Lavkarbo og utskeielser

[Sweet Pink Kitty]

Når jeg er hjemme holder jeg meg til lavkarbo, men reiser jeg vekk under jeg meg noe ekstra. Jeg er såpass sjeldent borte at det har spesielt stor innvirkning på kroppen min. Så når jeg er borte så kan jeg godt finne på å ta en potet, jeg spiser til og med god samvittighet. Dette skal være en livsstil, og det å aldri unne seg noe hadde jeg aldri klart. Hadde jeg nektet meg alt jeg syntes var godt ville livet virket kjedelig og jeg hadde ikke klart å følge lavkarbo i hverdagn.

[Festina lente]

Opprinnelig lagt inn av lise85, her.

Joda det kan jeg være enig i. Men det jeg tenker å gjøre, er å f.eks bare ta et veldig tynt kakestykke i steden for et stort et! Det vet jeg at ikke er noe problem for de andre, for det er det jo mange som gjør. Noen orker mer enn andre.. Noen tar store stykker, mens andre tar litt mindre.. Har som sagt ikke fått informert om det enda, og vil ikke plutselig buse ut med det i en bursdag.

Du kan ikke bare ta en liten diskret telefon til vertskapet før selskapet da, og forklare at du ikke ønsker så mye fuss pga. barnet?

Det har de sikkert forståelse for, samtidig får de anledning til å lage noe du kan spise hvis de ønsker det. Jeg personlig vil heller lage noe ekstra, enn at gjestene mine ikke skal få noe.

Lykke til og fortell hvilken løsning du valgte til slutt!

[lise85]

Hei igjen

Jeg har de siste dagene gått noen runder med meg selv om dette er noe for meg eller ikke... Var på en slags festival her på hjemplassen min for ca 1 uke siden og da slet jeg med å finne mat jeg kunne spise.. Ikke like bra utvalg på sånne småplasser og overalt sånn.. Gikk greit de to første dagene, men så ble jeg så sulten og frustrert av å ikke kunne spise hva jeg ville eller det de jeg var sammen med spiste.. Så da bestemte jeg meg for å droppe det og bare spise "vanlig"..

Ang. bursdagen, spiste jeg to kakestykker og ett par pølser..

Så får vi se om jeg starter på igjen.. Noen tips til "nybegynnere"??? Hva kan spises ute på kafe/restaurant osv? Lurest å kutte karbo gradvis så det ikke blir så brå overgang? Glad for alle tips!!

[Gerd]

Jeg bor i samme dalføret som deg

Har ingen problemer med å spise ute. Ber bare om ekstra grønnsaker eller salat i stedet for potet, ris eller pasta. Og kjøper rent kjøtt
Ingen som har "heva øyelokkene" av det

[Debz]

Opprinnelig lagt inn av lise85, her.

Hei igjen

Jeg har de siste dagene gått noen runder med meg selv om dette er noe for meg eller ikke... Var på en slags festival her på hjemplassen min for ca 1 uke siden og da slet jeg med å finne mat jeg kunne spise.. Ikke like bra utvalg på sånne småplasser og overalt sånn.. Gikk greit de to første dagene, men så ble jeg så sulten og frustrert av å ikke kunne spise hva jeg ville eller det de jeg var sammen med spiste.. Så da bestemte jeg meg for å droppe det og bare spise "vanlig"..

Ang. bursdagen, spiste jeg to kakestykker og ett par pølser..

Så får vi se om jeg starter på igjen.. Noen tips til "nybegynnere"??? Hva kan spises ute på kafe/restaurant osv? Lurest å kutte karbo gradvis så det ikke blir så brå overgang? Glad for alle tips!!

Hvis du ikke stresse med det så er det egentlig det letteste "slankekur" som finns...vi var ute i lindesnes på fredag og måtte ha noe mat..da kunne jeg velge mellom et bakeri, en pizza plass eller en kro...Vi tok kro'en og jeg bestilte en bifffsnadder. Jeg sa at jeg ville gjerne ha uten pommes frites or bernaise så fikk jeg litt mer salat og biff uten å spør! Det er ikke de store forandringer som må taes...

