Jenta mi nekter å legge seg, jeg orker snart ikke mer!!!

[Iset]

Jenta mi på 2 år har vært en drøm å legge så og si hele tiden, med unntak av en liten periode på noen uker for kanskje et halvt års tid siden.

Nå den siste måneden har hun NEKTET å legge seg!! Vi har jo ikke endret rutiner eller noe, så jeg skjønner det ikke. Er det trass? At hun blir eldre og tester grenser? :gaah:

Hun hyler og skriker og bærer seg sånn at det er helt utrolig!! Jeg og mannen har byttet på å sitte og holde henne i hånden ved senga til hun sovner, men etter 1-2 timer holder hun på ennå. Om hun sovner, merker hun det med en gang vi slipper hånda hennes, og da våkner hun og bæljer på igjen!! :skrik:

Nå har vi måttet legge oss i åtte-ni-tiden annenhver kveld (bytte på) i senga vår med henne, DER roer hun seg. Men KUN om en av oss ligger der også, ikke alene. Når hun sovner kan vi kanskje liste oss ut, men det kan ta 2-3 timer, og da sovner jo vi også, eller gidder ikke stå opp for da er det jo leggetid omtrent uansett.

Vi har ikke noe liv på kveldene lenger! Dette er så JÆVLA irriterende at jeg blir sprø! Ja, sånn er det å ha unger, men jeg må få det ut uansett. Kjenner jeg blir helt kokt i hodet av dette.

Nå måtte mannen legge seg med henne. Det er lørdags kveld og vi hadde lyst å bestille noe mat og kose oss med en film, men neida...

:cry:

[Nille]

Er jo tatt rett ut av Nanny 911 dette Iset.
Det hjelper garantert ikke å legge dere med henne eller sitte å holde henne i hånden til hun sovner. Da har dere det gående i flere år fremover !

I programmet jeg så sa de at det handlet om grensesetting og at moren skulle lese/synge en sang/historie for ungen(e), på sengekanten. Moren forklarte barnet hva/hvordan ting skulle skje og at det var slik det skulle være. Ikke forhandlingsgrunnlag ! (Vet ikke om en 2-åring skjønner det). Så skulle hun sitte i en stol på rommet (ikke ved sengen eller i sengen) innenfor synsfelt, men ikke berøringsfelt, - til barnet roet seg. De første kveldene var det et hekkans bråk, men mor satt i stolen. Gikk ungen ut av senga ble h*n løftet oppi igjen og mor gikk tilbake til stolen. Til slutt ga ungen opp. Etter to-tre kvelder var det greitt...... Verdt et forsøk ?

Jeg har samme erfaring som Nille refererer til. Når gutten min var liten ville han ikke ligge alene i senga. Jeg la ham, satt der litt og prata/sang, sa natt og gikk ut. Om han gråt gikk jeg inn og sa at "nå må du sove", klemte ham og gikk ut igjen. Om han gikk ut av senga, ble han fulgt/løftet tilbake, "natta" og så gikk jeg igjen. Det ble noen kvelder med mye gåing ut og inn fra rommet, men jeg tror at etterhvert ble an trygg på at vi var i nærheten og roet seg ned...

Det er jo ikke garantert at det samme funker på alle unger, men, men...

Skjønner godt frustrasjonen din...og jeg må dessverre si at det gir seg ikke akkurat bare fordi de blir eldre. Han er nå 8 år og noen netter er det fremdeles flying (drømmer, må tisse, tørst, vil ikke være alene osv)...

Ja, ja...jeg kan faktisk fremdeles huske at jeg snek meg inn på soverommet til foreldrene mine med dyna på slep og la meg til å sove på gulvet ved siden av senga deres, uten at de merket det, bare for å sove så nær at jeg kunne høre de pusta...

AjN

[Iset]

Jeg har sett den episoden... Det er jo det verste... Hehehe.
Joda, vi prøvde faktisk Ferbers (litt annerledes da) sist gang, og da gikk det helt fint etter 2 kvelder. Men nå går det visst ikke, vi prøvde igjen. Hun er blitt så utrolig trasig!
Jeg kan jo prøve det du sier... Men det er liksom så sårt og, hun er jo bare 2 år, tror ikke hun skjønner så mye av det... Men det går jo an å prøve. Hun skjønte jo ikke så mye av Ferberen heller, men det gikk jo allikevel, selv om det var sårt.

Nei, vi må iallefall gjøre noe, fort. Kan ikke ha det sånn!

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av ajn

Ja, ja...jeg kan faktisk fremdeles huske at jeg snek meg inn på soverommet til foreldrene mine med dyna på slep og la meg til å sove på gulvet ved siden av senga deres, uten at de merket det, bare for å sove så nær at jeg kunne høre de pusta...

