Noen lure fysikkhoder her? :)

[mofe]

Opprinnelig lagt inn av Aline

vel, de faller like langt og da har de like lang tid på å få opp farten...?

Ja, ikke sant..

Også tenker jeg at den steinen som blir sparket - jo blir tilført energi fra "sparkeren".. Mens den som slippes, bare.. slippes.

Men steinene har jo ulik.. hm.. eh.. "meter" på veien sin.. Selv om de skal like langt NED i meter.

Hm.. kanskje jeg bør regne på noe vektorer og sånn?

Men det står jo bare "forklar"...

*undre videre og lese litt i boka*

[Aline]

joda, men den fremover-energien de får har ikke noe med nedover-energien å gjøre.

[Pc-snuppa]

Gammel tråd dette, men... Måtte bare le av meg selv her... Leste overskriften som : "Er det noen lure FYRSTIKKhoder her?"
Der ser man, man må lese "oppgaven" orntli`før man skal besvare den...hæhæhæ
Ojojoj

[Kanutten]

Søren at jeg ikke så denne tidligere... jeg som eeelsker fysikk og det å spekulere

Gikk det bra forresten??

[Maxxx]

Opprinnelig lagt inn av Pc-snuppa, her.

Leste overskriften som : "Er det noen lure FYRSTIKKhoder her?"

Hehe, skulle ønske jeg var et fyrsikkhode, men da hadde jeg vel ikke harr bruk for en lavkarbodiett?

Nå er vel eksamen avlagt for et par år siden, men... vektorregning må til ja. Sparkes steinen fra kanten vil hastigheten i det horisontale plan forbli konstant, men det er irrelevant for den hatigheten i det vertikale plan.
Der starter hastigheten med 0m/s og vil øke med 9,81m/s2 til den treffer vannet. (en ser bort fra luftmotstand selv om det er en betydelig faktor ettersom hastigheten øker).
Skyter du med en rifle horisontalt 1 meter over bakken, treffer den bakken like raskt som om du hadde sluppet det samme prosjektilet fra hånden din fra 1 meter.
Hastighet=absoluttverdien av fart, det vil si hvor raskt en gjenstand beveger seg.
Fart=en vektor som beskriver hastigheten (lengden av vektoren) OG retningen på bevegelsen (retning av vektoren).

[Kanutten]

"Skyter du med en rifle horisontalt 1 meter over bakken, treffer den bakken like raskt som om du hadde sluppet det samme prosjektilet fra hånden din fra 1 meter."


Æhhh denne stemmer vel ikke??

Hvis kula slippes fra en meter skal den bruke 1 / 9.8 sek....
Ei kule du skyter ut farer jo mye lengere enn det grunnet at akselerasjonen er myyyye mer enn 9.81 ...

Eller er jeg heeelt på bærtur
Mange år siden for meg også

En softgun har ca 70 m/s tror jeg og i løpet av et sekund er den da "skutt" 70 meter bort. Og har dermed ikke falt i bakken løpet av 1 / 9.8 sek..

Men enig at det er vektorregning...

[Maxxx]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

"Skyter du med en rifle horisontalt 1 meter over bakken, treffer den bakken like raskt som om du hadde sluppet det samme prosjektilet fra hånden din fra 1 meter."


Æhhh denne stemmer vel ikke??

Hvis kula slippes fra en meter skal den bruke 1 / 9.8 sek....
Ei kule du skyter ut farer jo mye lengere enn det grunnet at akselerasjonen er myyyye mer enn 9.81 ...

Eller er jeg heeelt på bærtur
Mange år siden for meg også

En softgun har ca 70 m/s mener jeg og i løpet av et sekund har den da "skutt" 70 meter bort og har ikke tenkt på å falle ennå

Ja, nå ser det ut som at jeg har skrevet at det er rifla som skal skytes. Det er altså et prosjektil som skal skytes med rifla det skal stå...
Men jo det stemmer det jeg har skrevet. Om du ikke opplever at kula di har begynt å falle selv etter 70 meter, er det nok fordi du ikke har skutt helt horisontalt men at kula har en viss hastighet oppover og må først miste denne før den kan begynne å falle.
F.eks om du har stilt inn et sikte på 200 meter og skal skyte på blink med ei rifle vil kula gå oppover før den begynner å dale. Kula vil være på ca samme høyde etter ca 30 meter som når den treffer blinken. (variabelt fra en type ammunisjon til en annen).
Vertikal hastighet er uavhengig av horisontal hastighet. Fart er vektorregning og komponentene av vektoren må brytes ned.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Maxxx, her.