[Muff-muff]

Opprinnelig lagt inn av Sweet Pink Kitty, her.

...og det å aldri unne seg noe hadde jeg aldri klart. Hadde jeg nektet meg alt jeg syntes var godt ville livet virket kjedelig og jeg hadde ikke klart å følge lavkarbo i hverdagn.

Hang meg litt opp i det, jeg. For jeg synes jeg "unner" meg noe godt hver eneste dag. Kake, boller, sjokolade eller annet godteri, pasta, ris, poteter, brød - dette er bare en liten brøkdel av hva man kan like å spise.

Greit nok å ta seg en halv potet, altså, men det er nå for det første ikke godt for meg (eller smaksløkene mine, alltid hatet potet ) og for det andre er det vel ikke det eneste gode du spise den uka, liksom?

Jeg unner meg selv god helse og et sunt kosthold. At andre folk ikke skjønner behovet er ikke mitt problem. Jeg har forøvrig aldri opplevd at barn henger seg opp i hva andre spiser eller ikke spiser, de er kloke nok til å ha andre interesser.

[Gracella]

Opprinnelig lagt inn av Muff-muff, her.

Jeg har forøvrig aldri opplevd at barn henger seg opp i hva andre spiser eller ikke spiser, de er kloke nok til å ha andre interesser.

Helt enig med deg her!
Det jeg har opplevd med barn med f.eks nøtteallergi, er at de andre barna er flinke til å passe på at vedkommende ikke får noe med nøtter i seg!
Og hvis jeg som voksen sier "nei takk" til å smake på isen eller kaken deres, så har jeg aldri opplevd at noen blir lei seg... Det er "glemt" i neste øyeblikk.

[Muff-muff]

Opprinnelig lagt inn av Gracella, her.

Helt enig med deg her!
Det jeg har opplevd med barn med f.eks nøtteallergi, er at de andre barna er flinke til å passe på at vedkommende ikke får noe med nøtter i seg!
Og hvis jeg som voksen sier "nei takk" til å smake på isen eller kaken deres, så har jeg aldri opplevd at noen blir lei seg... Det er "glemt" i neste øyeblikk.

Ja, det er sant. Mange barn er omsorgsfulle slik sett Og de glemmer så fort at det er en befrielse

Jeg tror, uten at jeg skal snakke for noen andre, at det hender jeg har veldig lyst til å finne en god unnskyldning til å spise det som er usunt for kroppen min. Og da kan det være deilig å skylde på andres såre følelser.

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Muff-muff, her.

Jeg har forøvrig aldri opplevd at barn henger seg opp i hva andre spiser eller ikke spiser, de er kloke nok til å ha andre interesser.

Vel, her er det noe helt annet. Vi blir oppfordret til å ikke gi barna søtsaker, kaker, sjokoladepålegg i matboksen på skolen(som om jeg ville gjort det uansett) fordi de andre barna blir så opphengt i det og sure fordi de ikke har sånt!

De vet svært godt at nøtter er totalforbudt pga en som er svært allergisk. Det er helt greit og alle passer på henne!

[Muff-muff]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Vel, her er det noe helt annet. Vi blir oppfordret til å ikke gi barna søtsaker, kaker, sjokoladepålegg i matboksen på skolen(som om jeg ville gjort det uansett) fordi de andre barna blir så opphengt i det og sure fordi de ikke har sånt!:

Heh, det har du nok rett i. Mange barn er jo ganske opptatt av at andre får og de ikke. Men at tante Dittogdatt liksom-spiser littegranne kake og kaster resten tror jeg de bryr seg katta om, så lenge de selv får kake

[Trulte67]

Tantebarna mine er ihvertfall superopptatt av hva de voksne spiser, så dette er nok veldig varierende. Ikke mengden mat, men hva slags mat i forhold til dem. Å ikke røre mat de har laget ville aldri noen gang falt meg inn, med mindre jeg ble svært alvorlig syk av det.

