Parrot, her.

Jeg føler veldig med deg! Er enig i at du må oppsøke hjelp fra ernæringsspesialist. Ta alt av tester og prøver. En bekjent av meg har vært overvektig i hele sitt liv og ble i en alder av 54 oppmerksom på at hun ikke tålte salter. Hun kuttet ut saltene (i hovedsak Pepsi Max) og kiloene rant av. Kanskje er du insulinresistent, kanskje er det noe annet - ikke gi opp før du har funnet en diett som er riktig for deg!

Finnes det noen oversikt over hva slags prøver man burde ta?
Jeg tok en haug med blodprøver hos legen sist og vet jeg har sjekket for allergi, lavt stoffskifte, kolesterol, blodsukker og ulike vitaminer og mineraler.

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

Høres jo ut som du har prøvd alt allerede, men som enkelte sier så kan insulinresistens gi symptomer du påpeker her, men insulinresistens kommer ofte også som resultat av andre sykdommer uten at jeg skal gå inn på de her. Ting må ofte sees i sammenheng over tid.En annen her inne hadde PCOS som ofte resulterer i insulinresistens og som igjen kan gi symptomer som du ref til som eksvis trening har "0" effekt.

Det er jo litt som å banne i kjerka, men noen mennesker kan være mer eller mindre disponert for overvekt gjennom genetikk (i mangel av andre forklaringer, er genetikk brukt her). Mye forskning rundt akkurat det temaet også og like mange ulike resultater. Noen mener man er disponert, andre ikke avhengig av referanseverdiene man har forsket etter.

Kanskje en operasjon kan hjelpe? Drastisk, men må kanskje til for de som rett og slett har prøvd alt, men fremdeles blir karakterisert som "sykelig overvektig" til tross for friskhet ellers rent kroppslig.

I ditt tilfelle er det nok greit å gjøre tiltak i samråd med egen lege, evt kjøpe denne tjenesten hos privat sykehus. Man skal være forsiktig med å leke doktor også, særlig når man har prøvd alt og ikke oppnår ønsket resultat.
Må nå si at å gå ned 16kg virker være bra da og om du trenger gå ned 15 til er jo også høyst subjektivt da :-) Kroppen bruker jo si fra om 16 er nok og ytterligere 15-16 til så blir man rett og slett anorektisk? Ikke ta det ille opp, men BMI er et dårlig mål på vekt og jeg er svært kritisk til å bruke BMI som mål. Men i mangel av noe annet uten å kunne vurdere alle subjektivt så er det et greit generisk utgangspunkt, men så langt i fra sannheten om hva som er riktig som det går an å komme.

Jeg skal definitivt ta en test for PCOS. Etter et kjapt søk fant jeg at hele 20% lever med dette uten symptomer (I og med at det eneste symptomet mitt er overvekt) Hvordan sjekker man dette egentlig?

Med mindre jeg er adoptert uten å vite det, er sannsynligheten liten for at dette har noe med gener å gjøre. Jeg er den eneste i slekta mi som sliter med overvekt. Det er flere litt overvektige personer i familien, men de har ikke akkurat noe sunt forhold til kosthold eller fysisk aktivitet.

Operasjon vil fra min side være uakseptabelt med mindre det blir en helsemessig nødvendighet i fremtiden.

Jeg er litt overrasket over at du sammenligner mitt originale mål med å gå ned ca 30 kilo med anoreksi. Hvor har jeg gitt uttrykk for at jeg anorektisk tankesett? Jeg benytter ikke BMI som en standard for målet mitt. (Hadde jeg gjort det, hadde jeg fortsatt ligget på grensen til overvekt etter nådd mål ifølge BMI skalaen) Etter å ha gått ned 16 kilo veide jeg 88 kilo og måtte fremdeles kjøpe mine bukser i «store størrelser»-butikker. For meg vil det holde i massevis å være en str. 42 om jeg skal sette et tall på det. Jeg tror ikke det kvalifiseres som anoreksi.

