Jenta mi nekter å legge seg, jeg orker snart ikke mer!!!

[mofe]

Opprinnelig lagt inn av Iset

Uten at jeg er noen ekspert på metoden, så dreier det seg i hovedsak om at man legger barnet i sengen, sier godnatt og gjør det man pleier (kysse på kinnet, legge bamsen inntil, feks lese eventyr osv osv), så går man ut. Barnet begynner å skrike og vil ikke sovne, men man venter i 5-10 minutter (vi ventet i ca 5 minutter) får man går inn, sier godnatt igjen og legger barnet ned og går ut igjen. Slik holder man på til barnet har roet seg og sovnet. Det pleier å ta kanskje 1-3 kvelder med skriking før barnet sover uten problemer. Sist vi gjorde dette sovnet hun uten problemer kvelden etter, og det gjorde hun tydeligvis nå også, med unntak av ca 5 minutters klaging.
Noen er totalt imot denne metoden, spesielt APere (attatchment parenting) som omtrent mener det er mishandling, men hver og en må jo gjøre det man mener er best for sine barn, og for oss funker dette bra, Camilla sovner lettere og blir mer harmonisk fordi hun får mer og bedre søvn.

Aaaah, DA skjønner jeg! Jeg trodde det var sovemedisin, siden du snakket om "en halv Ferber".. også synes jeg at det var nå litt drastisk å gi sovemedisin til barn..

[jeef-micro]

så bra at det fungerte da *glad på Isets vegne*

[Helene]

lurer litt på hvordan det kan være barnemisshandling å ikke gi etter på barns trass? og vise de at det ikke hjelper. jeg mener det stikk motsatte, et barn vet ikke hva som er best for seg selv, det er derfor foreldre finst så at de kan hjelpe sån at man får best mulig oppvekst. Og søvn er jo viktig. Derfor SKAL man legge seg når kvelden kommer.

Helt enig, Helene. Barn trenger trygge grenser, og når de prøver å finne ut hvor grensa går bør de tydelig få beskjed om det. Vennlig, men bestemt.

[Begod]

Så bra at det ordnet seg Iset, fortsett sånn. Ferber høres ut som et vel gjenomtenkt system.

Sitat:

Helt enig, Helene. Barn trenger trygge grenser, og når de prøver å finne ut hvor grensa går bør de tydelig få beskjed om det. Vennlig, men bestemt

.

så enig, barn uten grenser er utrygge barn, ser det stadig vekk at misforstått snillhet skaper utrygghet hos barn.

[Iset]

Ja, jeg skjønner jo at mange reagerer på metoden når de hører snakk om foreldre som bruker den på barn som kun er noen uker gamle (har hørt endel om dem ja), og når de ikke går inn til ungene men lar dem gråte seg i søvn i flere timer uten å se til dem. DA blir jeg sint!!!!!!!!!!!

Men Ferber sier man ikke skal bruke metoden på barn under 6 måneder, og man skal gå inn til dem ganske ofte for å vise at man er der, og trøste, men være bestemt.

Vi går inn til henne hvert femte minutt, trøster, tørker vekk tårer og legger henne ned (hun reiser seg alltid opp og står og hyler), brer dyna over, legger bamsen inntil og kysser godnatt på kinnet. Da er hun trygg på at vi ER der, men at nå er det "lalle-tid"!

[Aline]

så godt å høre, Iset håper det fortsetter
og å kalle dette for mishandlig er rett og slett for drøyt!!!!!

!!!

[Muskat]

*oppdatering: Skrev dette uten å ha lest helt til slutten sånn går det. Supert at leggingen fungerer bedre igjen! Det gjør som regel det. Og det blir jo mye lettere å ha barnevakt for eksempel på denne måten, og det kan det jo være viktig å kunne ha!*

I løpet av min karriere som mor - på omtrent 20 år - har jeg vært gjennom de fleste fasene. Dette har bare foregått i en måned. Det er ikke for sent å ta tak i situasjonen og snu den til noe dere kan leve med, men husk at det vil alltid komme nye faser hvor barnet vil teste grenser og være urolig. En måned uten å ha tid til å være kjærester - det høres kanskje hardt, men det kan dere nok regne med at dere får om og om igjen i de neste 16 årene.

