Slitsomt å skille seg ut

[Madde]

Jeg har vel levd etter et lavkarbo-kosthold nå i litt over tre måneder og har i grunn vendt meg til dette. Jeg har lest masse om kjemien bak det hele, hvorfor det er sunnere osv. Jeg synes det er kjempespennende også! Jeg vet likevel ikke om jeg trives så veldig med det. Jeg går på videregående og medelevene mine kommenterer hele tiden kostholdet mitt! Jeg kan ikke spise pizza sammen med andre, eller is eller hva det måtte være. Jeg kan jo alltids spise noe annet, men jeg får ofte høre: "Dette kan jo ikke du spise!" Og derfor blir det sånn, at jeg hele tiden tenker at DET kan jeg ikke spise og DET kan jeg ikke spise, og det hele gjør meg bare trist. Det er også vanskelig når ingen i familien min spiser slik jeg gjør. Lurer nesten på noen ganger om det bare hadde vært lettere å gå over til et høy-karbo-kosthold igjen. Det skal sies at jeg ikke har behov for å slanke meg, så det blir ikke å gi opp en slankekur. Allikevel vil jeg jo da trosse det synet jeg har på sunnhet og helse nå! Beklager, dette blir veldig langt, men jeg lurer på om noen kanskje har følt det samme, vil det bli lettere etterhvert? Begynner man etterhvert å tenke mat, uten å tenke lavkarbomat, hvis dere forstår forskjellen?

[Nerthus]

JA man begynner etterhvert og tenke mat naturlig - dvs lavkarbomat.

Problemet du beskriver gjelder alt i livet... andre mennesker vil alltid forsøke og påvirke deg i den retningen DE mener du bør gå. Du er ganske ung, og det er ingen tvil om at gruppepresset oppleves massivt til tider - jeg har kjent det på kroppen selv da jeg var yngre

For det første skal du begynne og tenke på alt du KAN spise. Lag deg gjerne en liste om du vil. Deretter skal du tenke gjennom hva godt lavkarbokostholdet HAR gjort og VIL gjøre for helsa di i uoverskuelig framtid. Ta så en avgjørelse hva som er viktigst for deg - helsa di eller hva alle andre mener? Du vil gjennom livet bli utsatt for det samme "presset" uansett hva det gjelder - atferd, utseende, jobb, utdanning, venner you name it!
Like greit og sette ned foten med en gang og tenke at "ok, ANDRES tanker og meninger om meg går hit " (strekk ut hånden din, grensen går ved fingertuppene) - og ALT innenfor her bestemmer JEG over!!!
Kjenn så på den deilige følelsen av trygghet innenfor grensen din... ingen kan komme innenfor der og "bestemme" eller "påvirke" deg til noe som helst, du er et fritt vesen og kan gjøre stort sett som du vil - SPESIELT om det er viktig nok for deg!
En ting til du kanskje ikke tenker over - ditt eksempel kan hjelpe andre rundt deg som feks sliter med overvekt... dermed hjelper du ikke bare deg selv men også andre - BARE ved å gjøre ting som er riktig for deg!

Jeg er litt misunnelig - jeg skulle ønske JEG oppdaget lavkarbo da jeg var på din alder, da hadde jeg spart meg mye overvekt og mange helseproblemer... så kjenn litt på den også - at du starter så tidlige med og spise god, sunn og næringsrik mat så kroppen din kan leve lenge MED god helse!