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Til TS: Du sier du går opp i vekt når du øker på med karbohydratene. Har du gått gjennom hva du spiser på feks diett.no over noen dager for å se om du har bra fordeling av næringsstoffer? Siden du har forsøkt det meste, og ketose ikke er et alternativ over lengre tid - må jeg spørre om hvor mye kalorier du ligger på? Ta med at om du spiser en del mer proteiner enn nødvendig, KAN du gå opp fordi protein påvirker blodsukkeret og med det insulinutskillelse, og spiser du da noe mer enn kroppen forbruker, vil dette kunne bli lagret på kroppen.

Jeg holder vekta om jeg spiser "generell lavkarbo" men går ikke ned et gram. Jeg har holdt på i to år, og den eneste måten jeg går ned på er å redusere mengden mat jeg spiser. Da løsner det som bare fy, og siden jeg spiser lavkarbo (ca 20g kh pr dag), blir jeg heller ikke sulten. Jeg har nok ikke den naturlige "spis når du er sulten stopp når du er mett" genet inne, jeg liker mat, og smaker det godt spiser jeg litt til.
Det krever litt selvkontroll, fordi jeg er "vant" med og spise større porsjoner, og fordi mat - spesielt når jeg har vært sykmeldt i snart et halvt år - har vært det som har brutt opp dagen min. Jeg har ikke overspist eller noe, men det har rett og slett blitt for mye fett til at kroppen har vært nødt til å ta av kroppsfettet.

Jeg håper du kanskje kan se om noe av det jeg skriver kan være relevant for deg og sjekk opp - hold oss oppdatert, det er tøft og være i en situasjon hvor man har "gjort alt riktig" over tid uten og oppnå det man ønsker seg....

Jeg ligger generelt på et «lavt» daglig kaloriinntak med lavkarbo. Det er fordi jeg ikke får disse sult-eksplosjonene og holder lenger for hvert måltid. Jeg har regnet ut mellom 1600-1700 kcal. De gangene jeg har gjort bevisste endringer på dette inntaket, har jeg økt antall kcal for å se om det hadde noen effekt.

Jeg skal ikke ha forhøyet inntak av proteiner. Da jeg gikk fra høy- til lavkarbo byttet jeg ut karbohydratene med fett og grønnsaker, men kanskje min kropp tåler mindre protein en mange andre. Jeg skal forsøke å kutte ned på proteinmengden og se om det hjelper. Får bare håpe det ikke tærer på musklene mine

Opprinnelig lagt inn av Newstart, her.

Har du prøvd å eliminere ut enkelte ting som
kanskje gjør at det stopper opp? For eksempel.Noe som kroppen reagerer på
slik at den ikke mister vekt?

Det må være noe som er feil her som man kanskje ikke tenker over. Kan du
legge ut en dags meny?

Jeg har periodevis forsøkt å eliminere følgende:
Søtstoff (alt av søtstoff)
Light-varer (hovedsakelig brus)
Nøtter
Melkeprodukter
Bær
Løk
Tomat

Har du noen andre forslag tar jeg de gjerne imot

NB! Har jeg hørt frekk ut i noen av svarene mine, har ikke dette vert intensjonen. Takk til alle som har kommet med forslag

[Vibeke-67]

Hei igjen.
Her kan du lese om PCOS:http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=994
Og om du søker på PCOS får du opp mange tråder om emnet her inne
Som du ser er insulinresistens en av symptomene.
Insulinresistens sjekkes ved å ta en blodprøve og måle c-peptidnivået. Jeg har hatt normalt blodsukker selv om jeg var insulinresistens.
Jeg fikk diagnosen PCOS hos legen på Lindbergklinikken. Av symptomer var overvekt (173 og 100kg), hårvekts i ansiktet og mellom brystene, vanncyster på eggstokken, trøtt, slapp, svimmel og mye mer. Jeg hadde i allefall veldig god nytte av metformin i kombinasjon med lavkarbo. Jeg har vel lagt på 40-50 gram karbohydrater om dagen, og ikke så mye fett, og ikke vært i ketose.
Jeg sjekket forøvrig også masse hos fastlegen før jeg kom meg til Lindberglegen, ble henvist i hytt og pine og faktisk i stratgropen for utredning for ME før dette ble min redning.
Lykke til i jakten! Håper virkelig du finner ut av dette, for meg var det fantastisk å endelig finne ut hvorfor, og ikke minst hvordan jeg kunne blir frisk igjen

