Husk å se på TV Debatten 21:30 i morgen!

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Dreamy, her.

Ja det er utrolig hva man kan få til bare man vil, som Kari sier......

Haha, ja, ikke sant.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av LineJM, her.

Ikke sant! men denne termodynamikk tanken om at energi spist oppmot energi brukt skal ha noen effekt på overvekt sitter veldig fast! I kombinasjon med at vi i flere tiår nå har lært at fett er farlig og at det bare handler om kontroll for den enkelte i matfatet så blir samt denne overforenklingen at det bare er å spise mindre og trene mer så blir det hele ganske puritansk ette min mening. Å være tjukk er liksom et tegn på manglende kontroll eller evne og vilje til kontroll.
Det merkelige er også at man stenger igjen noen kommer med motargumenter. ikke bare er de uenige det virker som de rett og slett ikke hører det motparten sier.

På meg virker det som om det MÅ være et strev å leve sunt! Det MÅ handle om forsakelser, hvite knoker og selvdisiplin ut av en annen verden. Man skal ikke spise mer enn at magen fortsatt knurrer, videre skal man trene til man kjenner blodsmak i munnen, og gjennom alt skal man smile av stolthet fordi man er så standhaftig, og man skal bøye hodet i skam hver gang man ramler av vogna.
Det føles litt som om de som fordrer en tankegang som f.eks Jaquesson og Drevon føler seg litt lurt av at noen har funnet ut at man faktisk kan bli sunn og slank ved å spise seg mett på ren, fettrik og karbohydratfattig mat og være normalt aktive. Jeg synes ærlig talt at livet ikke behøver å være mer strevsomt enn nødvendig. Jeg er en livsnyter, og ikke redd for å innrømme det. Så jeg favner lavkarbo med begge armene vidåpne!

[Sjanten]

Hrmf... jeg slenger i hvert fall ikke Levaxin'en min i søpla før Hexeberg ber meg gjøre det. Hva Kari mener om forbrenning og stoffskifte synes jeg vitner om mangel på kunnskap enda større mangel på respekt for at vi er individer og at ingen av oss er like.

Guri malla... det er flere dager siden debatten og jeg merker jeg fortsatt blir provosert

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Sjanten, her.

Hrmf... jeg slenger i hvert fall ikke Levaxin'en min i søpla før Hexeberg ber meg gjøre det. Hva Kari mener om forbrenning og stoffskifte synes jeg vitner om mangel på kunnskap enda større mangel på respekt for at vi er individer og at ingen av oss er like.

Guri malla... det er flere dager siden debatten og jeg merker jeg fortsatt blir provosert

Hehe, og jeg har ikke orka å se den en gang . Jeg er så lettantennelig, at jeg sikkert hadde fått blodpropp!
Jeg går foreløpig ikke på levaxin eller tilsvarende, men håper i samarbeid med spesialisten min som faktisk har konsultert Hexeberg at via å stabilisere insulinet med metformin og ellers leve strikt lavkarbo at stoffskiftet vil stabilisere seg. Jeg er i alle fall glad for at jeg endelig fant ut hvorfor jeg alltid har følt meg sånn som jeg har gjort store deler av livet. Narkoleptiske anfall og fullstendige fallouts, ja, for ikke å snakke om håret mitt og overvekten tross et næringsinntak som knapt var en åtteåring verdig.

[LenaBeatrice]

Opprinnelig lagt inn av LineJM, her.

Å være tjukk er liksom et tegn på manglende kontroll eller evne og vilje til kontroll.

Til en viss grad mener jeg det samme....altså, jeg mener ikke at det som regel handler om manglende evne, eller vilje, men at det handler om manglende kontroll.
Og forstå meg nå rett, jeg mener ikke dette som noe negativt, og at man av den grunn mangler normal selvkontroll eller noe....

Jeg mener derimot at et karborikt kosthold skaper så store problemer for folk, at de mister kontrollen.
Og den kontrollen er IKKE lett å få tilbake hvis man først har havnet på "karbokjøret", og karbokjøret.....der finner vi mange. Jeg tror ikke at mange er klar over at de befinner seg der heller, og de skylder på latskap.....eller at "jeg er så innmari glad i pasta".

