Mental trening og viljestyrke!

[nilmor]

Jeg reflekterer over hva som må til for å oppnå varig vektnedgang og livstilsendring. Felles for alle diettretninger, kan det vel slåes fast at ett nøkkelord er mental innstilling og viljestyrke.
Det flotte er jo at det mentale kan trenes opp, og at man kan jobbe med egen motivasjon med å holde rett fokus.

Ser av det som skrives her på forumet, at flere har hatt en dramatisk vektnedgang og i tillegg har de klart det kunststykke og bli der over tid. Her tenker jeg at de som har fått til dette bør dele av sin erfaring når det gjelder det mentale og det viljestyrte fokuset.

Selv har jeg nå passert 5 uker på ketolysekuren og jeg merker betydningen av å drive mental trening. For mitt vedkommende går dette ut på å sette meg små oppnåelige målsetninger. Trening hver dag, spise riktig, få nok søvn, oppmuntre meg selv og andre på lavkarbo.no osv osv.

Jeg har nå oppnådd ca 25% av min målsetning om total vektnedgang (ca 45 kg) og jeg er fast bestemt på å gjennomføre målsetningen, uansett hvor lang tid det vil ta. Jeg har innsett at om det tar 1 år før jeg er i mål, så skal den tiden hjelpe meg til å etablere gode vaner både når det gjelder kosthold og mosjon.

Håper det er flere her på forumet som har tilsvarende tanker

[nellie]

Jeg har ikke noe særlig tro på viljestyrke.. Den er jo så flyktig. En dag er den der, den neste dagen er den borte vekk.
Har mer tro på tilrettelegging, planlegging og etablering av gode vaner.

[Charlott]

Tror kanskje mange her klarer seg bra fordi de ikke ser på kostholdet som en diett, men som en livsstil?
Etter 1.5 år på lavkarbo kunne det ikke falle meg inn å gå tilbake på høykarbo, det har med trivsel og ikke viljestyrke å gjøre

[nilmor]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Jeg har ikke noe særlig tro på viljestyrke.. Den er jo så flyktig. En dag er den der, den neste dagen er den borte vekk.
Har mer tro på tilrettelegging, planlegging og etablering av gode vaner.

Jeg ser ikke helt motsetning her Nellie.. Tror du virkelig at det er mulig å drive tilrettelegging, planlegging og etablering av gode vaner uten å jobbe med innstillingene i hodet?

[nellie]

Man kan jobbe med innstillinger, uten å basere alt på viljestyrke, altså

[nilmor]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Tror kanskje mange her klarer seg bra fordi de ikke ser på kostholdet som en diett, men som en livsstil?
Etter 1.5 år på lavkarbo kunne det ikke falle meg inn å gå tilbake på høykarbo, det har med trivsel og ikke viljestyrke å gjøre

Din innstilling betyr jo at du har kommet langt mentalt Charlott. Du har faktisk klart å få med hodet på at du gjør riktige valg. Husk at mange nybegynnere sliter med fristelser hver dag til sukkerholdige og finrafinerte matvarer.

[Gerd]

Min erfaring:

Viljestyrken må nok være der

Viljen til å endrelivsstil, vaner/uvaner, kosthold, tankegang osv

Jeg mener at den mentale endringen er en mye større jobb enn selve slankingen

Jeg slanka meg i 2007 og har siden da mer eller mindre klart å holde vekta stabil. Et par kilo opp, og gjerne mer etter ferie f.eks. Men ønsket om å holde vekta, og å ikke legge masse på meg igjen gir ivertfall meg viljestyrke til å fortsette å holde vekta stabil

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av nilmor, her.

Din innstilling betyr jo at du har kommet langt mentalt Charlott. Du har faktisk klart å få med hodet på at du gjør riktige valg. Husk at mange nybegynnere sliter med fristelser hver dag til sukkerholdige og finrafinerte matvarer.

