Jeg skammer meg

[Newstart]

Ja jeg gjør virkelig det. Jeg skammer meg over min holdning faktisk.
Jeg prøver å gå ned i vekt, og er like spent hver tirsdag for da er det veiedag.
I går fjusket jeg litt og gikk på vekta og den viste 1,6 kg ned på ei uke. Men siden tirsdag er veiedag så måtte jeg jo gå på i dag også. Da viste den kun ca 1,2 ned. Lå på bikken der da til mellom 1 kg og 1,2 kg.
Det første jeg gjør er å gå surt inn på stua og setter meg ned og furter for at jeg ikke hadde gått ned 1,6 kg. Og tenker at nei dette er alt forgjeves. Hva er vitsen liksom?
Heldigvis så har jeg vært så smart at jeg har skrevet ned alt siden jeg startet 29 mars. Så hvis jeg ser fra den datoen og til 29 april så har jeg faktisk gått ned så mye som 5 kg på kun 1 mnd. Og totalt litt over 8 kg totalt siden jeg startet.

Så her har jeg nok funnet mitt problem. Jeg har hastverk og føler det ikke er vits i hvis ikke vekta viser det som jeg forventer.
Jeg har aldri hatt det bedre før. Humøret mitt er på topp konstant. Må faktisk ta meg sammen for å virke sint når jeg irettesetter ungene. Jeg syns livet er en dans på roser selv om det er motgang. Alt dette etter jeg fjernet karbohydrater.
Så det er absolutt verdt det. Men jeg har alltid ønsket resultater fort. Og hvis jeg da setter meg ned og tenker så har det kanskje gått to uker. Joda det skal jammen meg mye til for å kunne miste 25 kg på to uker.

Er det flere som tenker sånn?
For meg har det iallefall gått opp ett lys nå. Vi som slanker oss har ofte hastverk. Vi orker ikke å holde ut over tid. Å finne den beryktede balansen. Nå snakker jeg utifra meg selv og de som jeg kjenner som har prøvd seg på vekttap.

Så nå skal jeg tenke langsiktig og for eks til juli da så kanskje jeg har gått ned 6-8 kg til. Da kan jeg faktisk se målet mitt i enden.
Med tanke på at jeg nettopp har født eller dvs jeg startet opp ca 1 mnd etter fødsel ca så syns jeg at jeg har vært flink jeg. Joda litt selvskryt må til. Målbevisst er jeg også.

Men jeg merker at jeg har en tendens til å gå i kjøleskapet og finne noe pålegg eller noe jeg kan putte i meg der og da. Jeg trenger jo det ikke. Eller en skyr. Hvis jeg klarer å slutte med det så tror jeg at jeg vil oppnå kanskje enda bedre resultater. Føler at hendene mine trenger noe å sysle med når det blir kveld. Derfor bruker jeg ofte å koke meg noe kaffe. Det er både koselig og oppkvikkende. Men jeg har ikke lyst til å bli helt kaffe-kjerring heller.Men når det hjelper på..... ja så hvorfor ikke??? Hehe

Dette var bare noen tanker fra meg på en tirsdag og altså min veiedag.

[Georgine]

Det er nok mange som kjenner seg igjen ja, men du må huske på at du la ikke på deg på noen få uker og det går heller ikke av på noen få uker.

5 kg på en måned er jo helt fantastisk.

[Cyan]

Det er nok mange som føler det slik. Det er jo bare å se på hvor mange foruminnlegg det er her inne med folk som er misfornøyde etter å ""bare ha gått ned 2 kilo den første uka eller hvor mange som spør om det er mulig å gå ned 15 kilo på 2 måneder og slike ting. Mennesket er vel utålmodig av natur, og det man ønsker seg sterkt skulle man vel helst hatt i går

Det er helt greit å være utålmodig og furte litt innimellom dersom venta ikke helt viser det du skulle ønske, så lenge man klarer å se seg selv utenfra og ha et realistisk syn på hva som er oppnåelig. Men man må jo ikke la det ta overhånd, da får man heller bare kaste ut badevekta. Så må man ikke glemme å gi seg selv en skikkelig klapp på ryggen for den tjenesten man gjør for helsa si hver eneste dag. Det er så lett å glemme når man jager vekta.