[Muff-muff]

Opprinnelig lagt inn av Trulte67, her.

Tantebarna mine er ihvertfall superopptatt av hva de voksne spiser, så dette er nok veldig varierende. Ikke mengden mat, men hva slags mat i forhold til dem. Å ikke røre mat de har laget ville aldri noen gang falt meg inn, med mindre jeg ble svært alvorlig syk av det.

Jeg vil kalle en BMI på 41 svært alvorlig syk.

[Sweet Pink Kitty]

Opprinnelig lagt inn av Muff-muff, her.

Hang meg litt opp i det, jeg. For jeg synes jeg "unner" meg noe godt hver eneste dag. Kake, boller, sjokolade eller annet godteri, pasta, ris, poteter, brød - dette er bare en liten brøkdel av hva man kan like å spise.

Greit nok å ta seg en halv potet, altså, men det er nå for det første ikke godt for meg (eller smaksløkene mine, alltid hatet potet ) og for det andre er det vel ikke det eneste gode du spise den uka, liksom?

Jeg unner meg selv god helse og et sunt kosthold. At andre folk ikke skjønner behovet er ikke mitt problem. Jeg har forøvrig aldri opplevd at barn henger seg opp i hva andre spiser eller ikke spiser, de er kloke nok til å ha andre interesser.

Jeg skjønner ikke helt hva du vil fram til her. For skal jeg være ærlig så spiser jeg lavkarbo for å leve sunt, og joda, jeg synes kyllingfilét er godt. Men det er ikke til å stikke under en stol at jeg blir lei av å hele tiden spise fløtegratinerte blomkål til. For meg er det å unne meg noe jeg gjør en gang i mellom for å få variasjon fra det som blir kjedelig etterhvert. Som jeg egentlig elsker mye av det jeg lager, så synes jeg det blir kjedelig. Jeg synes f.eks ikke at alle pizzabunnene jeg har laget etter oppskrift her er noe gode, heller ikke brødene, jeg synes at lavkarbo generelt har mindre variasjon enn høykarbo.

Det betyr derimot ikke at jeg kommer til å gå bort i fra lavkarbo, for det er noe jeg er vant til nå. Men om jeg synes det kan bli kjedelig? Veldig. Til tider har jeg problemer med å få ned mat fordi jeg er drittlei egg. Og så tar det seg opp igjen. Og disse små utskeielsene innimellom gjør at jeg orker å fortsette, at det er greit å leve på lavkarbo.

Det er dermed ikke sagt at jeg ikke unner meg god helse og godt kosthold, men det er jo også derfor jeg går på lavkarbo. Om jeg visste at jeg var like sunn på høykarbo hadde jeg byttet tvert faktisk. Poteter, vanlig pizza, ris etc er store savn hos meg. Og om folk ikke forstår det, så får det være deres problem.

[Muff-muff]

Sitat:

Poteter, vanlig pizza, ris etc er store savn hos meg. Og om folk ikke forstår det, så får det være deres problem.

Det er vel heller slik at det er ditt problem?

Men altså, JEG føler ikke dette kostholdet er mindre variert. Jeg spiser ikke mer variert av å slenge på ris, pasta eller poteter. Det er jo bare et ekstra element ved maten, som jeg godt klarer meg uten.

Allikevel synes jeg selvfølgelig det er flott at du gjør det som er godt for kroppen din. Jeg synes bare det er leit at du føler du ikke unner deg noe før du kan spise en potet.

[Trulte67]

Opprinnelig lagt inn av Muff-muff, her.

Jeg vil kalle en BMI på 41 svært alvorlig syk.

Deg om det! Jeg mener ikke at man er syk bare pga høy BMI.