Hadde vært hyggelig å tatt æren for seriøs mental jobbing, meeen, det er kroppen som trives på dette kostholdet
Ikke bare har jeg gått ned drøyt 20 kg, men alle blodprøver har bedret seg vesentlig
Så det å leve lavkarbo gir så mye trivsel og helsegevinst at det er utenkelig å gå tilbake, rett og slett..
Lysten på høykarbo er rimelig ikke-tilstede...

[nilmor]

Opprinnelig lagt inn av Gerd, her.

Min erfaring:

Viljestyrken må nok være der

Viljen til å endrelivsstil, vaner/uvaner, kosthold, tankegang osv

Jeg mener at den mentale endringen er en mye større jobb enn selve slankingen

Jeg slanka meg i 2007 og har siden da mer eller mindre klart å holde vekta stabil. Et par kilo opp, og gjerne mer etter ferie f.eks. Men ønsket om å holde vekta, og å ikke legge masse på meg igjen gir ivertfall meg viljestyrke til å fortsette å holde vekta stabil

Ja Gerd, iallefall må viljestyrken være der til de nye gode vanene er etablert. Ser også for meg at når jeg har nådd målet mitt, må jeg drive vedlikehold. Altså jevnlig veiing, spise riktig, trene nok. Det må bli endel av mitt nye jeg

[nellie]

Jeg er helt enig i at man må ha viljen til å forandre ting og til å sette i gang med å forandre ting. Men jeg er ikke enig i at man skal basere seg på viljestyrke hele veien. Klart. Har man en konstant viljestyrke er det sikkert greit det, men min f.eks kan være der den ene dagen, borte den neste, der, borte. Det er ikke akkurat en oppskrift på suksess, for å si det mildt.

Ta f.eks trening: jeg liker å trene, men er ikke alltid jeg VIL det likevel. Må ofte tvinge meg på trening, selvom viljen er 0% tilstede. Skulle viljestyrken min fått bestemme hadde jeg nok ikke fått trent noe særlig mye..

Står fast på mitt at det handler om å etablere gode vaner. Hvertfall for meg da Men det som funker for meg, funker ikke nødvendigvis for alle andre. Det må vel være greit?

[Gerd]

Opprinnelig lagt inn av nilmor, her.

Ja Gerd, iallefall må viljestyrken være der til de nye gode vanene er etablert. Ser også for meg at når jeg har nådd målet mitt, må jeg drive vedlikehold. Altså jevnlig veiing, spise riktig, trene nok. Det må bli endel av mitt nye jeg

Viljestyrken må nok være der lenge etter at nye vaner er etablert. Det er ikke mye som skal til for å falle tilbake til gamle vaner.
Kroppen er gjerne slik, at den jobber mot oss flere år etter at man har komemt ned til ønsket vekt.

[nilmor]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Jeg er helt enig i at man må ha viljen til å forandre ting og til å sette i gang med å forandre ting. Men jeg er ikke enig i at man skal basere seg på viljestyrke hele veien. Klart. Har man en konstant viljestyrke er det sikkert greit det, men min f.eks kan være der den ene dagen, borte den neste, der, borte. Det er ikke akkurat en oppskrift på suksess, for å si det mildt.

Ta f.eks trening: jeg liker å trene, men er ikke alltid jeg VIL det likevel. Må ofte tvinge meg på trening, selvom viljen er 0% tilstede. Skulle viljestyrken min fått bestemme hadde jeg nok ikke fått trent noe særlig mye..

Står fast på mitt at det handler om å etablere gode vaner. Hvertfall for meg da Men det som funker for meg, funker ikke nødvendigvis for alle andre. Det må vel være greit?

Høres jo ut som du har funnet et veldig bra opplegg Nellie. Men hva kaller du det du mobiliserer når du egentlig ikke vil trene f,eks. Snakker vi om det samme?

[nellie]

Opprinnelig lagt inn av nilmor, her.

Høres jo ut som du har funnet et veldig bra opplegg Nellie. Men hva kaller du det du mobiliserer når du egentlig ikke vil trene f,eks. Snakker vi om det samme?

Da snakker vi god gammel stahet, som ikke har noe som helst med viljestyrke, men utelukkende med god gammaldags fornuft å gjøre.