[Mellon]

Jeg hadde det også slik, så gjemte jeg bort vekta, da ble alt straks bedre. Er snart en måned siden jeg gikk på vekta, har noknikke gått ned så mye på den mnd pga Påsken, men kjenner jeg alikevel er litt nysjerrig på vekta. Men så tenker jeg, hvorfor må jeg vite hva jeg veier, og om jeg veier mer enn forventet, hvordan vil jeg reagere da? Om vekta viser mer nedgang enn jeg forventer meg, blir jeg jo overlykkelig, men om den viser motsatt s blir jeg sååå snuffet, så orker rett og slett ikke den følelsen. Har nok følelser å rutte med, gidder ikke slite med vekta.

I steden måler jeg med, og fra målene 22. mars til nå, har jeg gått ned 18 cm

[Lillemy71]

Åhh som jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Nå har jeg aldri vært en særlig tålmodig person og siden jeg har vært mer eller mindre overvektig siden jeg var barn vil jeg jo gjerne bli slank i går

Nå skal det være sagt at jeg hadde en flott vektnedgang til og begynne med ca 15 kg på 12 uker og det uten problemer. Så hadde jeg en periode der det ble mye styr pga av sykemelding og kosthold var ikke prioritet. Etter en måneds tid fikk jeg styr på det igjen, men det har vært stillstand i både vekt og cm siden det. Da er det lett og bli manisk og gå på den vekta daglig og gjerne flere ganger til dagen også. Jeg merka at jeg stressa noe helt vanvittig med dette en periode og stress er jo ikke bra for vektnedgangen.

Nå har jeg heldigvis funnet roe på dette og så lenge vekta ikke går opp og helsa og humør er på topp, stresser jeg ikke så mye med det, men det har vært en lang vei og gå og det er ikke lett. Er også blitt flinkere til å bruke målbånd. Har ikke gått så mye ned i vekt i det siste men har tydeligvis klart å stramme opp fant jeg ut da jeg prøvde en kjole som for en måned siden var pølseskinn og nå snart kan brukes

[Nunne Mor]

Så lurt.. jeg skal få sambo til å gjemme bort vekta

[ruslepølsa]

Opprinnelig lagt inn av Newstart, her.

Ja jeg gjør virkelig det. Jeg skammer meg over min holdning faktisk.
Jeg prøver å gå ned i vekt, og er like spent hver tirsdag for da er det veiedag.
I går fjusket jeg litt og gikk på vekta og den viste 1,6 kg ned på ei uke. Men siden tirsdag er veiedag så måtte jeg jo gå på i dag også. Da viste den kun ca 1,2 ned. Lå på bikken der da til mellom 1 kg og 1,2 kg.
Det første jeg gjør er å gå surt inn på stua og setter meg ned og furter for at jeg ikke hadde gått ned 1,6 kg. Og tenker at nei dette er alt forgjeves. Hva er vitsen liksom?
Heldigvis så har jeg vært så smart at jeg har skrevet ned alt siden jeg startet 29 mars. Så hvis jeg ser fra den datoen og til 29 april så har jeg faktisk gått ned så mye som 5 kg på kun 1 mnd. Og totalt litt over 8 kg totalt siden jeg startet.

Så her har jeg nok funnet mitt problem. Jeg har hastverk og føler det ikke er vits i hvis ikke vekta viser det som jeg forventer.
Jeg har aldri hatt det bedre før. Humøret mitt er på topp konstant. Må faktisk ta meg sammen for å virke sint når jeg irettesetter ungene. Jeg syns livet er en dans på roser selv om det er motgang. Alt dette etter jeg fjernet karbohydrater.
Så det er absolutt verdt det. Men jeg har alltid ønsket resultater fort. Og hvis jeg da setter meg ned og tenker så har det kanskje gått to uker. Joda det skal jammen meg mye til for å kunne miste 25 kg på to uker.

Er det flere som tenker sånn?
For meg har det iallefall gått opp ett lys nå. Vi som slanker oss har ofte hastverk. Vi orker ikke å holde ut over tid. Å finne den beryktede balansen. Nå snakker jeg utifra meg selv og de som jeg kjenner som har prøvd seg på vekttap.

Så nå skal jeg tenke langsiktig og for eks til juli da så kanskje jeg har gått ned 6-8 kg til. Da kan jeg faktisk se målet mitt i enden.
Med tanke på at jeg nettopp har født eller dvs jeg startet opp ca 1 mnd etter fødsel ca så syns jeg at jeg har vært flink jeg. Joda litt selvskryt må til. Målbevisst er jeg også.

