Kalori-panikk!

[Momsemor]

Etter ei veke med lfhc måtte eg berre kasta inn håndkledet i ca ei veke. Det kom ikkje mindre enn 5 selskap på ei veke som eg måtte delta i, og som heilt fersk vart det altfor tungt for meg å stå imot så mange fristelsar . Men no er "pratyrushet" over, og eg skal starta på ny frisk imorgon - gler meg!

Den første veka då eg levde på lavkarbo gjekk veldig greitt. For mi eiga helse unngår eg alt av veging (av meg sjølv) og telling av karbar, tissing på stix osv. - eg tek alt på feelingen (og trur eg meistrar det godt). Eg har hatt spiseforstyrring (tvangsspising) før, og veit godt at både måling og veging utløyser negative tankar og stress, og det vil eg ikkje at det skal bli .

Men som gamal slankar merkar eg likevel at det er grådig skummelt å eta så mykje feit mat! Eg merka på ingen måte at buksene vart lausare den veka eg gjekk på lavkarbo, men på lavkalori har eg kunna merka vekttap fort. Så ein del av meg gruar seg litt til feitt-fråtsinga...prøver å ikkje vera vektfokusert så godt eg kan, men gamal tankegang er vond å vende ...

Er det normalt å få litt sånn kalori-panikk? Har lest den fine tråden som er klistra om dette med slanke-stress. Men er det nokon der ute som har følt det på same måte i begynnelsen, og som kan oppmuntre litt? Hadde og vore fint å få høyra litt frå nokon som har hatt eit problem i forhold til mat/kropp.

[lionesse]

Javisst har man panikk! Jeg snakker for meg selv. Etter å ha blitt innprentet med at få kalorier, lite fett, mye frukt og grønnsaker er det eneste saliggjørende blir det et paradigmeskifte å fråtse i fet mat.

Det gikk over etter noen dager, mest fordi jeg bestemte meg for at dette var bra! Og det har virket, selv om jeg har sett at vekten hopper opp og ned. Jeg har selv valgt å veie meg hver dag, som er strengt i mot alle råd, bare for å kunne følge med på tendenser. Og tendensen er nedadgående, selv om det ikke går i sånn rasende fart som enkelte her synes å kunne erfare.

Rent logisk har jeg vridd tankesettet og finner dette fornuftig ut fra den litteraturen jeg har lest. Og jeg har kuttet ALLE medisiner i forbindelse med min diatebetes 2. Om ikke annet så er det verdt alt sammen! Nå skal jeg snart kutte kolesterol-medisinen min også! Og jeg vil leve lavkarbo resten av livet! Foreløpig holder vi her i huset på med ketolyse. Det går veldig greit, men siden ikke vekten går så raskt ned, er det nok noen svin på skogen av noe slag. Det gjør meg ingen ting!

Så ha bare lykke til! Kaloriene kjennes godt i magen. Karbohydratene gjorde meg stappmett og hadde sine bivirkninger. Aldri mer tilbake til dem!!

[maja75]

Eg kjenner meg svært godt att i det du skriv! Etter å ha vore borti mange ulike måtar å legge opp kosthaldet på (der alle har vore basert på ein "kaloriinntak - kaloriforbruk-balanse") er det heilt bort i natta å tenke så annleis no!

Det er vanskeleg å stole på dette, men eg har valt å gå heilt inn i det likevel, teste det ut før eg konkluderar. Og sjølv om eg har valt å ikkje bruke vekt og mål, så føler eg meg litt betre no (etter ca tre veker?). Det er vanskeleg i andre sosiale samanhengar å stå for eit lavkarbokosthald, for det er liksom forventa at det må forklarast! Og når det vert satt fram frukt fordi det er sunt.... og eg ikkje skal ete frukt... er det skrekkeleg vanskeleg å forklare.

Eg tenker det vert lettare å stå for dette etter ei stund, når eg kan seie at dette er det kosthaldet som gjer at eg har det best!

Stå på! Hald ut! Og lykke til!

[Lillevoff]

Ja, det er normalt. Og det går over!

Jeg brukte over en uke på å få til å kjøpe fete meieriprodukter. Følte for å gjemme meg når jeg kom med seterrømmen min i kassa...