Og ja, vi snakker nok om det samme, men er ikke helt enig i hvordan det skal brukes.

[Nerthus]

Vil bare kommentere en ting som har "hjulpet" meg. Ta feks trening. Man setter opp en plan om tre ganger i uka, og NÅR man skal trene. Jeg må feks trene etter jobb ellers kommer jeg ikke løs fra sofaputene

Kanskje har jeg ikke lyst/ork/er i form til å trene når jeg står opp om morgenen... så kvelden før har jeg pakket treningsbagen klar - og den tar jeg med meg om morgenen i bilen... så når jeg kjører fra jobb kjører jeg RETT til treningssenteret UTEN å tenke over om jeg har lyst til å trene eller ikke. Når jeg kommer dit - vel, da ER jeg jo der... så jeg kan jo gå inn og skifte... og når man først er i gang... you know...

Så poenget mitt er 1) planlegging planlegging planlegging er alfa og omega - dette gjør at man ikke har unnskyldninger for å ikke dra og trene (har glemt treningsbagen feks...) og 2) ikke tenk - bare GJØR det!

Det øyeblikket man slurver med planleggingen er man igang med selvsaboteringen av innføring av nye og gode vaner (selverfart hehe...)

[Antoinette6]

Interessant tråd. Og viktig ! Og jeg har fundert så myyyye på det samme. Da jeg hadde gått ned mine 10 - 12 kilo for godt og vel to år siden lovet jeg meg selv at jeg ALDRI skulle tillate meg selv å bli tjukk igjen. Jeg skulle veie meg en gang i uka for å kontrollere at jeg ikke gikk opp, jeg skulle fortsette på SATS, jeg skulle øke LITT på karbohydratene og minske litt på fettinntaket. . .Det var ikke måte på ! Og jeg TRODDE på meg selv. Men så . . . dette sukkerbehovet. . . som jeg har en følelse av kommer automatisk til meg når jeg begynner å spise karbohydrater . . det er faktisk noe av det beste med dette kostholdet: at jeg slipper søtsuget !

For to år siden skulle jeg bare ned i vekt. NÅ skal det bli en livsstil. Gud gi at jeg må få det til. Det Gerd har greid er en utrolig stor motivasjonsfaktor for meg.

Men hva som skal til, nilmor ? Gudene vet. Jeg tror nok mest på vaner. Viljestyrke en en flyktig ting. Og de sier at det tar TRE år før en vane er etablert . . .

Lykke til oss alle !

[nilmor]

Så bra at dere "erfarne" deler med dere
Altså om jeg skal oppsummere litt så langt; Viljestyrke må til også over tid, i tillegg er det kjempeviktig med planlegging for å etablere gode vaner.
Fokuser på alt det positive med å leve lavkarbo, den flotte maten fremstilt av rene og gode råvarer. Økt kvalitativ allmenntilstand, lettere pust, enklere vei ned til skolissene, opp trappa uten å puste som en hvalross

[arnakristin]

Man må jo ha et ønske om kostholdsendring ellers så kommer man jo aldri i gang…
For min del har kunnskap spillt en større rolle enn vilje og mental trening.
Jeg er overbevist om at de som virkelig lykkes med kostholdsomleggingen er de som har tatt seg bryet med å sette seg inn i alle aspektene av et lavkarbo kosthold.

Det er ikke mangel på vilje at jeg noen ganger henger på skapdøra i håp om å finne noe gjenglemt snop, neida… det er bare et symptom på at jeg ikke har fått i meg nok fett i løpet av dagen. Spiser jeg som jeg skal så har jeg ikke noe problem med å gå forbi hverken bake- eller godteavdelingen i butikken uten å ense at de fortsatt eksisterer – hjernen er totalt uinteressert.

[nilmor]

Du trekker frem et viktig poeng Arnakristin.
Jeg har merket at kunnskap som jeg har søkt her på lavkarbo og i andre faglitterære medier, har økt min forståelse av å ta riktige valg.
Biologi og kropp har jo blitt veldig morsomt å få kunnskap om

[nilmor]

Opprinnelig lagt inn av Gerd, her.