[Sjanten]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg går foreløpig ikke på levaxin eller tilsvarende, men håper i samarbeid med spesialisten min som faktisk har konsultert Hexeberg at via å stabilisere insulinet med metformin og ellers leve strikt lavkarbo at stoffskiftet vil stabilisere seg.

Jeg så 'lyset' da jeg leste boka til Sofie Hexeberg og de historiene hun beskriver om pasienter med stoffskifteproblematikk. Hun beskriver sammenhengen mellom lavkarbo og lavere medisindoser på en veldig bra måte, og stoffskiftet er faktisk det som følges mest nøye mellom konsultasjonen hos henne - for å unngå at min vanlige dose blir for høy. Ingen fare ennå, jeg har fremdeles gullfiskhukommelse, tørr hud, røyter som en hund, fasongen intakt osv..

Når det gjelder debatten - pokker ta at ingen andre enn Sofie H. torte nevne den sulten og cravingen som følger med høykarboslanking for oss som ikke tåler karbohydrater. Ingen fulgte opp, og akkurat det der med sult og søthunger er litt tabu å snakke om. Men hun har jo ikke mindre rett bare fordi hun ble overhørt - tror vi var mange som kjente oss igjen i akkurat dèt!

[LenaBeatrice]

Sjanten: ja jeg følte at Hexeberg traff spikeren på hodet med det hun sa om sult.
Det er det mange ofte sliter med, kanskje "fordekt" sult, som ikke akkurat gjør at det rumler i magen, men som gjør at man bare MÅ ha den bollen i kantina, den sjokoladen på bensinstasjonen, den ekstra brødskiva, for mye pizza.......

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Dreamy, her.

Jeg mener derimot at et karborikt kosthold skaper så store problemer for folk, at de mister kontrollen.
Og den kontrollen er IKKE lett å få tilbake hvis man først har havnet på "karbokjøret", og karbokjøret.....der finner vi mange. Jeg tror ikke at mange er klar over at de befinner seg der heller, og de skylder på latskap.....eller at "jeg er så innmari glad i pasta".

Jeg er ikke neig Jeg kjenner få (med unntak av veninna mi med anorexiabakgrunn) som har hatt så kontroll på kostholdet opp gjennom som meg. Uten at det gjorde det spøtt med vekta

[LilleM0r]

Dreamy - jeg er også tildels enig i at å være tjukk er manglende evne , kontroll og vilje. Men i tillegg til dette så tror jeg at manglende kunnskap om kroppen og hvordan den reagere på mat, er den aller største. Det at vi faktisk propper i oss mat som ikke er godt for oss, og at da kroppens signaler er sult og sug.... Hele livet mitt har dreid seg om å bekjempe sult og sukkerbehov, en kamp jeg var dømt til å tape.
Inntil jeg lærte meg, altså kunnskap, hvordan kroppen virker - og spiser riktig (for meg) mat, og er overhodet ikke sulten lenger!! Deilig....

Det er der jeg syns debatten er så meningsløs! Tenk å avfeie andres forskning og erfaringer på denne måten, nekte å se et problem fra flere sider - ja det forbauser meg.
Hvis vi alle er så like - og det finnes kun en vei til et sunnere og slankere liv, ja hvordan har det da seg at vi er så forskjellig på andre områder?
Det er bla. annet musklenes sammensetning som bestemmer om vi kan bli gode i sprint eller på langdistanse, korte og lange muskelfibre - forskjell.
Hvorfor har vi forskjellige evner til å lære (jeg har teflon hjerne) og hvorfor blir noen kunstnere? Jeg har alltid drømt om å bli forfatter, men jeg kan ikke!
Dette er forskjeller som er almen akseptert, og ingen stiller spørsmål ved dette.
Men - når det gjelder forbrenning, så er det altså ingen forskjell????
Hmm.....dette faller på sin urimelighet

[Angelita]

Opprinnelig lagt inn av MadamMim, her.

Så dere Kari på "Fredag" idag da?? Jeg måtte jo bare LE!!!! Når de nevnte lavkarbo - så bare lo hu.. det er jo ei SEKT!!!

WTF???????????????

Hei, er det noen som vet hvor denne sekten holder til??
Tenkte jeg ville melde meg inn...