[Sweet Pink Kitty]

Opprinnelig lagt inn av Muff-muff, her.

Det er vel heller slik at det er ditt problem?

Men altså, JEG føler ikke dette kostholdet er mindre variert. Jeg spiser ikke mer variert av å slenge på ris, pasta eller poteter. Det er jo bare et ekstra element ved maten, som jeg godt klarer meg uten.

Allikevel synes jeg selvfølgelig det er flott at du gjør det som er godt for kroppen din. Jeg synes bare det er leit at du føler du ikke unner deg noe før du kan spise en potet.

Øh, hva er det for et frekt bedrevitende svar? Er det mulig.. Snakk om å ha liten forståelse for folk.

Jeg synes det er mindre variert og DU klarer deg godt uten, og det gjør jeg også, men det er fremdeles et savn. Det betyr ikke at jeg ikke klarer meg bra uten allikevel.

Og det virker som du MÅ tolke alt jeg skriver. JA, det er et savn, men det å unne seg noe betyr for meg noe man gir seg selv som en "gave" innimellom. Og svært svært sjeldent spiser jeg noen av de elementene over. Det er et savn, men det er ikke sånn at jeg gråter meg i søvn av det.

Jeg synes heller det er synd at du viser så jævlig liten forståelse for folk.

Og kalle folk alvorlig syke for å ha en BMI over 40? Hvem er vel du til å dømme? Jeg kjenner du provoserer meg så vanvittig. Jeg skal fortelle deg én ting: jeg har en BMI på 39. Jeg er verken feit eller har en farlig helse. Jeg har verken høyt blodtrykk eller diabetes. Jeg har blitt veid, mål og tatt prøver av i hodet og ræva. I følge legen min er jeg frisk som en frisk. Ja, jeg er overvektig, men jeg er ikke feit. Derimot så trenger jeg styrke, og helt siden jeg var på landslaget i karate og trente 15-20 timer i uka så har min BMI ligger MYE høyere enn de fleste. For muskler veier mye mer enn fett.

[Gerd]

Krangling er ikke vitsen, ei stygg munnbruk.

Gerd
Moderator.

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Gracella, her.

Helt enig med deg her!
Det jeg har opplevd med barn med f.eks nøtteallergi, er at de andre barna er flinke til å passe på at vedkommende ikke får noe med nøtter i seg!
Og hvis jeg som voksen sier "nei takk" til å smake på isen eller kaken deres, så har jeg aldri opplevd at noen blir lei seg... Det er "glemt" i neste øyeblikk.

Samme her - her er det en tante som er allergisk mot løk og det passer ungene godt på. At jeg ikke spiser det samme som dem alltid bryr dem overhodet ikke - jeg spiser jo masse! Masse grønnsaker og egg og deilig mat, de er litt mer skeptiske til å smake på nytt og jeg tvinger dem ikke, men oppmuntrer. Vil ikke gi dem et traumatisk forhold til mat ved å presse i dem nye ting hele tiden.

[Muff-muff]

Opprinnelig lagt inn av Sweet Pink Kitty, her.

Øh, hva er det for et frekt bedrevitende svar? Er det mulig.. Snakk om å ha liten forståelse for folk.

Jeg synes det er mindre variert og DU klarer deg godt uten, og det gjør jeg også, men det er fremdeles et savn. Det betyr ikke at jeg ikke klarer meg bra uten allikevel.

Og det virker som du MÅ tolke alt jeg skriver. JA, det er et savn, men det å unne seg noe betyr for meg noe man gir seg selv som en "gave" innimellom. Og svært svært sjeldent spiser jeg noen av de elementene over. Det er et savn, men det er ikke sånn at jeg gråter meg i søvn av det.

Jeg synes heller det er synd at du viser så jævlig liten forståelse for folk.