Men jeg merker at jeg har en tendens til å gå i kjøleskapet og finne noe pålegg eller noe jeg kan putte i meg der og da. Jeg trenger jo det ikke. Eller en skyr. Hvis jeg klarer å slutte med det så tror jeg at jeg vil oppnå kanskje enda bedre resultater. Føler at hendene mine trenger noe å sysle med når det blir kveld. Derfor bruker jeg ofte å koke meg noe kaffe. Det er både koselig og oppkvikkende. Men jeg har ikke lyst til å bli helt kaffe-kjerring heller.Men når det hjelper på..... ja så hvorfor ikke??? Hehe

Dette var bare noen tanker fra meg på en tirsdag og altså min veiedag.

Daam.. har du sittet å studert meg?
Dette du skriver er som om du skulle ha stjålet mitt liv de siste 8 ukene.. ble nesten litt skremt jeg.

[kennygirl]

Det var et bra tips å sette bort vekta!
Har flere ganger tenkt på å kaste den og bare veie meg hos mamma, men nå kom jeg på at jeg kan jo sette den på loftet! Loftet er i 4. etasje og jeg bor i 1., så om jeg da MÅ veie meg får jeg litt trim på kjøpet

[Nerthus]

Kjempetråd! Takk så mye for at du deler - se så mange som har samme erfaring... du er ikke alene! Flink er du - fortsett sånn!

Og igjen takk for at du deler sånne ting... man trenger og bli påminnet sånne ting innimellom...

[Newstart]

Huff så kom mensen da.... Har aldri vært så dårlig før jeg. Klarte jo knapt stå på beina av verk og vann. Vekta kan jeg bare glemme nå ja. Det får jeg ta igjen neste uke.
Får håpe dette ikke blir hver mnd. Trodde mensen ble lettere å ha med å gjøre jeg når man ikke spiste sukker. Der tok jeg kraftig feil gitt.
Så svimmel også da


Har forresten vært i to konfirmasjoner i helga og jeg har ikke skeiet ut i det hele tatt. Men har ikke spist så bra som jeg burde. Spiste litt pålegg og slikt på lørdagen, ble lite fett. Søndagen litt kjøtt og blomkål og lite fett. Så kan jo skyldes litt feilernæring også. Kroppen føltes så tom på mandagen liksom.

Men nå er jeg igang igjen. Virker som en hel evighet til jeg skal klare å nå det forb****.... åttitallet. 1,2 kg unna. Sukk.

[Kula]

Jeg er egentlig ferdig med vektreduksjonen min, snart 40 kilo lettere enn da jeg levde høykarbo. Jeg følger med på vekten nå og da, og ser at det fremdeles går litt nedover, men sakte. (Vi snakker om ca 500 g i måneden.)

Men, da jeg var i den heftigste fasen med slanking, veide jeg meg hver dag fra mandag til og med fredag, og førte opp den laveste målingen for den uken i et skjema. Vekten kunne variere med opptil 1-2 kg i løpet av uken, men kun den laveste målingen ble spart på.

I det store og hele betyr det jo lite, det er lett å se i ettertid. Men, det gjelder å holde motet og motivasjonen oppe underveis. Jeg så på det på samme måte som man gjør i en del idrettsgrener, man får flere forsøk, men kun beste notering regnes med.


-

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Jeg er egentlig ferdig med vektreduksjonen min, snart 40 kilo lettere enn da jeg levde høykarbo. Jeg følger med på vekten nå og da, og ser at det fremdeles går litt nedover, men sakte. (Vi snakker om ca 500 g i måneden.)

Men, da jeg var i den heftigste fasen med slanking, veide jeg meg hver dag fra mandag til og med fredag, og førte opp den laveste målingen for den uken i et skjema. Vekten kunne variere med opptil 1-2 kg i løpet av uken, men kun den laveste målingen ble spart på.

I det store og hele betyr det jo lite, det er lett å se i ettertid. Men, det gjelder å holde motet og motivasjonen oppe underveis. Jeg så på det på samme måte som man gjør i en del idrettsgrener, man får flere forsøk, men kun beste notering regnes med.


-

Veldig godt forslag

[KarMa40]

Hah!

Det er ingenting!

Min førstefødte ble samvittighetsfullt trillet til helsestasjonen og veid hver fredag i et halvt år!!!

Og jeg har spart på tallene, han er snart fem. Og han vokste nydelig og jevnt gjennom hele perioden.