Etter noen måneder med ketolyse merker jeg nå også at jeg har ingen tvangstanker knyttet til mat lenger. Null dårlig samvittighet, null søthunger. Det er ganske så deilig.

Lykke til!

[Areola]

Sitat:

Eg merka på ingen måte at buksene vart lausare den veka eg gjekk på lavkarbo, men på lavkalori har eg kunna merka vekttap fort.

Du sier du merker det fortere på lavkalori, men:
kan det være at på lavkalori, så spiser man mindre, slik at magen automatisk føles mindre fortere, men på lavkarbo så spiser du (forhåpentligvis) deg mett, og derfor føles det ikke ut som at du går ned i begynnelsen? Man drikker kanskje litt mer vann på lavkarbo også, og det merker man jo også på magen
Bare en teori fra meg altså.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Momsemor, her.

Men er det nokon der ute som har følt det på same måte i begynnelsen

Ikke i det hele tatt! Rett og slett fordi det føltes som om mange brikker falt på plass. Med PCOS og insulinresistens var det ren tortur for kroppen å leve lavkalori, og jeg gjorde den bare sykere.
Og dette er utvilsomt bedre for kroppen uansett sykdom eller ikke sykdom.

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=23656

[LenaBeatrice]

Det med kaloirer inn og ut kan diskuteres i det vide og det brede.
Jeg er faktisk ikke helt sikker på om det er sånn at man kan spise hvor mye kalorier som helst og likevel gå ned i vekt med LCHF....

Det jeg kan si er at jeg etter 4 år med lavkarbo/LCHF, så er det første de aller siste ukene at jeg har regnet ut kalorimengden i den maten jeg spiser.
Jeg gjorde det på den måten at jeg valgte ut det jeg synes var passende matmengde først, så veide jeg, og jeg regnet ut det hele etter at jeg hadde spist, så jeg ikke skulle bli fristet til kutt ut noe hvis det viste seg at kaloritallet ble høyt.
Jeg gjorde dette som et eksperient for å se hvor mange kalorier jeg spiste hver dag.
Det endte hele tiden opp med 1.500-1.600 kalorier/dag.
Jeg fulgte Annika Dahlqvists kostholdsråd i denne perioden: http://www.kostdoktorn.se/wp-content...ostprogram.pdf

Følger man disse rådene så ender man gjerne opp med et mindre kaloritall enn man tror!
Husk på at ved å kutte ut mye av karbohydratene så forsvinner også mange kalorier.
Greit nok, man tilfører nye kalorier med fett, men med et LCHF kosthold spiser man gjerne litt mindre mengder mat, så dette jevner seg på en måte ut.

Nå tellerjeg ikke kalorier mere, for jeg vet at LCHF funker godt selv om man lar være :-)

[aslaug]

Opprinnelig lagt inn av Momsemor, her.

Etter ei veke med lfhc måtte eg berre kasta inn håndkledet i ca ei veke. Det kom ikkje mindre enn 5 selskap på ei veke som eg måtte delta i, og som heilt fersk vart det altfor tungt for meg å stå imot så mange fristelsar . Men no er "pratyrushet" over, og eg skal starta på ny frisk imorgon - gler meg!

Den første veka då eg levde på lavkarbo gjekk veldig greitt. For mi eiga helse unngår eg alt av veging (av meg sjølv) og telling av karbar, tissing på stix osv. - eg tek alt på feelingen (og trur eg meistrar det godt). Eg har hatt spiseforstyrring (tvangsspising) før, og veit godt at både måling og veging utløyser negative tankar og stress, og det vil eg ikkje at det skal bli .


Men som gamal slankar merkar eg likevel at det er grådig skummelt å eta så mykje feit mat! Eg merka på ingen måte at buksene vart lausare den veka eg gjekk på lavkarbo, men på lavkalori har eg kunna merka vekttap fort. Så ein del av meg gruar seg litt til feitt-fråtsinga...prøver å ikkje vera vektfokusert så godt eg kan, men gamal tankegang er vond å vende ...

Er det normalt å få litt sånn kalori-panikk? Har lest den fine tråden som er klistra om dette med slanke-stress. Men er det nokon der ute som har følt det på same måte i begynnelsen, og som kan oppmuntre litt? Hadde og vore fint å få høyra litt frå nokon som har hatt eit problem i forhold til mat/kropp.