Viljestyrken må nok være der lenge etter at nye vaner er etablert. Det er ikke mye som skal til for å falle tilbake til gamle vaner.
Kroppen er gjerne slik, at den jobber mot oss flere år etter at man har komemt ned til ønsket vekt.

Nyttig refleksjon som jeg skal ta med meg videre. Dette bekrefter også min erfaring med å gå ned mange kg i vekt på relativt kort tid, men sakte med sikkert skli tilbake til utgangspunktet.
Dette fordi jeg har ansett meg som "ferdig" med den eller den kuren, dietten el.
Heldigvis har jeg jobbet med det mentale, slik at lavkarbo og trening kommer til å bli endel av livet mitt i uoverskuelig fremtid.

[Antoinette6]

Dette er en veldig fin tråd ! Den burde leve leeeenge. Også etter at v i har nådd den såkalte 'idealvekten'

Takk for initiativet, nilmor !

[nilmor]

-Til informasjon og ikke minst inspirasjon!

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10020809

[Antoinette6]

Nevnte jeg at det tar TRE år for å etablere en vane ? Det er forsket på !

[Antoinette6]

Takk, nilmor ! Inspirerende !

[Carisma]

Suksess har ingenting med viljestyrke å gjøre. Det dreier seg om å ta bevisste valg. Å stoppe opp og virdere hvorfor man velger eller handler som man gjør. Så kan man ta riktige eller feile valg, men i det minste er man bevisst på hvorfor man gjør de.

[Manina]

Så fin tråd, nilmor!
Jeg fikk en aldri så liten a-ha-opplevelse når jeg leste det som ble skrevet her om viljestyrke. Det at Nellie, blant andre, sa at det ikke dreide seg om viljestyrke for henne.
Og så kom jeg på hvordan jeg har det med dette:
For meg er det ikke noe problem å holde meg helt unna brød, brus, kjeks, snop (utenom sjokolade) osv. Det går helt greit. Kroppen og hodet er helt enige om at det har jeg ikke godt av, og styrer glatt unna. Så her trengs det ikke noe viljestyrke.
Men: Så har jeg i hodet mitt funnet ut at jeg vil kunne spise litt mørk sjokolade, ost og yoghurt. Når jeg så har spist litt, vil jeg ha bare litt til, og litt til... Det skjer kanskje noe kjemisk i kroppen som gjør at "bare litt" ikke er helt populært. Grunnen til at jeg ikke vil kutte helt ut alt dette også, er at jeg ikke vil at kostholdet skal bli altfor kjedelig. Om jeg spiser for mye av det, så merker jeg at kroppen ikke trives så godt, og jeg får gradvis flere symptomer jeg godt kunne vært foruten. Vel... her kommer vi altså til poenget, eller problemet: viljestyrken er ikke stor nok.

Det går i perioder bra, når jeg bestemmer meg for å kutte det helt ut. Men i det øyeblikket jeg begynner med "bare litt", så er det nettopp en ny runde jeg begynner på.
Så her er konklusjonen: Jeg tror at det som er viktig, er at de valgene en gjør må være på linje med kroppens kjemi og hva en innerst inne mener er bra. Innstillingen er nøkkelen til suksess. Så lenge det er et problem for meg å gjennomføre et valg jeg synes er riktig mentalt og rasjonelt sett, så kan jeg ikke stole på viljestyrken. Jeg må altså sørge for at det jeg bestemmer meg for ikke er noe problem, om dere skjønner hva jeg mener. Det er veldig viktig å være bevisst og kjenne seg selv.

Ofte oppstår søtsug og andre matfikseringer fordi en ikke er i noen god følelsesmessig tilstand. Jeg tror at vi for lett erstatter mentalt og følelsesmessig ubehag med mat i en eller annen form. Å spise skal jo oppfylle et behov, det hjelper på fysisk sult, og så overføres det på andre behov, også. Igjen er bevisstheten viktig!

Vel, om dere skjønner noe av dette, vet jeg ikke, men det var i hvert klargjørende for meg selv!