[MadamMim]

Hehe... ja, hadde kanskje vært greit å deltatt på noen "bønnemøter" iblant.... :-D

[Angelita]

Opprinnelig lagt inn av MadamMim, her.

Hehe... ja, hadde kanskje vært greit å deltatt på noen "bønnemøter" iblant.... :-D

Jepp, var noe sånt jeg tenkte, hehe. Kunne jo vært fint å delta på en seanse med likesinnede.

[streber]

Kari og Jørgen var på P4 også, de sendte et utdrag av programmet i natt da jeg skulle sove( radioen står alltid på om natten hos oss )-greide å bli sint av de type 2 min innslaget varte ja...

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

På meg virker det som om det MÅ være et strev å leve sunt! Det MÅ handle om forsakelser, hvite knoker og selvdisiplin ut av en annen verden. Man skal ikke spise mer enn at magen fortsatt knurrer, videre skal man trene til man kjenner blodsmak i munnen, og gjennom alt skal man smile av stolthet fordi man er så standhaftig, og man skal bøye hodet i skam hver gang man ramler av vogna.
Det føles litt som om de som fordrer en tankegang som f.eks Jaquesson og Drevon føler seg litt lurt av at noen har funnet ut at man faktisk kan bli sunn og slank ved å spise seg mett på ren, fettrik og karbohydratfattig mat og være normalt aktive. Jeg synes ærlig talt at livet ikke behøver å være mer strevsomt enn nødvendig. Jeg er en livsnyter, og ikke redd for å innrømme det. Så jeg favner lavkarbo med begge armene vidåpne!

At det liksom skal være et strev og grusomt er noe folk ofte gjør det til selv. Det går heeeeelt fint å ikke gå rundt sulten og elendig selvom man ikke slanker seg med lavkarbo.

Kjenner meg på ingen måte igjen i alle som snakker om at de hadde det så helt for jævlig alle de årene de var ført bak lyset, gikk rundt som hungrende, tikkende følelsesbomber, fordi at de prøvde å slanke seg ved å følge kalorier inn-kalorier ut greia.

Hver sin måte å reagere på et sånt kosthold på.. Klart. Er insulin og alt fucked, så er det sikkert ikke noe særlig, men at folk velger å spise minst mulig, når de ikke MÅ, for å gå ned i vekt på den måten, det er deres eget valg. At det handler om strev og forsakelser for alle er en feilaktig generalisering.

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

På meg virker det som om det MÅ være et strev å leve sunt! Det MÅ handle om forsakelser, hvite knoker og selvdisiplin ut av en annen verden. Man skal ikke spise mer enn at magen fortsatt knurrer, videre skal man trene til man kjenner blodsmak i munnen, og gjennom alt skal man smile av stolthet fordi man er så standhaftig, og man skal bøye hodet i skam hver gang man ramler av vogna.
Det føles litt som om de som fordrer en tankegang som f.eks Jaquesson og Drevon føler seg litt lurt av at noen har funnet ut at man faktisk kan bli sunn og slank ved å spise seg mett på ren, fettrik og karbohydratfattig mat og være normalt aktive. Jeg synes ærlig talt at livet ikke behøver å være mer strevsomt enn nødvendig. Jeg er en livsnyter, og ikke redd for å innrømme det. Så jeg favner lavkarbo med begge armene vidåpne!

Skriver under på denne! Det er ikke mulig å overvinne kroppens basisbehov som sult, tørst og trøtt vha viljestyrke, ihvertfall ikke over lengre tid! Og hva skjer etterpå - man går tilbake til gamle vaner. Jeg blir også frustrert over KJ sin standhaftige "jeg har rett - du har feil" - det er kanskje et nederlag for henne å kunne åpne for at også andre kan ha rett? Så henne mot han "pitbullterje" på FREDAG - og fy f... så j... ufin hun er i en diskusjon! Bruker alle hersketeknikkene i verden overfor stakkar gutten! Jeg tror at fram til hun klarer å oppføre seg slik at man får en saklig debatt - skal jeg overse henne! JEG har jo det uansett bra nå - som har funnet lavkarbo, den DEILIGSTE måten i verden å finne normalvekta og den gode helsa på

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

At det liksom skal være et strev og grusomt er noe folk ofte gjør det til selv. Det går heeeeelt fint å ikke gå rundt sulten og elendig selvom man ikke slanker seg med lavkarbo.