Å som jeg kjenner meg igjen! Som (tidligere?) tvangsspiser var det å spise fet mat en skikkelig overgang.Jeg hadde jo unngått fett i 30 år. LCHF stred mot absolutt alt jeg trodde på og hadde praktisert!
Nå har jeg holdt på ei god stund og stortrives på dette kostholdet, og går på det først og fremst fordi det gjør at jeg er mer fornøyd. Spiser meg mett og har langt færre overspisingepisoder enn tidligere!
Kaloripanikken tar meg av og til, men nå er det sjeldent!

[Furine]

Tja... Kva skal eg seie. Jau, det var uvant i byrjinga å faktisk kunne steike i smør, bruke kremfløte etc. Men samtidig så var det så herleg befriande å sleppe å tenke på kaloriar! Dette passar kroppen min berre veldig bra. Derfor har eg tatt imot med opne armar!
Du skal ikkje få angst av at det med vekta går sakte, det er naturleg at det tek litt tid. Kan ikkje forvente å sjå underverk på berre ei veke, dessverre.
Eg kan også bli veldig opphengt i vekt etc, derfor tek eg det litt kuli med akkurat det, du vil kjenne det etterkvart på klea dine etc. Det gjer eg! Eg blir meir stressa av å skulle sjekke vekta ofte. Og det er kjempegøy når ein får kompliment frå folk ein ikkje har sett på nokre månader!
Stå på og kos deg med maten, det er lov!

[Momsemor]

Så koselege svar; tusen takk alle !

Det er oppmuntrande med slike svar, for sjølv om maten er god er det faktisk vanskeleg å leve heilt motsatt av kva som er "normalen". Ting som før var sunne, som frukt, ALLE grønsaker, heilkorn-produkt skal ein no unngå, samtidig som ein skal eta ting som før var forbudt.... Ein del av hjarnen min klarar ikkje heilt å godta dette, men eg må nok gi kroppen min og hjernen tid til å bli van med dette.

[maja75]

Ja, gje det litt tid, så kan det hende alt står klarare for deg! Ønsker deg lykke til, og håper du klarer å slappe av midt i alt det gode (og feite)! :-)

[frkprym]

Hei Momsemor.
Lykke til med nytt forsøk
Vedrørende din bekymring om å spise for mye: Jeg har heldigvis ikke hatt spiseforstyrrelser tidligere, så jeg kan ikke sette meg inn i hvor vanskelig dette er for deg. Men jeg har hatt dårlig selvbilde og "skullet slanke meg" store deler av livet fra jeg var i hvertfall 15 år.

Når jeg nå begynte på lavkarbo (foreløpig induksjon) veiet og målte jeg alt jeg spiste. Ved beregning av karbohydratmengde kom kalorier automatisk opp. Jeg ble ganske sjokkert over hva jeg så der. De to første ukene varierte kaloriinntaket fra 1300 til 2700!!! Og dette var alle dager jeg spiste det jeg følte var passelig. Etter den første uka gikk det nedover, etter uke to har maks vært 1800, normalen 1400. Og fremdeles spiser jeg så mye jeg vil.
Jeg vil påstå at det tok et par uker før jeg merket på feks bukser at jeg ble mindre, selv om jeg gikk ned over fire kilo de to første ukene.

MEN - jeg har merket at jeg trenger å spise nok grønnsaker. Får jeg for lite karbohydrater fra grønnsaker føler jeg meg ikke like bra, energinivået er litt lavere, og vektnedgangen bremser. Jeg vil derfor basert på min egen erfaring anbefale deg å ikke lenger bekymre deg for hvor mye du spiser, men tenk etter om du spiser nok karbohydrater av det riktige slaget.

[Hillelille]

Har sånn passe kontroll på hva jeg spiser både av karbisser og kalorier. Jeg vil ikke spise både tre og fire tusen kalorier om dagen. Jeg er ikke restriktiv nok på karbohydratene til å gjøre det uansett.

Ligger på en rundt 1500-1900 kalorier om dagen. Jeg burde ligge noe høyere fordi jeg er veldig aktiv.