Legging:
Mange gode råd her. Vi gikk inn for å være tilstede, men dødskjedelige. Satt på en stol og las, med jevn, rolig stemme, eller sang. Slik var det trygghet, nærhet og ro, men ikke noe spenning. I noen perioder satt vi med hånden på magen til den ene, andre perioder satt vi og strøk føttene til den andre - den slags behov gikk i faser, men normalen var alltid å lese. En av de mest effektive bøkene var en stor, tykk historiebok om Kina... den ble testet ved et tilfelle av en barnevakt som så boka lå på barnerommet og trodde at det var slik intellektuell stimulans vi drev med

samsoving:
Vi sa aldri nei til at de kunne krype opp i senga hvis det var noe om natta. Det skjedde bare når de hadde behov for det, og de sov som regel rolig gjennom hele natta. Jenta likte det ikke noe særlig når hun var frisk. Gutten elsket det, men siden han sovnet i sin egen seng og sov som en stein for det meste, var det bare av og til han tuslet inn til oss. Og det syntes vi var helt greit. Ikke noe problem med å venne seg av med det, selv om vi nå rett som det er på late søndagsmorgener plutselig har frokost for hele familien i den store senga i stedet for rundt kjøkkenbordet. Litt rot, men kos.

Husk at selv om det er slitsomt nå, så kan det plutselig bli enkelt igjen, uten at du trenger å engste deg for brev fra skolen om fire år. Det er ikke slik at bare fordi vi vet om problembarn, så blir alle barn problembarn dersom foreldrene ikke følger en bestemt oppskrift. Ja, dere må forsøke å finne fram til omgangsformer som alle kan leve med. Det er viktig å lære barn om grenser. Men ikke få panikk. Det går som regel bra.

Forøvrig tror jeg også at det kan være andre grunner til at foreldre ikke har sex enn at barna kommer inn i senga. Det kan være snakk om prioritering. Hvis sex var viktig for begge parter hadde de sannsynligvis funnet en måte å løse problemet på. Kanskje brukte en av dem eller begge barna som en måte å unngå sex på? Hva vet vi egentlig om andre menneskers motivasjon for deres valg?

Muskat

[luringen]

ojoj. Lang og spenstig diskusjon som engasjerer. Tenker ikke si så mye for eller mot, men har en liten tass på 14 mnd. Han har hatt ulike perioder, og frem til ca 11 mnd alder (altså etter den verste separasjonsangsten var over) sovnet han med en av oss tilstede på rommet. Så fikk jeg nok av å bruke 1 time der inne, og bestemte meg for at nu var det på tide å sovne sjøl. Vræl og brøl...men han reagerer negativt hvis jeg ikke går inn igjen med en gang! Kan ikke la han gråte i mange minutter og så gå inn... da er han utrøstelig. men går jeg inn med en gang etter å ha gått ut (ca 30-45 sek med grining) gir han smokken, leggern ned og går ut, SÅ sovner han helt greit...han må bare trygges på at jeg er der. Så unger er forskjellige. Det kan bare hver og en finne ut av. Mine to store kom inn i vår seng kun når de var syke. Helt greit. Lillenuppen kommer opp i sekstida for morrapuppen. Bare kos..

[Benzo]

Så flott at jenta di sovnet så kjapt i går Iset. Det er tydelig at dette er rette metoden for henne

[nøtta]

nå har jeg en hylene snart to åring her som ikke vil legge seg .... står i sprinkelsenga og wræææler ! det er så ille og høre på ..... han er litt syk i tillegg tror det er derfor han ikke får sove ...

Slik har det vært til nå ...

