Er det flere enn meg som ikke teller carbs?

[EmilyB]

Jeg har aldri veid eller sett opp skjemaer over hvor mye karber jeg får i meg noensinne, men jeg er likevel like ved idealvekten min etter mange år med overvekt

For min del har jeg tatt ting gradvis: først kuttet jeg ut brus og godis på hverdagene, så brød osv. Det som funket for meg var å sette meg inn i hva som har mye karber og hva som har lite gjennom bøker, og titte på matvareindeksene. Men jeg har som sagt aldri telt noe som helst. Jeg har brukt bøkene som grunnlag og sunn fornuft og det har funket fint.

Jeg skjønner at folk synes det kan være uoverkommelig i starten, og ja selvsagt må man gjøre en innsats om man vil ned i vekt. Det er ikke bare fryd og gammel - jeg har hatt dager hvor jeg er så lei av lavkarbo og hvor jeg hiver meg over godteskålen og hvor alt ser svart ut. Men man må huske på at det er flere veier som leder mot målet, og det er altså ikke nødvendig å telle karber selv om man vil ned i vekt. Det er heller ikke sånn at alle forandringer må innføres på en gang. For noen funker det å snu om livet sitt fra en dag til en annen, for noen må det skje mer gradvis.

Jeg tenker at det viktigste er at man finner en fremgangsmåte og en vei som gjør at man klarer å forbli på dette kostholdet så lenge som mulig, helst for all tid, fremfor at man starter altfor hardt og ramler av igjen kort tid etterpå. Det er som med trening: de som starter med å trene tre timer hver dag 7 dager i uken, detter som regel av mot de som starter rolig med et par ganger i uken og så øker etter hvert når de har fått rutinen innarbeidet.

Vi er alle så utrolig forskjellig, både mht hvordan kroppene våre reagerer, hva som er årsaken til at vi har vært eller er overvektige osv. Det er ikke sånn at det kun er en vei som leder mot målet her. Jeg har gjort mye som i følge innlegg her inne skulle ført til at jeg la på meg igjen, men den gang ei. Som sagt: vi er forskjellige både fysisk og psykisk Og jeg tror det er mye bedre å legge seg til vaner man faktisk klarer å holde, fremfor å starte for hardt og dette av fordi ting blir uoverkommelig. Fordi for noen er det faktisk vanskelig å snu om og gjøre alt på en gang samme hvor stor motivasjon de har.

[Hamster59]

I starten var jeg ikke så veldig nøye med å telle karber. Jeg reduserte på høykarbo og spiste mer av det andre. Etter hvert har jeg begynt å sjekke produktene i butikken, og karboinnholdet avgjør gjerne hva jeg velger. Jeg lager mye mer fra bunnen av og sjeldent ferdigmat. Har slutta med potetgull og snop. Det morsomme er at jeg har sjeldent lyst på sånt lenger, men det har sikkert å gjøre med at jeg får i meg nok fett.

[Sutte_83]

Opprinnelig lagt inn av EmilyB, her.

Jeg har aldri veid eller sett opp skjemaer over hvor mye karber jeg får i meg noensinne, men jeg er likevel like ved idealvekten min etter mange år med overvekt

Helt enig med deg!

Jeg teller heller ikke hver karbo, men har lagt om kostholdet slik at jeg har kuttet ut godis, brød, poteter, ris og andre raske karbohydrater. Jeg sjekker næringsinnholdet hvis jeg er usikker, og hvis det er for mye dropper jeg det.

Det er mye viktigere å finne en måte som passer deg selv best, fremfor å gjøre ting på måten andre synes er best. Vi er forskjellige og blir motivert av forskjellige ting.

Så gjør ting på DIN måte, og ikke hør på hva de andre mener. Funker det for deg, så er det det viktigste!

Det er nå 3 uker siden jeg begynte, og har gått ned ca 4 kg. Det er ikke sånn veldig mye, men det synker jevnt og trutt. Det er det viktige.

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Sutte_83, her.

Helt enig med deg!

Jeg teller heller ikke hver karbo, men har lagt om kostholdet slik at jeg har kuttet ut godis, brød, poteter, ris og andre raske karbohydrater. Jeg sjekker næringsinnholdet hvis jeg er usikker, og hvis det er for mye dropper jeg det.

Det er mye viktigere å finne en måte som passer deg selv best, fremfor å gjøre ting på måten andre synes er best. Vi er forskjellige og blir motivert av forskjellige ting.

Så gjør ting på DIN måte, og ikke hør på hva de andre mener. Funker det for deg, så er det det viktigste!

Det er nå 3 uker siden jeg begynte, og har gått ned ca 4 kg. Det er ikke sånn veldig mye, men det synker jevnt og trutt. Det er det viktige.

Vel - å ikke høre på hva andre mener er vel litt å ta i - dette er et forum hvor veldig mange er kjempeflinke til å dele SINE erfaringer - uten at man nødvendigvis føler seg presset til å følge samme metode
Det som er en sannhet er at lavkarbo er mange forskjellige retninger og mye å sette seg inn i . Det som er sannhet er at mange her følger forskjellige retninger fordi de har prøvd andre uten hell - og dermed har måttet tilpasse til SIN kropp.

Konklusjonen er: NOEN må telle, andre slipper. NOEN må veie og passe kcal - andre slipper. Du må rett og slett finne den metoden som passer best for DIN flotte kropp - og heldigvis rommer begrepet lavkarbo alle mulige måter å nå målet sitt på - det være vektnedgang eller bedre helse - eller... begge deler

(Dessverre medfører dette ganske mye egeninnsats og utprøving - det er ikke en vei gjelder for alle... men til syvende og sist - er det virkelig verdt det!! )

[Gracella]

Jeg veide alt og skrev opp alt i begynnelsen.
Veide opp hvor mye agurk og tomat jeg pleide å bruke, slik at dette ble en "porsjon" med kjent karboinnhold osv. Det tok ikke lang tid før dette satt i fingrene...

Jeg ville ALDRI begynt en karriere som brødbaker med å skumme igjennom et par brødoppskrifter og så mikse sammen et par ingredienser på slump, sette ovnen på - ett eller annet - og plassere brødet vilkårlig oppe eller nede i ovnen.
Det kan man tillate seg når man VET hva man gjør .

Slik ser jeg på det å begynne med et nytt kosthold: man må gjerne legge inn en minimumsegeninnsats hvis det skal bli vellykket. Noen klarer det selvfølgelig uten også...