[Nerthus]

Det er litt og banne i kirka og snakke kalorier igjen, men siden du har forsøkt stort sett alle justeringer - føler jeg det nødvendig

Jeg er 15-20 kg i pluss, og går ikke ned med 16-1700 kalorier pr dag... Dette selv om min basalforbrenning FØR aktivitet er beregnet til 2300 kalorier. Jeg må ned til 12-1300 for å få vektnedgang, og jeg har også prøvd "alt"... spisdegslankmaten var det som fikk meg på sporet, siden jeg da etter nesten et år på generell lavkarbo (maks 20 g kh pr dag) UTEN brøderstatninger eller lettbrus osv, ikke gikk ned et lite gram en gang. Med spisdegslankmat "raste" jeg plutselig ned 1 kilo i uka og ble helt sjokkert. Var sulten de 3 første dagene da måltidene besto av små porsjoner, men derimot var det 5 av dem. Etter dag 3 fantes jeg ikke sulten. Formen var på topp.
Hvis det nå ikke hjelper med andre ting - kan det være en ide og strupe energiinntaket et par uker bare for å sjekke. Jeg skulle ønske jeg kunne spise "vanlig" lavkarbo uten og tenke på mengde osv, men kroppen min trenger tydeligvis lite inntatt energi for å komme i gang med fettforbrenningen, spiser jeg mer er det tydeligvis nok inntak til at kroppen ikke må sette igang forbrenning av kroppsfett fordi den får nok energi gjennom maten.

Jeg har heller ikke påvist lavt stoffskifte eller noenting, derimot har jeg hatt en langvarig infeksjon som nå er under behandling. Betennelser i kroppen kan være med på å øke blodsukkeret (et par diabetikere her inne som har opplevd og måtte innta mer insulin under infeksjonssykdommer), slik at har man en "betent" kropp, evt en autoimmun sykdom, er det vanskelig og få vektnedgang bare ved og spise lavkarbo riktig.

Jeg er ingen forkjemper for kalorirestriksjon eller - telling. Svært mange har god erfaring med og bare kutte karbohydratene og øke på med fett som erstatning og dermed "raser" de ned. Jeg har det ikke slik.

Disclaimer: Derimot vil jeg bare for ordens skyld si at dette rådet er KUN til TS som faktisk har prøvd alt og holdt på lenge. Er du nybegynner og stikker nesen innom denne tråden, ignorer dette rådet om du har vektstagnasjon og lag deg din egen tråd hvor alle dine detaljer og situasjon beskrives. Vi er nemlig VELDIG forskjellige

[Nerthus]

Sitat:

Jeg skal ikke ha forhøyet inntak av proteiner. Da jeg gikk fra høy- til lavkarbo byttet jeg ut karbohydratene med fett og grønnsaker, men kanskje min kropp tåler mindre protein en mange andre. Jeg skal forsøke å kutte ned på proteinmengden og se om det hjelper. Får bare håpe det ikke tærer på musklene mine

Jeg antar du har full oversikt over proteininntaket - og at det ligger rundt 1 g pr kilo kroppsvekt. Staten anbefaler fra 0.5 g pr kilo kroppsvekt, så du har jo litt å gå på om du ønsker og prøve deg på litt reduksjon. Noen sier også at det gjelder pr kilo FETTfri kroppsvekt, noe som kan regnes ut vha kalkulatorer. Si fra om du ønsker det så skal jeg lete opp en til deg, husker ikke i farten hvor jeg fant denne sist.
Så framt du ikke trener ekstremt mye, tror jeg ikke det skal være noe problem, med lavkarbo har jeg opplevd at musklene faktisk blir sterkere uten at jeg trener
På lavkalori "sulter" du jo kroppen og da er det i større grad at musklene får lide, det fungerer ikke helt på samme måte på lavkarbo etter min mening, fordi du faktisk gir kroppen nok energi ved matinntak OG ved forbrenning av kroppsfett.