Og jeg har ikke vekt til meg selv hjemme, nettopp av denne grunnen

[Newstart]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Jeg er egentlig ferdig med vektreduksjonen min, snart 40 kilo lettere enn da jeg levde høykarbo. Jeg følger med på vekten nå og da, og ser at det fremdeles går litt nedover, men sakte. (Vi snakker om ca 500 g i måneden.)

Men, da jeg var i den heftigste fasen med slanking, veide jeg meg hver dag fra mandag til og med fredag, og førte opp den laveste målingen for den uken i et skjema. Vekten kunne variere med opptil 1-2 kg i løpet av uken, men kun den laveste målingen ble spart på.

I det store og hele betyr det jo lite, det er lett å se i ettertid. Men, det gjelder å holde motet og motivasjonen oppe underveis. Jeg så på det på samme måte som man gjør i en del idrettsgrener, man får flere forsøk, men kun beste notering regnes med.



-

Å skitt.... så travelt da. Nei da hadde jeg kommet til og blitt sprø tror jeg. Greit nok at jeg hopper på vekta en gang mellom tirsdag og tirsdag som er min veiedag, men å veie meg hver dag det tør jeg rett og slett ikke. For vekten vil vel variere fra dag til dag.

Jeg var så dum at jeg la den mellomveiinga til dagen i dag. På grunn av jeg har ikke bukser som passer så kjøpte jeg meg ei i går. Den skulle da på i dag tidlig. Da spratt jeg opp på vekta som viste litt mer enn jeg hadde håpet på. Så da blir jo humøret deretter. Enda jeg har mensen og ikke veiedag før tirsdag så måtte jeg ødelegge dagen min med de tallene.
Har jo faktisk lurt på å legge vekk vekta men syns det er veldig greit å ha en slags pekepinn på hvordan det går. Du får det liksom svart på hvitt når man går på den dumme vekta. Hehe så sant man ikke går for ofte da.

[xRainx]

Jeg SKAL ha veiedag på mandager, og jeg veide meg mandag som var. Problemet var at jeg gikk på vekta tirsdag, onsdag og torsdag også.

Jeg opplever hvertfall at under mensen så går både vekta og kroppen litt opp. Jeg blir full av vann og alt er fælt

Nei vi som veier oss for mye får sette en lapp på vekta der det står "Sikker på at det er veiedag idag?".

[Newstart]

Opprinnelig lagt inn av xRainx, her.

Jeg SKAL ha veiedag på mandager, og jeg veide meg mandag som var. Problemet var at jeg gikk på vekta tirsdag, onsdag og torsdag også.

Jeg opplever hvertfall at under mensen så går både vekta og kroppen litt opp. Jeg blir full av vann og alt er fælt

Nei vi som veier oss for mye får sette en lapp på vekta der det står "Sikker på at det er veiedag idag?".

Haha ja det skal jeg jammen prøve.

[Lillemy71]

Jeg har egentlig veiedag i dag, men etter en rask kikk i speilet fant jeg ut at jeg dropper det. Hadde skikkelig Derrickøyne og da veit jeg at jeg har mye vann i kroppen. Har etterhvert innsett at målbånd er vel så viktig som den der hersens vekta, bare usikkerheten i vekta selv er jo nok til å få en stakkars til å bli smårar. Ser i speilet og merker på klærne at all treinga i det siste har gitt resultater selv om det ikke reflekteres i vekta.

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Newstart, her.

Å skitt.... så travelt da. Nei da hadde jeg kommet til og blitt sprø tror jeg. Greit nok at jeg hopper på vekta en gang mellom tirsdag og tirsdag som er min veiedag, men å veie meg hver dag det tør jeg rett og slett ikke. For vekten vil vel variere fra dag til dag.

Jeg var så dum at jeg la den mellomveiinga til dagen i dag. På grunn av jeg har ikke bukser som passer så kjøpte jeg meg ei i går. Den skulle da på i dag tidlig. Da spratt jeg opp på vekta som viste litt mer enn jeg hadde håpet på. Så da blir jo humøret deretter. Enda jeg har mensen og ikke veiedag før tirsdag så måtte jeg ødelegge dagen min med de tallene.
Har jo faktisk lurt på å legge vekk vekta men syns det er veldig greit å ha en slags pekepinn på hvordan det går. Du får det liksom svart på hvitt når man går på den dumme vekta. Hehe så sant man ikke går for ofte da.

Nei, det ser ut som om du sliter nok med ditt eget opplegg, om du ikke i tillegg skulle følge mitt...


-