Hvor mye betyr vekten din for selvtilliten din?

Hvor viktig er det å se bra ut?
Vi omringes jo til stadighet av perfekte reklamebilder (som ofte er manipulert) med kvinner som ser perfekte ut.

Er økt vekt synonymt med dårlig selvtillit og lavere vekt det motsatte, eller er dette bare tull og tøys, man er den man er tynn eller tykk.

Jeg digger å se meg i speilet og tenker ofte *fytti katta, nå er du "nice"*, sørger da for å non-verbalt kommunisere dette til omverdenen gjennom å kle meg i slim-fit, ha på seg kult treningstøy og generelt vise meg fram. (ta meg med en klype salt her, setter ting på spissen)

SÅ mye betyr vekten for min selvtillit. Kjempefint om dere vil dele deres innerste tanker her og gi uttrykk for de.

[Imse]

Jeg har en bmi på over 50 og har null problemer med å gå i bikini. Besvarer det spørsmålet ditt? Jeg liker ikke å være så overvektig, men selvtilliten har i allefall ikke minket når kiloene økte.

Opprinnelig lagt inn av Imse, her.

Jeg har en bmi på over 50 og har null problemer med å gå i bikini. Besvarer det spørsmålet ditt? Jeg liker ikke å være så overvektig, men selvtilliten har i allefall ikke minket når kiloene økte.

BMI synes jeg ikke er veldig nøyaktig mål. Det er så avhengig av mange faktorer.

[smgj]

Jeg lar ikke vekt alene styre selvbildet mitt, men "ja, jeg trives bedre, og er stoltere av meg selv når jeg har en vekt og en fasong som jeg trives med". Jeg gjør nok som deg, "strutter" og velger hverdagstøy som fremhever det da. (Bikinien har vært med gjennom både opp- og nedturer... selv om jeg ikke føler meg like vel har aldri vekt holdt meg unna gledene ved å kjenne sol mot kroppen - heldigvis.)

Og nei, det er ikke vekt alene, men vel så mye hvordan denne er plassert. Sykdommen min bidrar til at jeg finner det vanskelig å trene. Noe er ren latskap, men noe er også et faktum at sykdommen ikke har så godt av mye hard trening. Det må i større grad avpasses dagsform og det gir ikke den regelmessigheten som gir virkelig gode resultater, dessverre. På den andre siden så har hormonterapi gitt meg en fordeling som jeg er mer happy med. (Myxødem/myxedema er ikke mye sexy, nei.)

[Albatross]

Pent lite!

[senorita]

Ja jeg føler meg freshere og har mer selvtillit nå som jeg har gått ned i vekt.. Er vel ganske naturlig vil jeg tro

[Charlott]

Her er det begge deler.

Dagene jeg FØLER meg feit og uggen har ikke direkte sammenheng med vekt, mer dagsform og humør

Så, de dagene jeg FØLER meg bra, er jeg søren meg fin altså, uavhengig av vekt

[Rin]

Jeg er vel som Charlott. Selve tallet på vekta er ikke så avgjørende for meg, og hvordan folka på reklameplakater og sånt ser ut, bryr meg midt i ryggen. Det går på dagsform - de dagene jeg er oppblåst og har vannsamlinger i hytt og pine er det nok mer sannsynlig at jeg kler meg i filleslitte jeans og stor genser, mens de dagene jeg er fri for sånne ekstra byrder er det mer sannsynlig at jeg kler meg penere/mer tettsittende.

[Nerthus]

Selvtillit generelt på jobb og ellers i hverdagen har ingen sammenheng med vekta mi. Nå er jeg selvsikker på mange områder, jeg vet hva jeg kan og ikke kan om du forstår. Har mye kunnskap og erfaring på flere områder

Selvtillit i forhold til kjekke menn og vakre damer, litt mer. Da må jeg "hente" fram min grunnleggende selvtillit istedet for å gå og gjemme meg i et hjørne fordi jeg sammenligner meg selv med de

Det går som oftest slik at jeg er såpass glad og blid og hyggelig med mennesker at alle driter i om jeg har en del kilo for mye for å si det litt flåsete Elsker mennesker og pleier og få de fleste til å føle seg vel i mitt selskap Alle liker glade, smilende mennesker som er rette i ryggen, ser deg inn i øynene og smiler, og som inkluderer deg i samtalen. Da kan du kle deg som en boms faktisk, fordi smilet og den inkluderende kroppsholdningen vil si "hvem du er".