[bigmum]

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

Men hun spurte om; "Hva nå?" Et akademisk svært åpent spørsmål som åpner for svært mange muligheter og som fortjener svært mange mulige svaralternativer.

Enig med Hypah

[Coockie]

Opprinnelig lagt inn av Vibeke-67, her.

Hei igjen.
Her kan du lese om PCOS:http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=994
Og om du søker på PCOS får du opp mange tråder om emnet her inne
Som du ser er insulinresistens en av symptomene.
Insulinresistens sjekkes ved å ta en blodprøve og måle c-peptidnivået. Jeg har hatt normalt blodsukker selv om jeg var insulinresistens.
Jeg fikk diagnosen PCOS hos legen på Lindbergklinikken. Av symptomer var overvekt (173 og 100kg), hårvekts i ansiktet og mellom brystene, vanncyster på eggstokken, trøtt, slapp, svimmel og mye mer. Jeg hadde i allefall veldig god nytte av metformin i kombinasjon med lavkarbo. Jeg har vel lagt på 40-50 gram karbohydrater om dagen, og ikke så mye fett, og ikke vært i ketose.
Jeg sjekket forøvrig også masse hos fastlegen før jeg kom meg til Lindberglegen, ble henvist i hytt og pine og faktisk i stratgropen for utredning for ME før dette ble min redning.
Lykke til i jakten! Håper virkelig du finner ut av dette, for meg var det fantastisk å endelig finne ut hvorfor, og ikke minst hvordan jeg kunne blir frisk igjen

Takk for svar!
Jeg skal definitivt sjekke detta ut. Hadde vært en stor lettelse å få kartlagt hva som gjør ting så vanskelig.

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Det er litt og banne i kirka og snakke kalorier igjen, men siden du har forsøkt stort sett alle justeringer - føler jeg det nødvendig

Jeg er 15-20 kg i pluss, og går ikke ned med 16-1700 kalorier pr dag... Dette selv om min basalforbrenning FØR aktivitet er beregnet til 2300 kalorier. Jeg må ned til 12-1300 for å få vektnedgang, og jeg har også prøvd "alt"... spisdegslankmaten var det som fikk meg på sporet, siden jeg da etter nesten et år på generell lavkarbo (maks 20 g kh pr dag) UTEN brøderstatninger eller lettbrus osv, ikke gikk ned et lite gram en gang. Med spisdegslankmat "raste" jeg plutselig ned 1 kilo i uka og ble helt sjokkert. Var sulten de 3 første dagene da måltidene besto av små porsjoner, men derimot var det 5 av dem. Etter dag 3 fantes jeg ikke sulten. Formen var på topp.
Hvis det nå ikke hjelper med andre ting - kan det være en ide og strupe energiinntaket et par uker bare for å sjekke. Jeg skulle ønske jeg kunne spise "vanlig" lavkarbo uten og tenke på mengde osv, men kroppen min trenger tydeligvis lite inntatt energi for å komme i gang med fettforbrenningen, spiser jeg mer er det tydeligvis nok inntak til at kroppen ikke må sette igang forbrenning av kroppsfett fordi den får nok energi gjennom maten.

Jeg har heller ikke påvist lavt stoffskifte eller noenting, derimot har jeg hatt en langvarig infeksjon som nå er under behandling. Betennelser i kroppen kan være med på å øke blodsukkeret (et par diabetikere her inne som har opplevd og måtte innta mer insulin under infeksjonssykdommer), slik at har man en "betent" kropp, evt en autoimmun sykdom, er det vanskelig og få vektnedgang bare ved og spise lavkarbo riktig.