AjN

Åååh da hadde du fått komme oppi med oss, garantert.
Hun våkner alltid midt på natta og vil inn til oss, og det får hun lov til. Jeg elsker å ha henne i senga med oss, men kun når hun våkner om natta, da er det jo bare å stå opp, hente henne og legge oss igjen. DET får ingen ta fra oss.

[mofe]

Nå har jo ikke jeg barn da.. Men jeg tror det er en veldig dum løsning den dere har nå - fordi dere gir etter hennes krav. Og en gang så må hun jo lære å sove i sin egen seng, enn sammen med dere - og jo lengre tid det tar, jo vanskeligere blir det.

Jeg er sikker på at du er flink å ikke gi henne sukker og sånt på kvelden, men tenkte jeg bare skulle nevne det allikevel. Også snakker mamma alltid om at hun aldri lot oss gå rundt i pysjen i timesvis, for når den ble tatt på, så skjønte vi at nå var det natta.

Lykke til Iset - dette høres slitsomt ut! Fortell oss hvordan det går fremover da

[Nille]

Opprinnelig lagt inn av Iset

Åååh da hadde du fått komme oppi med oss, garantert.
Hun våkner alltid midt på natta og vil inn til oss, og det får hun lov til. Jeg elsker å ha henne i senga med oss, men kun når hun våkner om natta, da er det jo bare å stå opp, hente henne og legge oss igjen. DET får ingen ta fra oss.

En kollega av meg gjør slik som dere..... har gjort det siden ungen var baby - og nå er ungen 6 år, har begynt på skolen og kommer inn i senga til foreldrene hver natt.... Skolen har tatt det opp med dem og nå har de - og ungen - en kjempehard prosess å gå igjennom. Så ikke la det går for langt Iset. Det er kos nå, men gammel vane er vond å vende.....

[Iset]

Hvorfor har SKOLEN tatt det opp med foreldrene at seksåringen sover hos dem om natta???

[Aline]

enig med nille og gjengen her, altså!
viktig å ikke vende barnet til å sove hos dere. jeg har ikke barn selv (så det er sikkert provoserende med slike råd fra meg ) men jeg kjenner par med samme problemet, som angrer bittert 4-5 år senere.

skjønner at det er kos med besøk i senga, men det er kanskje ikke egentlig verdt det? eller?

håper dere får løst det, og selv om hun bare er to, så skjønner hun grenser, og vil nok teste de, ja

lykke lykke til!!

[Iset]

Men det er jo mange som samsover lenge, det er ganske delt syn på dette. Dere syns ikke det er ok, men mange (også barnepsykiatere osv) syns det... Jeg syns man bør gjøre det som føles riktig for seg og sine, og om samsoving føles riktig for oss, så syns jeg det er ok. Tror ikke det blir så stort problem senere. Det får jeg ta da.

Jeg var faktisk sterkt imot samsoving før jeg fikk barn, bare så det er sagt. Det er så lett å vøre for og imot noe før man selv sitter i det hehe. Jeg har svelget sikkert 5000 kameler i løpet av min 2-årige "mamma-karriere". :P

Men jeg venner henne jo til å sovne i egen seng, så kan hun komme inn til oss om natta om hun føler hun trenger det.

Det er uansett ikke det at hun sover hos oss om natta som er problemet, det har funket brillefint det siste året, men det er det at hun nå nekter å SOVNE, uten en av oss tilstede... Det har hun ikke gjort før, med unntak av en kort periode for et halvt års tid siden. Tror nok det er litt grense-testing på gang ja. Det er jo alltid morsommere å være oppe med mamma og pappa enn å ligge alene i en kjedelig seng.

Jeg får ta en ferber igjen og se om det funker. Det gjorde jo det sist...

[Aline]

hehe, jo. det er enkelt å gi råd når man ikke er i situasjonen selv...
det jeg tenker om samsoving er at om hun blir avhengig av det, så er kanskje ikke det ideelt? men selvfølgelig så må hun jo få komme inn til dere om hun trenger det

når jeg var liten så elsket jeg å få sove i sengen til mamma og pappa, hvis en av de var borte så hadde jeg fast plass dens seng
jeg husker at mine foreldre alltid fulgte meg/ bar meg tilbake til sengen etter en liten stund om jeg hadde kommet inn om natten eller ville sovnet der.

tror jeg ihvertfall etterhvert godtok det helt, fordi sånn var det
nei, nå skal jeg holde meg unna

[Iset]

Nei jeg er selvsagt glad for ALLE råd, barnløse eller ikke.
Bare sier at det KAN være lett å si noe, mens man forandrer totalt mening når man sitter der med tårevåte knallblå svære bambi-øyne stirrende opp på en.... :P

Jeg har prøvd å bære henne tilbake i sengen sin, men hun våkner med en gang. Hun sover ganske lett, egentlig. Litt irriterende hehe.

