Intelloreksi

[Cherry]

Ifølge legen min så har jeg en begynnende tendens til en sykdom som kalles for intelloreksi. Intelloreksi er en spiseforstyrrelse som i hovedsak er en besettelse av å spise sunn mat.

Intelloreksi rammer som oftest kvinner som overanalyserer all mat før de tar den inn i kroppen. Det er en besettelse av å spise mat som er riktig sammensatt, og som oftest har de som er rammet av sykdommen ekstremt god innsikt i de aller fleste matvarer og hvordan den fungerer i kroppen.

En intellorektiker drikker lite alkohol, spiser sjelden mat hun ikke har laget selv, eller ikke vet hva er, spiser sjelden ute, som regel aldri samme mat som partneren sin og hun er i de fleste tilfeller som ett leksikon å regne og ett oppkom vitenskapelige, overbevisende grunner av kunnskap om hvorfor hennes mat er oppskrift på god helse.

JEG LER! For se her

• Greie kunnskaper om mat og helse - CHECK
• Drikker lite alkohol - CHECK
• Overanalyserer (det meste av mat) - CHECK
• Spiser ikke mat hun ikke vet hva er - CHECK
• Spiser sjelden mat hun ikke har laget selv, lack of check (jeg lager ikke mat selv )

Såh, i bunn og grunn så har jeg jo litt intelloreksi. Legen bare glemmer en liten sak; Han tar ikke høyde for at jeg noen ganger stopper på gatekjøkkenet og spiser mat med ekkelt transfett, eller at jeg noen ganger spiser margarin, eller at det hender at jeg spiser godis. Dessuten vet jeg at det er mange her inne som er mer nazi enn meg på kostholdet.

[Gerd]

Da er vi flere

Sa ho som drikker øl her og nå

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.

Ifølge legen min så har jeg en begynnende tendens til en sykdom som kalles for intelloreksi. Intelloreksi er en spiseforstyrrelse som i hovedsak er en besettelse av å spise sunn mat.

Intelloreksi rammer som oftest kvinner som overanalyserer all mat før de tar den inn i kroppen. Det er en besettelse av å spise mat som er riktig sammensatt, og som oftest har de som er rammet av sykdommen ekstremt god innsikt i de aller fleste matvarer og hvordan den fungerer i kroppen.

En intellorektiker drikker lite alkohol, spiser sjelden mat hun ikke har laget selv, eller ikke vet hva er, spiser sjelden ute, som regel aldri samme mat som partneren sin og hun er i de fleste tilfeller som ett leksikon å regne og ett oppkom vitenskapelige, overbevisende grunner av kunnskap om hvorfor hennes mat er oppskrift på god helse.

JEG LER! For se her

• Greie kunnskaper om mat og helse - CHECK
• Drikker lite alkohol - CHECK
• Overanalyserer (det meste av mat) - CHECK
• Spiser ikke mat hun ikke vet hva er - CHECK
• Spiser sjelden mat hun ikke har laget selv, lack of check (jeg lager ikke mat selv )

Såh, i bunn og grunn så har jeg jo litt intelloreksi. Legen bare glemmer en liten sak; Han tar ikke høyde for at jeg noen ganger stopper på gatekjøkkenet og spiser mat med ekkelt transfett, eller at jeg noen ganger spiser margarin, eller at det hender at jeg spiser godis. Dessuten vet jeg at det er mange her inne som er mer nazi enn meg på kostholdet.

Er det det samme som ortoreksi??

[Cherry]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Er det det samme som ortoreksi??

Høres sånn ut. Men tror det er en liten nyanse, der ortoreksi handler om å spise det man tror er sunt og best for kroppen, mens intelloreksi handler om å analysere alt man spiser, hvordan gi er, hva næringsstoffene gjør etc.

[senorita]

Er vel ikke verste jeg kan tenke meg å lide av? Å være ville være sunn?

[Cassiopeia]

Det er helt greit å ville være sunn så lenge ingen (vi sjøl eller omgivelsene) lider av det. To kjappe problemstilinger:

* Hva om en person ikke kan gå på fest/i bryllup/på besøk fordi h*n ikke har full kontroll på hva som blir servert?
* Hva om en bruker så mye penger på sunn mat at h*n får problemer med økonomien? Vi må jo bare innrømme at mat av "helsekost-typen" er svindyr sammenligna med annen mat.

Det er flott å ta kontroll over maten, men veldig lite kjekt når maten (evt badvekta) tar kontrollen over deg.

Been there, done that, never going back!

[trillian78]

Opprinnelig lagt inn av senorita, her.

Er vel ikke verste jeg kan tenke meg å lide av? Å være ville være sunn?