Jeg er ingen forkjemper for kalorirestriksjon eller - telling. Svært mange har god erfaring med og bare kutte karbohydratene og øke på med fett som erstatning og dermed "raser" de ned. Jeg har det ikke slik.

Disclaimer: Derimot vil jeg bare for ordens skyld si at dette rådet er KUN til TS som faktisk har prøvd alt og holdt på lenge. Er du nybegynner og stikker nesen innom denne tråden, ignorer dette rådet om du har vektstagnasjon og lag deg din egen tråd hvor alle dine detaljer og situasjon beskrives. Vi er nemlig VELDIG forskjellige

Jeg er veldig glad for at du kommer med forslag, men når det er sagt tror jeg ikke å kutte mye i kaloriene er min vei å gå.

Jeg ønsker å finne en livsstil jeg kan leve med resten av livet, ikke en kur for å gå ned i vekt som vil resultere i at når jeg slutter, vil jeg bare legge på meg igjen.

Om jeg begrenser kaloriinntaket såpass at jeg havner under min basale forbrenning vil jeg kanskje gå ned i vekt for en periode, men da vil jo også kroppen gradvis sette seg i «sparemodus». Jeg har lest flere steder at den basale forbrenningen vil tilpasse seg energimengden og dermed synke om energiinntaket er mindre en den basale forbrenningen. Altså at man havner i en ond sirkel der man til stadighet må trappe ned på energiinntaket for å opprettholde et vekttap. I mitt tilfelle virker dette riktig siden jeg alltid flatet ut etter en måneds tid på lavkalori-kur. Dette er en av grunnene til at jeg byttet fra lavkalori til lavkarbo i første omgang.

På en annen side vet jeg også av erfaring at jeg blir grinete, slapp og lettere deprimert av å gå i energiunderskudd (Jeg mener hvis jeg tar trening ut av regnestykket). Og for å være ærlig, til tross for et veldig sterk ønske om å bli normalvektig, vil jeg heller gå for «Jally large» en «Skinny bitch», hehe.

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Jeg antar du har full oversikt over proteininntaket - og at det ligger rundt 1 g pr kilo kroppsvekt. Staten anbefaler fra 0.5 g pr kilo kroppsvekt, så du har jo litt å gå på om du ønsker og prøve deg på litt reduksjon. Noen sier også at det gjelder pr kilo FETTfri kroppsvekt, noe som kan regnes ut vha kalkulatorer. Si fra om du ønsker det så skal jeg lete opp en til deg, husker ikke i farten hvor jeg fant denne sist.
Så framt du ikke trener ekstremt mye, tror jeg ikke det skal være noe problem, med lavkarbo har jeg opplevd at musklene faktisk blir sterkere uten at jeg trener
På lavkalori "sulter" du jo kroppen og da er det i større grad at musklene får lide, det fungerer ikke helt på samme måte på lavkarbo etter min mening, fordi du faktisk gir kroppen nok energi ved matinntak OG ved forbrenning av kroppsfett.

Sist jeg regnet ut lå jeg på 0,9 pr kilo, men det er hele kroppsvekta. Hadde hjulpet veldig om du fant denne kalkulatoren for meg

Nei, jeg trener ikke ekstremt mye. Ligger nå på ca 4 timer i uken.
1 økt kondisjon på mellom 45-60 minutter (uten pause)
1 økt styrke med variasjon på 45-130 kilo i vekter avhengig av øvelsen
1 økt svømming på 1,5-2 km (bryst)
I tillegg bor jeg i 5. etasje, uten heis, så det blir en del trapper ila. en uke.

[Nerthus]

Her finner du en kalkulator (du må registrere deg, men det tar jo bare få sekunder), bare vær obs på at den har engelske mål, men du finner en konverter her.

Det MÅ faktisk energiunderskudd til for å gå ned i vekt. Det kommer man ikke fra uansett, selv om mange på lavkarbo ikke må telle kalorier. Dette skyldes nok i stor grad at de klarer og finne dette balansepunktet naturlig, uten og telle.