La han i senga skrek i 20 min tok han opp gikk en halvtimes tur slik at han skulle sovne og det gjorde han å var bare det at han våkna når han kom opp i senga igjen (han bruker ikke gjøre det ) .... er i en blokk så kan liksom ikke la han ligge ute ...

prøvde og få i han litt paracet men han nekta selvfølgelig blande det i litt saft i tåteflaska så han tok et par slurker ..... skal jeg gå inn med tåteflaska eller gir jeg han bare håp om og få stå opp igjen ??

[Helene]

vanskelig å svare på sånt, men tror ikke jeg ville tatt han oppigjen, har du ikke stikk piller som du kan gi han? siden han er syk så er det litt spesielt, kansje sitte vedsiden av sengen og kose han i søvn? (ligger og gjør dette på 3 unger daglig på jobben ) styke på skinnet, magen , ryggen over øynene. se om han roer seg da.

mer tips kan ikke jeg komme med. er litt anderledes når de er syk en på en vanlig dag.

[nøtta]

Opprinnelig lagt inn av Helene

vanskelig å svare på sånt, men tror ikke jeg ville tatt han oppigjen, har du ikke stikk piller som du kan gi han? siden han er syk så er det litt spesielt, kansje sitte vedsiden av sengen og kose han i søvn? (ligger og gjør dette på 3 unger daglig på jobben ) styke på skinnet, magen , ryggen over øynene. se om han roer seg da.

mer tips kan ikke jeg komme med. er litt anderledes når de er syk en på en vanlig dag.

jeg pleier og stryke han på rompa men det kan bli litt vanskelig nå siden ungen står i sprinkelsengen med alle muskler i helspenn .....

er så redd for og gjøre vodt verre

[luringen]

er du bekymra/ føler dette ikke er riktig så ville jeg gått inn. Er de syke/ikke i form etc er det unntaksstilstand. Stikkpille kan du jo prøve. Drikke i senga her er bare vann i glass som mor holder...bare søl ellers..Jeg går frem og tilbake/inn og ut...ordner og pusler ute på gangen, da hører han at jeg er i nærheten..

[nøtta]

jeg tok han opp jeg, han var jo syk stakkars trenger litt ekstra trøst da .... gav han panodil og flaska .... så sovna han så søtt ved siden av meg på soffan ... lille klumpen

[guro]

Å her kommer guro skliende inn på en bananskall ..

Jeg/vi (annenhver gang) samsover med våre to jenter (2 og 7! år), fordi det føles riktig for oss alle - dog i mindre grad for far. Vi legger oss samtidig alle tre (mor er riktig nok ikke helt frisk, så det er leggetid for mor samtidig med barna), vi leser og synger litt, så skrur vi av lyset og barna sovner - og mor også etter en stund. Barna sover trygt og godt natten igjenom, skjelden er noen som vokner. Men den eldste har mareritt av og til, og da er det spesielt godt å bare kunne strekke ut en beroligende arm. 7åringen har ikke problemer med å sove alene når hun er borte. Og jeg er ikke redd hun skal bli mobbet for dette. Dette føles naturlig og riktig for oss. Jeg tror ikke det er naturlig for menneskene å sove alene i mørke avlukker (- i hvor mange årtusender har folk klumpet seg sammen for å holde varmen om natten? Beskytte hverandre mot nattens farer?) Det er derfor det må avvenning/trening til for å få det til, fordi det ikke er naturlig. Jeg tror 7åringen (ja begge) flytter ut til sin egen seng når de er klar for det.

Ikke slik å forstå at jeg tror alle barn tar skade av å sove alene. Noen takler det helt fint, men andre kan (jeg sa bare kan) oppleve avenningen taumatisk - i en ordløsalder ....

dette er bare min mening, jeg hevder det ikke som den store sannheten ..

En ting jeg lurte på Iset, har jenta di sluttet å sove om dagen? Høres ut som hun er i en alder men overgang fra dagsoveing til bare nattesoveing og da kan det bli litt krøll en stund til man finner ut av behovene ....