Og kalle folk alvorlig syke for å ha en BMI over 40? Hvem er vel du til å dømme? Jeg kjenner du provoserer meg så vanvittig. Jeg skal fortelle deg én ting: jeg har en BMI på 39. Jeg er verken feit eller har en farlig helse. Jeg har verken høyt blodtrykk eller diabetes. Jeg har blitt veid, mål og tatt prøver av i hodet og ræva. I følge legen min er jeg frisk som en frisk. Ja, jeg er overvektig, men jeg er ikke feit. Derimot så trenger jeg styrke, og helt siden jeg var på landslaget i karate og trente 15-20 timer i uka så har min BMI ligger MYE høyere enn de fleste. For muskler veier mye mer enn fett.

?

Jeg beklager om svaret mitt fornærmet deg, det var ikke ment sånn. Jeg bare forklarte hvor mitt synspunkt kommer fra.

Det er ikke helt klart om overvekt i seg selv forårsaker sykdommer som kreft, men inntil man vet det med sikkerhet, så tror jeg det er tryggest å passe på hvor mye fett man har på kroppen. Med for mye fett kommer også høyere andel av muskel- og skjelettproblemer.

Du har helt rett i at høy BMI ikke er like mye fett - det var en antakelse fra meg som ikke nødvendigvis er riktig.

[lise85]

Opprinnelig lagt inn av Gerd, her.

Jeg bor i samme dalføret som deg

Har ingen problemer med å spise ute. Ber bare om ekstra grønnsaker eller salat i stedet for potet, ris eller pasta. Og kjøper rent kjøtt
Ingen som har "heva øyelokkene" av det

Skjønner jo at det går an å kutte ut potet, ris, pasta og heller be om mer grønnsaker og salat.. Men i små kantiner og en liten kiosk de hadde på museet her under den festivalen, var utvalget litt mindre enn vanlige kafeer og restauranter... I den kiosken hadde de bare lapper og pølser f.eks... I kantina gikk det mye i vafler, rundstykker osv.. Var jo noe middag, jeg spiste ørret med agurksalat og rømme en dag, men klarte ikke å kutte ut potetene da pga jeg satt sammen med noen og det da hadde blitt veldig tydelig om jeg ikke spiste noe potet.. Vi satt ved et lite bord og satt faktisk så nærme at vi så oppi maten til hverandre.. Da klarte jeg det bare ikke.. Så syns det ble vanskelig og frustrerende da jeg hele tiden måte tenke nøye igjennom hva jeg kunne spise, mens de andre bare kunne velge det de ville.. De kunne spise det som var lettest tilgjengelig der vi var, mens det var lite jeg egentlig kunne spise der.. Så da ga jeg tilslutt opp, fordi jeg ville kose meg og ha de gøy og ikke gå rundt å være sulten og frustrert...

[Gerd]

Opprinnelig lagt inn av lise85, her.

Skjønner jo at det går an å kutte ut potet, ris, pasta og heller be om mer grønnsaker og salat.. Men i små kantiner og en liten kiosk de hadde på museet her under den festivalen, var utvalget litt mindre enn vanlige kafeer og restauranter... I den kiosken hadde de bare lapper og pølser f.eks... I kantina gikk det mye i vafler, rundstykker osv.. Var jo noe middag, jeg spiste ørret med agurksalat og rømme en dag, men klarte ikke å kutte ut potetene da pga jeg satt sammen med noen og det da hadde blitt veldig tydelig om jeg ikke spiste noe potet.. Vi satt ved et lite bord og satt faktisk så nærme at vi så oppi maten til hverandre.. Da klarte jeg det bare ikke.. Så syns det ble vanskelig og frustrerende da jeg hele tiden måte tenke nøye igjennom hva jeg kunne spise, mens de andre bare kunne velge det de ville.. De kunne spise det som var lettest tilgjengelig der vi var, mens det var lite jeg egentlig kunne spise der.. Så da ga jeg tilslutt opp, fordi jeg ville kose meg og ha de gøy og ikke gå rundt å være sulten og frustrert...