Kjenner meg på ingen måte igjen i alle som snakker om at de hadde det så helt for jævlig alle de årene de var ført bak lyset, gikk rundt som hungrende, tikkende følelsesbomber, fordi at de prøvde å slanke seg ved å følge kalorier inn-kalorier ut greia.

Hver sin måte å reagere på et sånt kosthold på.. Klart. Er insulin og alt fucked, så er det sikkert ikke noe særlig, men at folk velger å spise minst mulig, når de ikke MÅ, for å gå ned i vekt på den måten, det er deres eget valg. At det handler om strev og forsakelser for alle er en feilaktig generalisering.

Igjen er jo dette enda et eksempel på hvor forskjellige folk er, og hvor feil det er å generalisere som det har blitt gjort i disse tv-debattene.
Jeg kjenner et utall mennesker som liksom ikke kan kalle det slanking før det gjør litt vondt, og som ikke for sitt bare liv kan forstå hvordan jeg kan gå ned i vekt ved hjelp av et kosthold som ikke fører til noe sult, eller at jeg ikke henger over ergometersykkelen en time om dagen, for ikke å snakk om at jeg liksom aldri kan unne meg noe etc. Det er som om noen kanskje tror at jeg "jukser" litt, ettersom jeg ikke lider noe særlig for vekttapet mitt.
Så det er mange forskjellige opplevelser, og oppfatninger av dette, helt klart.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Skriver under på denne! Det er ikke mulig å overvinne kroppens basisbehov som sult, tørst og trøtt vha viljestyrke, ihvertfall ikke over lengre tid! Og hva skjer etterpå - man går tilbake til gamle vaner. Jeg blir også frustrert over KJ sin standhaftige "jeg har rett - du har feil" - det er kanskje et nederlag for henne å kunne åpne for at også andre kan ha rett? Så henne mot han "pitbullterje" på FREDAG - og fy f... så j... ufin hun er i en diskusjon! Bruker alle hersketeknikkene i verden overfor stakkar gutten! Jeg tror at fram til hun klarer å oppføre seg slik at man får en saklig debatt - skal jeg overse henne! JEG har jo det uansett bra nå - som har funnet lavkarbo, den DEILIGSTE måten i verden å finne normalvekta og den gode helsa på

Jeg synes det var så fantastisk festlig da Knut Nærum beskyldte mennesker som ikke er høyere enn 160 cm for å være late som ikke gad å vokse seg høyere .
Jeg vet fortsatt ikke om jeg tør å se den famøse tv-debatten .

[plastbox]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

At det liksom skal være et strev og grusomt er noe folk ofte gjør det til selv. Det går heeeeelt fint å ikke gå rundt sulten og elendig selvom man ikke slanker seg med lavkarbo.

Kjenner meg på ingen måte igjen i alle som snakker om at de hadde det så helt for jævlig alle de årene de var ført bak lyset, gikk rundt som hungrende, tikkende følelsesbomber, fordi at de prøvde å slanke seg ved å følge kalorier inn-kalorier ut greia.

Hver sin måte å reagere på et sånt kosthold på.. Klart. Er insulin og alt fucked, så er det sikkert ikke noe særlig, men at folk velger å spise minst mulig, når de ikke MÅ, for å gå ned i vekt på den måten, det er deres eget valg. At det handler om strev og forsakelser for alle er en feilaktig generalisering.

Vel, er i grunn litt enig (men bare litt!) i det du sier. Som forholdsvis normalvektig, bedre trent en gjennomsnittet og forholdsvis frisk kunne jeg klart gått ned med høykarbo/lavfett kalori-restriksjon og trening.

Jeg ligger sånn sett omtrent midt på skalaen. Spiser jeg masse raske karbohydrater raser jeg opp i vekt og spiser jeg under 40'ish gram om dagen raser jeg ned.

Hva så med mennesker som Sten Sture Skaldeman? Ble tvangsslanket på en diett med 800kcal om dagen. Det er rimelig drøyt for en mann på 140+kg, antageligvis 1/4 av kalori-"behovet" hans. På så lite mat, og så svingende blodsukker går man garantert sulten, men alikevel gikk han totalt sett opp i vekt på grunn av insulinets effekt (spesielt på en som er insulinresistent) og muskeltap og nedjustering av forbrenningen fra slike idiotiske sultedietter.