Ja, nå ser det ut som at jeg har skrevet at det er rifla som skal skytes. Det er altså et prosjektil som skal skytes med rifla det skal stå...
Men jo det stemmer det jeg har skrevet. Om du ikke opplever at kula di har begynt å falle selv etter 70 meter, er det nok fordi du ikke har skutt helt horisontalt men at kula har en viss hastighet oppover og må først miste denne før den kan begynne å falle.
F.eks om du har stilt inn et sikte på 200 meter og skal skyte på blink med ei rifle vil kula gå oppover før den begynner å dale. Kula vil være på ca samme høyde etter ca 30 meter som når den treffer blinken. (variabelt fra en type ammunisjon til en annen).
Vertikal hastighet er uavhengig av horisontal hastighet. Fart er vektorregning og komponentene av vektoren må brytes ned.

Joda, den ramler jo nedover lenge før 70 meter, men så lenge den har akselerasjon større enn 9.81 vil den treffe bakken ETTER den kula som bare ramler ned.

[Maxxx]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Joda, den ramler jo nedover lenge før 70 meter, men så lenge den har akselerasjon større enn 9.81 vil den treffe bakken ETTER den kula som bare ramler ned.

Ingenting har større aksellerasjon i vertikalplanet enn 9.81m/s2 dersom det kun er gravitasjonen som spiller inn. Begge starter med startfart=0 i vertikalplanet, begge har samme aksellerasjon i vertikalplanet=9.81m/s2. Hastigheten i horisontalplanet er helt irrelevant, med mindre gjenstanden har flyegenskaper og påvirkes etter Newtons 3. lov eller bernoullis prinsipp.
Har fysikk fra universitetet, men dette er vel mer videregåendepensum.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Maxxx, her.

Ingenting har større aksellerasjon i vertikalplanet enn 9.81m/s2 dersom det kun er gravitasjonen som spiller inn. Begge starter med startfart=0 i vertikalplanet, begge har samme aksellerasjon i vertikalplanet=9.81m/s2. Hastigheten i horisontalplanet er helt irrelevant, med mindre gjenstanden har flyegenskaper og påvirkes etter Newtons 3. lov eller bernoullis prinsipp.
Har fysikk fra universitetet, men dette er vel mer videregåendepensum.

Men hvis det er et gevær det er snakk om blir det ikke bare g-krafta, da kommer det annen kraft i tillegg. Ting kan slynges ut med kraft mange ganger g-krafta, akselrator, men farta avtar meget fort. Meeen , som sagt det er meget lenge siden jeg også har hatt fysikk

[Maxxx]

Etter kula har forlatt geveret eller sluppet fra hånden er det bare gravitasjonen og luftmotstand som spiller inn. Nå er jeg sikker på min sak og er villig til å vedde gård og grunn på det som er beskrevet.
Men jeg tror for 99% av forumdeltakerne er vel debatten någet uinterressant, så jeg tror jeg dråpper temaet nå. Ble bare så engasjert når jeg så et fysikkspørsmål. Jeg elsker fysikk og matematikk.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Maxxx, her.

Etter kula har forlatt geveret eller sluppet fra hånden er det bare gravitasjonen og luftmotstand som spiller inn. Nå er jeg sikker på min sak og er villig til å vedde gård og grunn på det som er beskrevet.
Men jeg tror for 99% av forumdeltakerne er vel debatten någet uinterressant, så jeg tror jeg dråpper temaet nå. Ble bare så engasjert når jeg så et fysikkspørsmål. Jeg elsker fysikk og matematikk.