[Aline]

hehe, (og der var jeg tilbake igjen... ) jo, jeg kan tenke meg at det er myyye vanskeligere å være så konsekvent og hard med sin egen unge tviler faktisk ikke i det hele tatt


jeg bare håper at mammas standhaftighet har smittet på meg ellers har jeg ikke nubbsjangs når den tid kanskje måtte komme

Tro meg, kjære Iset: Det er bedre å ta kampen nå enn å vente. Det er hjerteskjærende for deg som mamma, men ungen får det bedre når hun er vant til å sovne og våkne i sin egen seng. Det er helt klart testing av grenser som er ute og går akkurat nå, vi har vært gjennom det samme. Men vi var tydelige og klare, og satte grensene der vi ville ha dem. Kampen var hard, men vi høster fruktene av den nå.
Ingen håndholding til frøkna sovner, ingen ligging ved hennes side. Legge henne i sengen, evt. en sang, si god natt, og gå ut. Om du må gjøre dette i tre timer den første (og andre og tredje) kvelden så vil det til slutt synke inn. Det kan ta sin tid, men jeg mener det er verdt det. De fattige små timene man får med sin kjære på kvelden er gull verdt.

[des65]

Er ganske enig med de fleste her inne om forslagene. Akkurat nå så gjør dere slik barnet vil ha det, og hun prøver ut grenser for å få enda mere ut av det. Samsoving er heller ikke jeg for, tror faktisk at det tilslutt blir store problemer ut av det, har sett enormt mange slike hjem.... Barnet blir på en måte avhengig, og vil tilslutt ikke være alene. Det fører også til en urolig natt. Det er tungt å måtte avvennes av noe du har hatt som vane i mange år. Mor og far trenger også tid for seg selv. Så selv om det nok er kos spesielt for mamma , så gjør man kanskje en stor bjørnetjeneste for barnet. Men men det er jo heldigvis ikke jeg og oss andre som skal leve med det problemet

[Nille]

Opprinnelig lagt inn av Iset

Hvorfor har SKOLEN tatt det opp med foreldrene at seksåringen sover hos dem om natta???

Fordi ungen tror det er vanlig og naturlig at barn (i dne alderen) sover i samme seng som foreldre (noe det ikke er) og har snakket/fortalt om det på skolen. Følgen var at h*n ble ertet og kalt baby.... Selv seksåringer kan være ganske nådeløse. Og det ble et problem - barnet ville ikke gå på skolen. Skolen har ikke noe med hvor barnet sover, men tok det opp med foreldrene at det kanskje var på tide at h*n sov i egen seng. De kaller unødig stigmatisering av barnet. Hvor går grensen for når det er unaturlig at barn sover i samme seng som forldrene ......2- 4 - 6 - 8 - 10 år ???
Grensen er forskjellig for alle, - og 2 år er ikke så ille. Men 4-6 ..... Hm....

Opprinnelig lagt inn av Aline

men jeg kjenner par med samme problemet, som angrer bittert 4-5 år senere.

Jupp, kjenner også en del folk som har slitt med slikt. Nå er seksåringen jeg referer til et spesielt tilfelle,- men det viser at det kan gå litt vel langt om man ikke stanser i tide !!

Opprinnelig lagt inn av Iset

Men det er jo mange som samsover lenge, det er ganske delt syn på dette. Dere syns ikke det er ok, men mange (også barnepsykiatere osv) syns det... Jeg syns man bør gjøre det som føles riktig for seg og sine, og om samsoving føles riktig for oss, så syns jeg det er ok. Tror ikke det blir så stort problem senere. Det får jeg ta da.

Ja dere må gjøre det som er rett for dere, - ingen kan bestemme hva dere skal/kan gjøre. Og så lenge dere er klar over at det kan bli et problem er det jo greitt. Når det begynner å gå utover samlivet er det vel et tegn at nok er nok ....... Kunsten er altså å stoppe før det går for langt og det BLIR et problem. For de fleste løser det seg vel av seg selv....

Skjønner godt at tårevåte bambiøyne er vanskelige å stå i mot !!