Så ja, for de som i utgangspunktet har lav karbohydrattoleranse kan jeg faktisk se at det kan være et reint helvete å følge Statens anbefalinger!

[LenaBeatrice]

En gang fikk jeg en litt merkelig reaksjon, som ikke har med kosthold å gjøre.
Jeg satt i et selskap og forklarte at jeg var så glad for at butikken "Glitter" fantes, for da hadde også JEG råd til å kjøpe meg smykker.
Ei dame (ca 50 år), hadde virkelig ikke sansen for den butikken.
Hun mente at det ble urettferdig at "alle" kunne kjøpe smykker som så ekte ut, når f.eks hun hadde brukte masse penger på smykker som virkelig VAR ekte.
Det ble ikke riktig mente hun.

Og jeg lurer på om noe av det samme kommer frem i denne fedmedebatten også, at "enkelte" ikke VIL at det skal kunne gå å gå ned i vekt og få bedre helse med fet mat og ved å spise seg mett, miste søtsug etc....for det blir litt "juks" i forhold til hva de har gjort selv, eller mener om saken.

Hva tror dere?

[plastbox]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Igjen er jo dette enda et eksempel på hvor forskjellige folk er, og hvor feil det er å generalisere som det har blitt gjort i disse tv-debattene.
Jeg kjenner et utall mennesker som liksom ikke kan kalle det slanking før det gjør litt vondt, og som ikke for sitt bare liv kan forstå hvordan jeg kan gå ned i vekt ved hjelp av et kosthold som ikke fører til noe sult, eller at jeg ikke henger over ergometersykkelen en time om dagen, for ikke å snakk om at jeg liksom aldri kan unne meg noe etc. Det er som om noen kanskje tror at jeg "jukser" litt, ettersom jeg ikke lider noe særlig for vekttapet mitt.
Så det er mange forskjellige opplevelser, og oppfatninger av dette, helt klart.

Klart folk føler du jukser! Du må jo lide for å få av deg kiloene! Kilene er jo der fordi du har stoooorkost deg med voldsomme mengder av alt det vi andre har unngått unntatt til lørdagskosen. Karma tilsier at når du ble svær fordi du koste deg mye mer enn oss andre, så må du lide for å få vekta av igjen!

Nei, det var ikke min mening. Bare en observasjon på hvordan det virker som om folk tenker.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av plastbox, her.

Klart folk føler du jukler! Du må jo lide for å få av deg kiloene! Kilene er jo der fordi du har stoooorkost deg med voldsomme mengder av alt det vi andre har unngått unntatt til lørdagskosen. Karma tilsier at når du ble svær fordi du koste deg mye mer enn oss andre, så må du lide for å få vekta av igjen!

Nei, det var ikke min mening. Bare en observasjon på hvordan det virker som om folk tenker.

Ene søstra mi er veldig sånn. Hun elsker mat! ELSKER! Og sier hele tiden at hun aldri kunne ha levd som jeg gjør, men likevel så er hun helt i staver over maten jeg er med å lage når jeg er på besøk hos henne. I stedet for biter hun tenna hardt sammen og lever på det hardeste GR-regimet og trener knallhardt når vekta tipper 15+, hvilket den gjør omtrent hvert andre år, tvinger og sliter seg ned i vekt, og så spiser hun seg opp igjen. Jeg blir helt sliten av å se på, og høre om hvor sulten hun er og hvor lenge hun har spart opp kosemerkene sine. Hun har nok en god blanding av både å være litt stolt og litt måpen over min måte å gjøre ting på, og har halvveis humoristisk ymtet frampå at jeg jo jukser litt, nettopp fordi jeg ikke kjører hennes hvitknokeopplegg.

[LenaBeatrice]

Ang. "hvitknokeopplegg"..det får meg til å tenke på det Kari J sa om det anorektiske 70-tallet.
Var det ikke nettopp på 70-tallet at Grete Roede kom på banen og slo igjennom?
Jeg kan huske at jeg i min spede barndom var på besøk hos min bestemor, og da stod vekta på kjøkkenbenken, og noen ark fra Grete Roede.
Min bestemor var ikke anorektiker, og det må det ha vært mang andre som ikke var også, med tanke på Grete Roedes suksess.