Jo'a, så lenge det ikke blir en altoppslukende besettelse. Ikke bra hvis det hemmer det sosiale livet ditt for eksempel. Sunnhet handler om mer enn hva man putter i kroppen.

[ftdmia]

Jeg hadde likt å lidd av det bare for et år eller noe hehe.

[Cassiopeia]

Opprinnelig lagt inn av ftdmia, her.

Jeg hadde likt å lidd av det bare for et år eller noe hehe.

Nope. Det hadde du ikke.
Ta kontroll over maten før den tar kontroll over deg

[ftdmia]

Opprinnelig lagt inn av Cassiopeia, her.

Nope. Det hadde du ikke.
Ta kontroll over maten før den tar kontroll over deg

Det var en spøk, men uansett er det ikke nødvendig å fortelle andre hva de vil eller ikke Hva vet vel du om meg?

[Cassiopeia]

Vet du... Jeg skjønte det var en spøk, men tro meg. Du vil faktisk ikke ha en spiesforstyrrelse som tar kontroll over livet ditt, og kanskje setter deg i livsfare. Det kan jeg si uten å vite noen verdens ting om deg.

Hvorfor kan jeg si det? Fordi jeg vet noe du ikke vet. Jeg har vært der. Det er ikke noe hyggelig sted, men det kan du aldri vite før du har opplevd det,

Det eneste jeg vet om deg er det du har vist i to innlegg i denne tråden: At du ikke har erfart hva en spiseforstyrrelse er, og hvor ødeleggende det kan være. Jeg håper det fortsetter slik, men vær forsiktig med hva du ønsker deg.

Lev og spis vel, for du er verdifull.

[Kari Marita]

Opprinnelig lagt inn av Cassiopeia, her.

Vet du... Jeg skjønte det var en spøk, men tro meg. Du vil faktisk ikke ha en spiesforstyrrelse som tar kontroll over livet ditt, og kanskje setter deg i livsfare. Det kan jeg si uten å vite noen verdens ting om deg.

Hvorfor kan jeg si det? Fordi jeg vet noe du ikke vet. Jeg har vært der. Det er ikke noe hyggelig sted, men det kan du aldri vite før du har opplevd det,

Det eneste jeg vet om deg er det du har vist i to innlegg i denne tråden: At du ikke har erfart hva en spiseforstyrrelse er, og hvor ødeleggende det kan være. Jeg håper det fortsetter slik, men vær forsiktig med hva du ønsker deg.

Lev og spis vel, for du er verdifull.

Det har du helt rett i,jeg hadde anorexia når jeg var 13 år så jeg vet også at det er helt forferdelig.

[Cherry]

Opprinnelig lagt inn av senorita, her.

Er vel ikke verste jeg kan tenke meg å lide av? Å være ville være sunn?

Det er jo en slags sykdom på lik linje med alt annet. Det er jo veldig greit så lenge at sykdommen ikke kontrollerer livet ditt. Det blir jo straks verre med en gang at du lar deg kontrollere av de tankene du har.

[senorita]

Sant nok.. Men å gi faen i hva man putter i munnen må nesten være verre. Spise alt av transfett og junkfood og sukker og drit og lort.. Men så klart.. å være besatt av noe er ikke bra.. hverken trening, mat eller sex eller noe :P

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.

Høres sånn ut. Men tror det er en liten nyanse, der ortoreksi handler om å spise det man tror er sunt og best for kroppen, mens intelloreksi handler om å analysere alt man spiser, hvordan gi er, hva næringsstoffene gjør etc.

Det er litt skummelt å lese - for jeg har det nok slik... jeg analyserer, veier, måler, planlegger - men jeg trodde slikt var nødvendig for å gå ned i vekt. Jeg spiser også for tiden ikke det samme som sambo, fordi jeg prøver å gå ned litt mer før jul I jula får vi besøk og da blir det lavkarbo MEST siden også familiebesøket har endret kosthold, men små smaksprøver av annet blir det nok helt sikkert.

Jeg føler jo ikke at maten kontrollerer livet mitt - eller gjør den det? Jeg kjøper lite-øl og lavkarbo-cider til fest, drikker drinker med lettbrus, spiser bare lavkarbo-riktig mat (som på julebord i går) - og "smaker" sjeldent høykarbomat. Hm... bør jeg gå i tenkeboksen? Helt seriøst?
Jeg har antatt at jeg kommer til å bli "bedre" når vekta er nådd jeg - men fram til da må jeg passe på. I tillegg står jeg mye stille i vekt - så jeg må stadig justere og prøve nye ting, og veie og måle på nytt om jeg har vært litt "sløv" en stund...