Meeee tooooo

Elsker fysikk, matte og kjemi. Meen som du sier, så ble også jeg engasjert

Hjemme for meg selv vil jeg lete i esker med bøker som er over 20 år gamle og se om jeg finner løsninga da Men du??? Hvis jorda var trillrund, uten fjell, og du stekker et tau rundt jorda. Så hever du tauet hele veien rundt jorda EN meter. Hvor mye lengere blir tauet da??

[Maxxx]

Ja bare let, om jeg har feil er gården din

Omrets er 40 000 km (definisjonen av en meter kommer opprinnelig av at de definerte avstanden fra ekvator til en pol til å være 10 000km. Det var før de visste at jorden var litt flattrykt ved polene)
Så svaret avhenger av om en strekker tauet rundt ekvator eller en meridian, men jeg regner middelverdien = 40 000km. (forutsetter at det følger en storsirkel).
Radien er da r=omkrets/2xpi=6 366 198 m
Ny omkrets = 2 x pi x 6 366 199 = 40 000 006.
Økt med 6 meter.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Maxxx, her.

Ja bare let, om jeg har feil er gården din

Omrets er 40 000 km (definisjonen av en meter kommer opprinnelig av at de definerte avstanden fra ekvator til en pol til å være 10 000km. Det var før de visste at jorden var litt flattrykt ved polene)
Så svaret avhenger av om en strekker tauet rundt ekvator eller en meridian, men jeg regner middelverdien = 40 000km. (forutsetter at det følger en storsirkel).
Radien er da r=omkrets/2xpi=6 366 198 m
Ny omkrets = 2 x pi x 6 366 199 = 40 000 006.
Økt med 6 meter.

Du trenger ikke vite omkretsen fra før av.

Er ferdig nå, regner ikke med at andre liker matte ;O)

Omkrets2-Omkrets1 er økninga. 2pi(r+1) - 2pir = 2pi = 6,28........

[Maxxx]

Ja var enklere det ja. Men historien om opprinnelsen til meteren var litt interressant da?
Hvor mange soloppganger opplever du forresten på sydpolen i løpet av ett år?
Og forresten, hvor mange grader dreier jorkloden rundt sin egen akse i løpet av 24 timer?

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Maxxx, her.

Ja var enklere det ja. Men historien om opprinnelsen til meteren var litt interressant da?
Hvor mange soloppganger opplever du forresten på sydpolen i løpet av ett år?
Og forresten, hvor mange grader dreier jorkloden rundt sin egen akse i løpet av 24 timer?

Kjenenr ikke til metern i farta, men regner med at det er en soloppgang på sydpolen ala nordpolen, og jorda dreier vel 1 grad ca, skuddåret lager en ekstra dag da...

[mofe]

Men jorda er jo ikke kulerund. Den er jo som et egg. Så hvis det fra ekvator til nordpol er 10000, også videre over polen sørover, osv osv, tilbake til utgangspunktet, og at den omkretsen 40000.. Også skal det være lik omkretsen til ekvator? Det kan da ikke stemme, jorda er som et egg.

Herregud, for en forklaring

[Nille]

Jeg er helt fasinert jeg.....

[Maxxx]

Solen står opp en gang i året og er oppe i et halvt år før den er borte det påfølgende halve året.
Joren dreier rundt egen akse 360 grader i døgnet + litt til for å justere for endret posisjon i forhold til solen. Om vi dreide kun 360 grader ville vi etter 6 måneder hatt solen høyest på himmelen ved midnatt og mørkt kl 12. Slik at på 365.24 dager dreier vi 360 grader ekstra, dvs 360+360/365.24 = Tilnærmet 361 grader i døgnet.

[Maxxx]

Opprinnelig lagt inn av mofe, her.

Men jorda er jo ikke kulerund. Den er jo som et egg. Så hvis det fra ekvator til nordpol er 10000, også videre over polen sørover, osv osv, tilbake til utgangspunktet, og at den omkretsen 40000.. Også skal det være lik omkretsen til ekvator? Det kan da ikke stemme, jorda er som et egg.