Der i gården (bestemor) var det masse fysisk bevegelse og veldig lite "drittmat":
Mormor var husmor på sin hals, med lite tekniske hjelpemidler. Hun hadde ikke dusj, varmvann eller bad inne...jepp, utedo.
Hun jobbet mye med kroppen når hun jobbet, og skulle hun i butikken så måtte hun gå til bussen (noen km), og så hjem igjen.
Vi gikk for å bade om sommeren, 2-3 km, og godis, ja det var LITT, til helgen.
Da snakker vi ikke digre poser og slikt, men nettopp litt til helgen.

Ellers var kostholdet basert på brød og poteter, bokstavelig talt.

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

At det liksom skal være et strev og grusomt er noe folk ofte gjør det til selv. Det går heeeeelt fint å ikke gå rundt sulten og elendig selvom man ikke slanker seg med lavkarbo.

Jeg antar du sier dette på bakgrunn av din egen erfaring og kun det? Det går også fint an å plages med humørsvingninger og mye sult, både når man slanker seg med lavkcal og når man lever på et høykarbokosthold, vi er alle forskjellige

Sitat:

Kjenner meg på ingen måte igjen i alle som snakker om at de hadde det så helt for jævlig alle de årene de var ført bak lyset, gikk rundt som hungrende, tikkende følelsesbomber, fordi at de prøvde å slanke seg ved å følge kalorier inn-kalorier ut greia.

Så utrolig heldig du har vært! Vær takknemlig for det - og send en tanke med empati til de som ikke har vært så heldige som deg

Sitat:

Hver sin måte å reagere på et sånt kosthold på.. Klart. Er insulin og alt fucked, så er det sikkert ikke noe særlig, men at folk velger å spise minst mulig, når de ikke MÅ, for å gå ned i vekt på den måten, det er deres eget valg. At det handler om strev og forsakelser for alle er en feilaktig generalisering.

Jeg har litt problemer med å forstå hvorfor du uttrykker deg på en slik måte som du gjør. Det at noen har hatt problemer i mange år med lavkcal slanking er jo ikke en provokasjon overfor DEG? Ser du sier at "det er en feilaktig generalisering" - men er det noen som har sagt at ALLE har det slik ALLTID? Jeg opplever at mange har delt sine personlige erfaringer om dette. Du sier jo også at du ikke kjenner deg igjen i "alle" som snakker om dårlige erfaringer med lavkcal - hvem er da disse "alle" du snakker om?

I bunn og grunn synes jeg du i innlegget ditt gjør akkurat det samme som du anklager andre for å gjøre - du generaliserer, og tildels sår tvil om andres beskrivelse av sine negative opplevelser på lavkcal-slanking/høykarbo-kosthold er riktig. Hvis det ikke var det du mente, vel - da har jeg misforstått - og du kanskje uttrykt deg uklart...
Dette forumet synes jeg gjør en god jobb med å lære alle å vise respekt for og forståelse for den enkeltes PERSONLIGE oppfatning av sin virkelighet - og det har jeg tro på at det vil fortsette med i uoverskuelig framtid

Leve mangfoldet!

[jvb]

Opprinnelig lagt inn av andreasoe, her.

hva heter den siden han doktoren som var for lavkarbo? VOF lederen? Han refererte til mange studier og en side hvor masse studier er publisert.

Mener det var
http://www.carbohydratescankill.com/
han nevnte

Edit: jeg syntes nettstedet var litt rotete, men mye interessant, så ikke gi opp med en gang

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Dreamy, her.

Var det ikke nettopp på 70-tallet at Grete Roede kom på banen og slo igjennom?
Jeg kan huske at jeg i min spede barndom var på besøk hos min bestemor, og da stod vekta på kjøkkenbenken, og noen ark fra Grete Roede.

Men den måten GR selv mista vekt på den tida er vel ikke den hun anbefalte til folket

Jeg husker også sånt hos mormor. Og at hun sa at mat skulle ikke smake godt, mens hun grøsset og spiste brødskive med cottage cheese Men hn ble ikke så mye slankere av det da.