Det og gå NED i vekt og det å holde vekten er to forskjellige ting. For å holde vekten må man spise mer enn når man skal ned i vekt. Jeg forstår motstanden mot å spise mindre, men det må ikke gjøres på en sånn måte at du går rundt og er sulten!
Det kostholdet du finner ut vil gi deg vektnedgang, vil dermed ikke bli det samme som det som gjør at du holder vekten, det er litt viktig og skille mellom disse to tingene

Jeg tror ikke det er 25 kh eller 200 kh som ikke har noen forskjell, det er også mengde fett i de to tilfeller, og ikke minst kaloriinntak.
Med ekstremt lavt kh inntak kan man jo spise mer fett, men man kan fremdeles ikke overdrive energiinntaket i stor grad over lengre tid uten og gå opp i vekt i mange tilfeller. (Flere faktorer som spiller inn).

Min mening er at du bør se på hva som får deg til å gå ned i vekt og du bør se på hva som gjør at du holder vekten stabil. Hvis du aldri har forsøkt og spise mindre kalorier, synes jeg dette er verdt forsøket - om du da ikke mener det er greit og være slik du er. Du har jo forsøkt alt annet?
Dessuten blir man jo ikke sur og gretten på energiunderskudd på lavkarbo, da burde jo de fleste her inne som går ned i vekt være slik og det er de jo ikke

Du velger selv om du vil prøve eller ikke, men om du ikke prøver, vil du jo aldri vite verken om det vil gi vektnedgang - ELLER om du faktisk ikke blir humørsyk. Humørsyk som f... ble jeg på lavkalorikur, siden blodsukkeret mitt gikk som en jojo. I dag kan jeg faktisk være sulten noen timer uten at det gjør noe med humøret mitt - fordi jeg spiser lavkarbo

Jeg er såpass intens på at du burde prøve, fordi startinnlegget ditt var så intenst, med at du har prøvd ALT og ingenting fungerer. Kanskje lavkarbo ikke fungerer fordi du spiste for mye til din kropp?
Jeg har spist generell lavkarbo i to år uten og gå ned et gram, først da jeg strippet kaloriene men fremdeles spiste etter lavkarbo-fordeling av næringsstoffer fikk jeg vektnedgang.
Min BASALforbrenning er hele 2300 kalorier, enda går jeg ikke ned på 16-1700 kalorier, så tro meg, jeg har FULL forståelse for din frustrasjon, og jeg har gått noen runder med meg selv for å komme i gang med energireduksjon - siden jeg også ikke har særlig sansen for at jeg må gjøre dette... MEN det må ihvertfall til for meg! Så da må jeg velge da, være som jeg er og spise uten å ha kontroll på kaloriene, eller nå målet mitt vektmessig ved og spise litt mindre porsjoner...

[Coockie]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Her finner du en kalkulator (du må registrere deg, men det tar jo bare få sekunder), bare vær obs på at den har engelske mål, men du finner en konverter her.

Takk

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Det MÅ faktisk energiunderskudd til for å gå ned i vekt. Det kommer man ikke fra uansett, selv om mange på lavkarbo ikke må telle kalorier. Dette skyldes nok i stor grad at de klarer og finne dette balansepunktet naturlig, uten og telle.

Det er en stor forskjell på energiunderskudd på basal forbrenning og forbrenning.
Bsalforbrenningen er jo forbrenningen man har i hviletilstand gjennom et døgn. På en dag uten trening har jeg allikevel en forbrenning på nærmere 2000 kalorier, som betyr at jeg hver dag går med ca 500 kcal i underskudd. De dagene jeg trener er underskuddet nærmere 1500 kcal. Jeg er veldig imot å ha energiunderskudd under den basale forbrenningen fordi det vil føre til dårligere forbrenning over tid. (i mitt tilfelle) Hvis jeg begrenser energiinntaket til lavere enn min basale forbrenning orker jeg knapt komme meg fra stua til badet for å gå på do fordi jeg har så lite energi.