Herregud, for en forklaring

Jo men det visste de ikke før i tiden. Under revolusjonen i Frankrike var da meteren ble kartlagt ved hjelp av avstanden fra polen til ekvator. Det gikk to landmålere gjennom nesten hele Europa for å ta et så nøyaktig måling som mulig.
Men jorden er ikke som et egg, kun litt flattrykt ved polene. Det vil si at om en følger en meridian (gjennom polene) blir avstanden litt under 40Mm (megameter), mens den er litt over 40Mm rundt ekvator. Men det visste jo ikke de stakkars Franskmennene.
Senere er meteren deffinert via en målestav som ligger i Paris, mens den nå er definert av hvor langt en lysstråle kommer på en definert tid gjennom vakuum.

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Maxxx, her.

Solen står opp en gang i året og er oppe i et halvt år før den er borte det påfølgende halve året.
Joren dreier rundt egen akse 360 grader i døgnet + litt til for å justere for endret posisjon i forhold til solen. Om vi dreide kun 360 grader ville vi etter 6 måneder hatt solen høyest på himmelen ved midnatt og mørkt kl 12. Slik at på 365.24 dager dreier vi 360 grader ekstra, dvs 360+360/365.24 = Tilnærmet 361 grader i døgnet.

Du tok meg på senga der

Jeg anslo grader jorda dreier rundt solas akse

Men dine 361 grader viser jo hvorfor vi har skuddår hvert 4 år, logisk...

[mofe]

Aah, sånn var det. Ikke et egg altså. Bare en noe flattrykt såpeboble.

Åh, artig artig.

Forøvrig strøk jeg på fysikkeksamen

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Maxxx, her.

Jo men det visste de ikke før i tiden. Under revolusjonen i Frankrike var da meteren ble kartlagt ved hjelp av avstanden fra polen til ekvator. Det gikk to landmålere gjennom nesten hele Europa for å ta et så nøyaktig måling som mulig.
Men jorden er ikke som et egg, kun litt flattrykt ved polene. Det vil si at om en følger en meridian (gjennom polene) blir avstanden litt under 40Mm (megameter), mens den er litt over 40Mm rundt ekvator. Men det visste jo ikke de stakkars Franskmennene.
Senere er meteren deffinert via en målestav som ligger i Paris, mens den nå er definert av hvor langt en lysstråle kommer på en definert tid gjennom vakuum.

Husker mens jeg gikk på skolen så vurderte de å si at jorda var 400 grader!!!

Vi fikk tom regneoppgaver om det, og dette er bare litt over 20 år siden.... Gudskjelov at de beholdt 360 gradern.....

[Maxxx]

Skuddår kommer av at jorden bruker 365.24 dager rundt jorden. Dessverre har ikke naturen gjort at dette tallet er helt rundt, slik at vi må justere antall dager i et år.
Det er skuddår
Årstall som er delelig med 4
men ikke de som er delelig med 100
men igjen de som er delelig med 1000 skal ha.
Dette blir ca en gang hvert .24 år.
2008 er delelig med 4 og er skuddår, 2100 er ikke skuddår selv om det er delelig med 4, 2200 er skuddår selv om det er delelig med 100.
Enkelt og greit

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Maxxx, her.

Jo men det visste de ikke før i tiden. Under revolusjonen i Frankrike var da meteren ble kartlagt ved hjelp av avstanden fra polen til ekvator. Det gikk to landmålere gjennom nesten hele Europa for å ta et så nøyaktig måling som mulig.
Men jorden er ikke som et egg, kun litt flattrykt ved polene. Det vil si at om en følger en meridian (gjennom polene) blir avstanden litt under 40Mm (megameter), mens den er litt over 40Mm rundt ekvator. Men det visste jo ikke de stakkars Franskmennene.
Senere er meteren deffinert via en målestav som ligger i Paris, mens den nå er definert av hvor langt en lysstråle kommer på en definert tid gjennom vakuum.

For noen år siden dro en delegasjon til Paris for å få sjekket om den norske metern fremdeles VAR en meter, og det var den jaggu