Fin tråd - greit å få seg en tankevekker av og til - uten at det nødvendigvis betyr at jeg lider av verken den ene eller den andre spiseforstyrrelsen

[ada-emilie]

Når man studerer ernæring skikkelig for første gang og gjør en grundig undersøkelse er det ikke noe galskap i det. Om man fortsetter å ha dette som hovedfokus i hverdagen slik at det kommer i vegen for daglige aktiviteter, at aktiviteter med andre avlyses fordi man ikke får rett mat sammen med de, f.eks. ,da er det alvorlig. Når det er hemmende for livsutfoldelsen rett og slett. Og dermed tvangspreget. Og det er nettop tvangspreget som er det syke. Om man av ren glede og nysgjerrighet er opptatt av å lære om mat er det helt ok.

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av ftdmia, her.

Det var en spøk, men uansett er det ikke nødvendig å fortelle andre hva de vil eller ikke Hva vet vel du om meg?

Jeg kjenner deg ikke overhodet, men jeg vil uansett påstå at verken du eller andre VIL ha en alvorlig lidelse. Men men.
Jeg kjenner et menneske med denne lidelsen, og det har vært et mareritt å være vitne til.

[jvb]

Interessant at legestanden gjerne drar frem nye diagnoser som intelloreksi og ortoreksi, mens etablerte biokjemiske regler - nei det har ikke noe for seg.

/rant

[KarMa40]

Sånn er det jo første gang man studerer noe som helst! (Kremt*karijaquesson*host)

Man blir VELDIG overbevist om alt som står i bøkene og som professorer breker ut av seg. Psykologi anyone? medisin basalfag? BI? I ettertid, ca ett år senere når det nye kullet kommer igang, er det helt umulig å tenke seg at man var like blindt overbevist.

Så ja en slags sykdom, men bare slik som 5-6-åringer, ingenting har nyanser. Kan bare håpe at modningen kommer...

(passer det med /rant for meg og tenker jeg...)

[Cherry]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Jeg kjenner deg ikke overhodet, men jeg vil uansett påstå at verken du eller andre VIL ha en alvorlig lidelse. Men men.
Jeg kjenner et menneske med denne lidelsen, og det har vært et mareritt å være vitne til.

Jo, men sånn i forhold til oss som faktisk er en del kostholdsbevisste, kan det tenkes at vi har en tendens/symptomer på en spiseforstyrrelse kontra en som faktisk innehar denne lidelsen? Eller kan man i det hele tatt si at å være meget bevisst på hva putter i kroppen er en slags sykdom og ikke bare ett sunnhetstegn?

[ada-emilie]

Opprinnelig lagt inn av Cherry, her.

Jo, men sånn i forhold til oss som faktisk er en del kostholdsbevisste, kan det tenkes at vi har en tendens/symptomer på en spiseforstyrrelse kontra en som faktisk innehar denne lidelsen? Eller kan man i det hele tatt si at å være meget bevisst på hva putter i kroppen er en slags sykdom og ikke bare ett sunnhetstegn?

Nei. Om motivet er bedre helse kan det ikke være sykt.

[KarMa40]

Det finnes grader av alt, så klart. Men det mest påfallende er vel kontrasten til det store flertall som spiser og drikker helt ukritisk.

Så er du mer opptatt av kosthold enn legen, da kjennes det sikkert godt for legen å ha en merkelapp å sette på deg.... Sånn at du ikke blir for oppesen og tror du kan
noe, tvert imot! Det er noe sykt i dette å være så veldig opptatt av maten!!

Ja jeg kjenner også selv at det nok var litt negativt... Men det kan jo være et snev av sannhet i det.

[ada-emilie]

Om det å være veldig interessert i noe er sykt må alle nerder få diagnose da.

[Megvel]

Er det ikke slik med spiseforstyrrelser at diagnosen slår inn når det går fra å handle om mat til å handle om kontroll (fordi det er noe annet i livet man ikke har kontroll over og man kan kontrollere hva man spiser)?

Joda, jeg selv har (ganske) strenge restriksjoner på hva jeg spiser og hva som er i mat (melkeallergiker (vennlig allergi) og kontrollerer karbo pga jojo-blodsukker), men jeg kontrollerer ikke maten for kontrollens skyld. Det er fordi jeg blir syk uten. Jeg skulle gjerne kunne spise "normalt" jeg! Men da har jeg lungebetennelse om to uker...

[Licota]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Om det å være veldig interessert i noe er sykt må alle nerder få diagnose da.

Å være interessert i noe er bare sunt. Å være besatt av noe, heller over til å bli litt sykelig.