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Det og gå NED i vekt og det å holde vekten er to forskjellige ting. For å holde vekten må man spise mer enn når man skal ned i vekt. Jeg forstår motstanden mot å spise mindre, men det må ikke gjøres på en sånn måte at du går rundt og er sulten!
Det kostholdet du finner ut vil gi deg vektnedgang, vil dermed ikke bli det samme som det som gjør at du holder vekten, det er litt viktig og skille mellom disse to tingene

Vekten min stabiliserer seg ved ca 100 kiilo. Er jeg under dette er min erfaring at jeg går opp i vekt uansett hvor mye eller hva jeg spiser, hvor mye eller hvordan jeg trener, eller en hvilkensomhelst kombinasjon av dette. Det eneste unntaket er når kroppen er i ketose. Da går jeg ned i vekt. Så her ligger problemet. Pr. nå, finnes det ikke et kosthold jeg kan ha som gjør at jeg holder vekten etter å ha gått ned.

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Jeg tror ikke det er 25 kh eller 200 kh som ikke har noen forskjell, det er også mengde fett i de to tilfeller, og ikke minst kaloriinntak.
Med ekstremt lavt kh inntak kan man jo spise mer fett, men man kan fremdeles ikke overdrive energiinntaket i stor grad over lengre tid uten og gå opp i vekt i mange tilfeller. (Flere faktorer som spiller inn).

Som jeg har nevnt tidligere har jeg forsøkt å variere energiinntaket også på lavkarbo, i tilegg til å ha gått på lavkalori store deler av livet før jeg fant lavkarbo. Jeg forstår ikke hva det er du mener jeg ikke har forsøkt her?

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Min mening er at du bør se på hva som får deg til å gå ned i vekt og du bør se på hva som gjør at du holder vekten stabil. Hvis du aldri har forsøkt og spise mindre kalorier, synes jeg dette er verdt forsøket - om du da ikke mener det er greit og være slik du er. Du har jo forsøkt alt annet?
Dessuten blir man jo ikke sur og gretten på energiunderskudd på lavkarbo, da burde jo de fleste her inne som går ned i vekt være slik og det er de jo ikke

Her er problemer at jeg ikke har funnet noe som bare holder vekten. Enten går jeg ned, eller så går jeg opp...
Jeg syns det er litt tåpelig av deg å påstå at man ikke blir sur og gretten av energiunderskudd på lavkarbo. Du kjenner da ikke min kropp og hvordan den reagerer på ikke få det den trenger i løpet av en dag?

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Du velger selv om du vil prøve eller ikke, men om du ikke prøver, vil du jo aldri vite verken om det vil gi vektnedgang - ELLER om du faktisk ikke blir humørsyk. Humørsyk som f... ble jeg på lavkalorikur, siden blodsukkeret mitt gikk som en jojo. I dag kan jeg faktisk være sulten noen timer uten at det gjør noe med humøret mitt - fordi jeg spiser lavkarbo

Hva er det du mener jeg skal prøve her? Lavkalori samtidig som lavkarbo? Isåfal har jeg allerede forsøkt dette.

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Jeg er såpass intens på at du burde prøve, fordi startinnlegget ditt var så intenst, med at du har prøvd ALT og ingenting fungerer. Kanskje lavkarbo ikke fungerer fordi du spiste for mye til din kropp?
Jeg har spist generell lavkarbo i to år uten og gå ned et gram, først da jeg strippet kaloriene men fremdeles spiste etter lavkarbo-fordeling av næringsstoffer fikk jeg vektnedgang.
Min BASALforbrenning er hele 2300 kalorier, enda går jeg ikke ned på 16-1700 kalorier, så tro meg, jeg har FULL forståelse for din frustrasjon, og jeg har gått noen runder med meg selv for å komme i gang med energireduksjon - siden jeg også ikke har særlig sansen for at jeg må gjøre dette... MEN det må ihvertfall til for meg! Så da må jeg velge da, være som jeg er og spise uten å ha kontroll på kaloriene, eller nå målet mitt vektmessig ved og spise litt mindre porsjoner...