Skjønner deg veldig

[Nerthus]

Jeg skjønner også godt - i slike situasjoner må man bare gjøre det beste utav det - og så fortsette etterpå - ikke vær så hard mot deg selv - vær bare bevisst på om det var fordi det ikke fantes alternativer - ELLER om du så veldig gjerne var fysen på karbomat...

Tips som jeg benytter meg av: Drar du hjemmefra starter du med århundrets lavkarbo-frokost (egg, bacon, stekt sopp, salat mm) Da holder du lenge. Du burde ikke bli sulten - men du har kanskje ikke holdt på lenge nok foreløpig? Dra med deg et par atkins-barer - de er svært mettende og for meg er det et svært godt alternativ til å spise karbomat - selv om de ikke er optimalt. Bacongull/-crisp i veska kan også avhjelpe.

Ikke avskriv lavkarbo ennå - du har holdt på i forholdsvis kort tid - og det er mye å sette seg inn i, mye å planlegge - og det tar tid å finne løsninger som passer akkurat for deg - men derfor har vi jo forumet her da

Det kan bli mye "stress" med planlegging og lavkarbo-tenking, men i min lille verden har jeg tenkt slik:

Vektnedgang vil ta meg en viss periode. Siden jeg er ekspert på unnskyldninger for å "unne" meg, "dette har jeg fortjent" osv - har jeg tatt en lang prat med meg selv om at dette kan jeg i svært liten grad gjøre i vektnedgangsperioden. Det hjalp at jeg snakket litt hardt til meg selv *ler* - og påpekte manglende resultat fra tidligere endringer av dårlige vaner...

I situasjoner der jeg ikke HAR noe alternativ enn å spise noe mer karbo enn vanlig - gjør jeg det uten å tenke mer på det - men da har jeg på forhånd sjekket ut om det finnes alternativer tilgjengelig.

ETTER vektnedgang - altså inne på vedlikehold av vekt - vil jeg kunne i større grad spise mer karbo, og ikke være så strikt. Dette betinger dog at jeg følger vekta i hvertfall et år etterpå for å ha kontroll på karboinntak/vektendring - og med min tidligere "sukker-avhengighet" MÅ jeg passe på hva jeg pakker i meg - for resten av livet...

Så til mitt lille poeng - hva er målet ditt? Er målet ditt å gå over til lavkarbo-kosthold uten at vekt er det viktigste, ser jeg ikke noe problem med å spise mer karbo av og til - men det kan være greit å tenke gjennom om ønsket å spise lavkarbo krasjer noe med ønsket om å spise karbomat - og om det er mangel på lavkarbo-alternativer, ubehagelig å be om andre ting fordi det er andre tilstede - eller et sterkt ønske om å kose seg med mat man elsker som ligger bak.
Så hva vil da være viktigst? Jeg har lært av erfaring at man KAN endre preferanser på mat - jeg føler jeg har klart det selv etter nå snart ett år på lavkarbo, men om du ikke ØNSKER innerst inne å slutte å spise karbomat - er du kanskje ikke i dag klar for lavkarbo. Dermed vil også muligheten for å mislykkes bli større - og du risikerer å avskrive lavkarbo som et alternativ for bedre helse

Dette blir som med å slutte å røyke - ofte ønsker man å slutte å røyke fordi det er "riktig" å slutte, man får bedre helse, det er "in" - alle andre har sluttet osv - men om man innerst inne ikke ØNSKER å slutte med røyken av forskjellige årsaker - vil man mislykkes om og om igjen.
(der kom jaggu meg røyke-analogien igjen...)

Oppsummert tilslutt; jeg ville tatt en gjennomgang med meg selv om jeg er KLAR for lavkarbo på nåværende tidspunkt, med alle de endringene som kommer med. Problemet nemlig med lavkarbo (jepp - et lite problem ) er at om du spiser lavkarbo med mye fett - og så stadig vekk pakker innpå karbohydrater så går dette den gærne veien...