[Iset]

Hehe det var ikke mange som var for samsoving her inne nei. :P

Årh jeg klarer ikke, det er så grusomt når jeg må være streng og la henne gråte.. Men jeg vet jo at jeg må være standhaftig, vil jo ikke at hun skal bli et "monster" senere heller... :sukk:
Er egentlig ganske flink med henne på alle områder, utenom dette med sovingen. Sikkert fordi jeg elsker å sove med henne inntil meg om natta..

Jeg tror kanskje også hun er blitt litt mørkeredd, så i morgen skal vi dra å kjøpe en liten nattlampe til henne så hun får et svaaaakt lys på rommet sitt om natta. Dessuten tror jeg kanskje hun ikke liker å sove i sprinkelseng lenger.. Hun sover godt i vår seng på dagtid, uten noen av oss tilstede, men i sin egen sprinkelseng nekter hun å ligge! Lurer på om vi skal kjøpe vanlig seng til henne nå, det er vel vanlig å begynne med det en gang mellom 2 og 3 år, eller? Kan jo prøve, men jeg er redd det blir et helvete, for da kan hun jo stå opp som hun vil.. Men hvis vi er strenge og standhaftige der, så går det vel..

SUUUKKK. Hvorfor blir ikke barna født med hver sin personlige manual????

[des65]

Ja det er virkelig synd de ikke kommer med ferdig manual

Men det kan være en plass å starte... ny seng, en god samtale med henne, hun forstår ganske mye, forklare at nå skal hun sove i sin egen seng, alle må sove i sine egne senger, at hun er så stor og flink at hun har fått storseng hun også, og så er det å være konsekvent. Meget tungt, men tror dere alle sammen får det bedre til slutt. Så kan man heller kose i storsenga om morgenen, når kanskje barnet er sykt osv.

[mofe]

Dette er sikkert skikkelig DUST av meg å si - men... Når man lar unger sove i sengen sin hver natt.. Åssen får man hatt sex da? Tenker på kollegaen til Nille..

Ikke mye samliv, nei..

Veldig godt spørsmål, mofe. Har lurt på det samme selv.

[Nille]

Opprinnelig lagt inn av mofe

Dette er sikkert skikkelig DUST av meg å si - men... Når man lar unger sove i sengen sin hver natt.. Åssen får man hatt sex da? Tenker på kollegaen til Nille..

Ikke mye samliv, nei..

Nope, - en ganske fritt talende kollega som selv har barn i førskolealder, spurte rett ut. De hadde ikke hatt skikkelig samliv på flere år.... ungen kunne jo våkne !!! [DET kunne blitt litt av en historie i barnehage/på skole ! )

[des65]

Ville bare si at jeg er både forelder og barnesykepleier, så er det sagt.....

[Iset]

Opprinnelig lagt inn av Matglad

Hei Iset


Jeg er også helt enig med deg Iset at det er kjempe kos når han kommer tasenes når han våkner om natta. Det finnes ikke noen finere følelse at han krabber under dobbelt dyna, gjør seg en deilig plass mellom mamma og pappa,. Det stedet han koser seg aler mest på , og ikke minst lærer seg og være sosial. Det fenomenet at barna ikke kan ligge i samme seng/ rom som foreldra sine er et ganske så nytt fenomen. Før hadde man ikke så mye palass i hus og hytter, dessuten var det energi besparende. Det er ikke lenge siden jeg hørte en eller anen forsker på P1, som fortalt at våres generasjon ikke er så sosiale som de generasjonene før oss, han refererte også til samsoving.

Jeg syntes det er kjempe viktig å behandle min sønn som et menneske og det menneske jeg er mest glad i og respekterer mest, ikke som et udyr som du slettes ikke vil ha noe med å gjøre.
Man kan da ikke kommandere et voksent menneske til å sove. Har dere som hakker på oss som faktisk er forelder, noen gang tenkt på at det som virker godt på kompisen din ikke virker så godt på deg, det er for at VI ER FORSKJELLIG og må behandles der etter
På enkelte av innlegende har virker det som vi har med bur dyr og gjøre.

:nikker:

Det med samsoving er jo ikke noe nytt, slik mange tror. I mange andre kulturer har dette vært helt vanlig i tusenvis av år, og før i tiden hadde man nok ikke plass til egen seng eller eget rom til 10-12 barn.

[Iset]

Når det gjelder sex, så er jo senga på kveldstid den kjedeligste plassen man kan "pøke", syns dere ikke?? DER ser jeg ikke helt problemet.
Men det er jo de som koser seg i senga med barnet sovende ved siden av, DET hadde jeg nok aldri klart.

[des65]

Nei du tråkket ikke på mine tær, men syntes vel at du ordla deg litt kvast her inne og tok enkelte ting for gitt