Uten å ha kontroll på kaloriene?

Beklager om jeg virker frekk nå, men jeg føler ikke du har satt deg inn i svarene mine i det heletatt. Du beskyder meg jo for å ikke ha forsøkt noe jeg i første innlegget beskriver at jeg har forsøkt (lavkalori). Jeg setter stor pris på forslaget ditt med proteiner, og skal teste ut dette, men fint om vi kan legge kalori-debatten på hylla nå. Jeg orker rett og slett ikke høre på at jeg må sulte meg slank med en ekstrem lavkalori-diett.

Det er mulig jeg har forklart meg dårlig, og at vi missforstår hverandre på grunn av det, isåfall beklager jeg det.

Jeg vil uansett si at jeg setter pris på at du har tatt deg tid til dette, til tross for uenigheter og eventuelle missforståelser.

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Coockie, her.

Som jeg har nevnt tidligere har jeg forsøkt å variere energiinntaket også på lavkarbo, i tilegg til å ha gått på lavkalori store deler av livet før jeg fant lavkarbo. Jeg forstår ikke hva det er du mener jeg ikke har forsøkt her?

Jeg har nok ikke fått med meg at du har forsøkt en større reduksjon i kalorier på et lavkarbokosthold, my bad

Sitat:

Jeg syns det er litt tåpelig av deg å påstå at man ikke blir sur og gretten av energiunderskudd på lavkarbo. Du kjenner da ikke min kropp og hvordan den reagerer på ikke få det den trenger i løpet av en dag?

Generelt sett, etter min egen erfaring og en del andre som har delt sin erfaring på forumet blir man ikke sur og gretten med energiunderskudd på lavkarbo, dvs om man får i seg nok fett. Beklager om dette kom fram som om jeg påsto at du ikke snakket sant i dette tilfellet. Poenget mitt var nok og prøve og finne ut om du hadde forsøkt energiunderskudd på en lavkarbofordeling av næringsstoffer, og som jeg sier så hadde jeg nok ikke helt fått med meg hvordan dette var med deg For å avklare, for jeg ser det ser litt uklart ut - med energiunderskudd i dette tilfellet mener jeg nok radikalt mer enn og ligge på basalforbrenningen, siden jeg personlig må ligge på 1000 kalorier under beregnet basalforbrenning for å få vektnedgang.

Sitat:

Beklager om jeg virker frekk nå, men jeg føler ikke du har satt deg inn i svarene mine i det heletatt. Du beskyder meg jo for å ikke ha forsøkt noe jeg i første innlegget beskriver at jeg har forsøkt (lavkalori). Jeg setter stor pris på forslaget ditt med proteiner, og skal teste ut dette, men fint om vi kan legge kalori-debatten på hylla nå. Jeg orker rett og slett ikke høre på at jeg må sulte meg slank med en ekstrem lavkalori-diett.

Du er slett ikke frekk, jeg tror bare jeg har pratet litt uklart og ikke helt fått med meg hva utgangspunktet ditt var. Jeg beskylder deg vel egentlig ikke for noe, jeg prøver og kommentere utifra den informasjonen du har delt - og som jeg sier - jeg har nok ikke helt fått klart for meg hele bildet du prøver og formidle

Uten at det har noe med deg og din situasjon og gjøre - må jeg si at man "sulter seg ikke slank på redusert kaloriinntak på lavkarbo" - det er så langt fra MIN erfaring og virkelighet etter 8 uker på spisdegslankmat. JEG var stappmett hver dag og opplevde at det var vanskelig og få i seg maten, DU kan selvfølgelig ha en annen erfaring uten at den er mindre riktig enn min.

Sitat:

Jeg vil uansett si at jeg setter pris på at du har tatt deg tid til dette, til tross for uenigheter og eventuelle missforståelser.

Ingen problem, jeg håper du finner en løsning på de utfordringene du sliter med.