[guro]

Her finnes mange interessante og tankevekkende artikler om barnoppdragelse, ved Jesper Juul.

http://www.famlab.no/

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av guro

Å her kommer guro skliende inn på en bananskall ..

Jeg/vi (annenhver gang) samsover med våre to jenter (2 og 7! år), fordi det føles riktig for oss alle - dog i mindre grad for far. Vi legger oss samtidig alle tre (mor er riktig nok ikke helt frisk, så det er leggetid for mor samtidig med barna), vi leser og synger litt, så skrur vi av lyset og barna sovner - og mor også etter en stund. Barna sover trygt og godt natten igjenom, skjelden er noen som vokner. Men den eldste har mareritt av og til, og da er det spesielt godt å bare kunne strekke ut en beroligende arm. 7åringen har ikke problemer med å sove alene når hun er borte. Og jeg er ikke redd hun skal bli mobbet for dette. Dette føles naturlig og riktig for oss. Jeg tror ikke det er naturlig for menneskene å sove alene i mørke avlukker (- i hvor mange årtusender har folk klumpet seg sammen for å holde varmen om natten? Beskytte hverandre mot nattens farer?) Det er derfor det må avvenning/trening til for å få det til, fordi det ikke er naturlig. Jeg tror 7åringen (ja begge) flytter ut til sin egen seng når de er klar for det.

Ikke slik å forstå at jeg tror alle barn tar skade av å sove alene. Noen takler det helt fint, men andre kan (jeg sa bare kan) oppleve avenningen taumatisk - i en ordløsalder ....

dette er bare min mening, jeg hevder det ikke som den store sannheten ..

En ting jeg lurte på Iset, har jenta di sluttet å sove om dagen? Høres ut som hun er i en alder men overgang fra dagsoveing til bare nattesoveing og da kan det bli litt krøll en stund til man finner ut av behovene ....

Jeg kommer til å fortsette å samsove om nettene dersom hun våkner og vil inn til oss. Det føles helt riktig, og både jeg og mannen ønsker det. Så kan andre gjøre som de vil.
Jeg er enig med deg i det du sier om samsoving. Men jeg synes det er greit at hun sovner i sin egen seng, og kommer inn til oss om natta, det har funket i månedsvis nå.
Ja, hun har nettopp sluttet med dagsoving, du har helt rett i det. Hun blir veldig trøtt i firetiden og har ofte sovnet på sofaen, men da prøver jeg å holde henne litt i aktivitet heller, så hun sovner bedre på kvelden når hun skal legge seg.

Men nå har vi ikke nevneverdige problemer, det er vel omtrent som før nå. Hun sovner greit i sin seng og våkner midt på natta og vil inn og sove med oss. Og det syns jeg er baare herlig.

[mofe]

Hvordan går det med jenta di, Iset?

[Iset]

Alt er som en drøm! Jeg er nesten sjokkert over hvor enkel hun er å legge for tiden!! Det er bare å si "nå skal du lalle", så sier hun "ja" (eller NEI, men blir med frivillig fordet.. hehe), så går vi inn på badet for å pusse tennene, noe hun også er blitt sååå flink til. Så er det bare å legge henne ned i sengen, kysse godnatt, bre dynen over og gå ut.. Jeg lar døren hennes stå åpen slik at hun får lys fra gangen, da er det null problem!

[mofe]

Ååh, så deilig for deg da, Iset! Og for henne

[Begod]

Så bra Iset!

At ungene er greie å legge gjør hele familiesituasjonen bedre.

Jeg fikk boken " gi hverdagen et LØFT" i bursdagspresang hos mine kolleger. Den boken anbefaler jeg alle å lese. Mange tips om hvodan man skal takle små og store konflikter.

http://www.loft-instituttet.no/

Går også på LØFT kurs, fantastisk nyttig kurs. Kurset har snudd opp ned på mange av mine måter å tenke på.