Det er en deilig følelse når man uansett vekt kan klare og føle seg så sexy som bare det - fordi den grunnleggende selvtilliten er tilstede, og man har "varmet" opp med et skikkelig varmt smil i speilet mens man ordnet seg til fest Evnen til å dra opp et ordentlig smil mener jeg betyr mer for selvtilliten enn vekta man har...

Alt dette betyr ikke at jeg ikke har "feit-dager" også, men etter å ha lest litt rundt ser jeg at også normalvektige og godt trente og tonte mennesker OGSÅ har "feit-dager" - så da er det ikke så farlig - bare de ikke blir i flertall

[nellie]

Mye før, ikke no særlig nå.

[Hungrymouse]

Selve vekta har ikke så veldig mye å si, heller hvordan kroppen ser ut! Jeg må ærlig innrømme at jeg føler meg mye bedre nå som jeg har gått ned litt, og at det har endel å si på selvtilliten!

Har lenge ( uavhengig av vekt) fått tilbakemeldinger på at det virker som om jeg har veldig god selvtillit, så jeg er nok "flink" til å skjule hvordan jeg føler meg på innsiden noen ganger..

Dessuten er det mye gøyere å gå ut på byen ogl. nå som jeg kan ta på meg ettersittende klær, og føle meg BRA! Er vel litt som deg Hypah at hvis jeg har en god "kroppsdag" så liker jeg å vise meg frem..

Overfladisk?

[Krøllerellerei]

Selvtilliten min er det ikke noe i veien med, men jeg stråler nok mer når klærne sitter pent enn når jeg må dra genseren ut fra valkene, trekke skjorten ned bak for å skjule hyllekanten eller til stadighet heise opp buksene fordi buksa sklir ned av hyllevalkeflesket.

Så ja, mer selvtillit når en føler plaggene rundt omkring på kroppen står pent.

[shailene]

Selvtillitten min har lite med vekta mi å gjøre, går vel mer på hvor komfortabel jeg føler meg i enkelte typer klær f.eks. (les: naken).. Men når jeg ser rom for forbedring ser jeg ingen grunn til å ikke gjøre noe med det, selv om jeg jo vet det ikke er nødvendig. Syns jeg ser bra ut nå, men kunne fortsatt sett bedre ut hvis jeg prøvde hardere.

[Kanutten]

Overhodet ingenting. Jeg har struttedager og sutredager uansett vekt.

[Peppa Gris]

Jeg er stygg uansett om jeg er tykk eller tynn.

[ftdmia]

Vel, jeg har alltid vært relativt tynn, men selvtillitten har jo gått både opp og ned og opp igjen, uavhengig av vekt, så for meg har det ikke så mye å si, sånn sett.

MEN, hvis jeg hadde blitt overvektig hadde det nok gitt meg en grei knekk i selvtillitten. Jeg trives som fit.

Konklusjon: vekten betyr noe for selvtillitten min, (tror jeg!) men det er veldig mange andre faktorer som spiller inn også.

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Peppa Gris, her.

Jeg er stygg uansett om jeg er tykk eller tynn.

Neh - hva var det? Du er vel ikke stygg? Toill-sjur!

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av ftdmia, her.

Vel, jeg har alltid vært relativt tynn, men selvtillitten har jo gått både opp og ned og opp igjen, uavhengig av vekt, så for meg har det ikke så mye å si, sånn sett.

MEN, hvis jeg hadde blitt overvektig hadde det nok gitt meg en grei knekk i selvtillitten. Jeg trives som fit.

Konklusjon: vekten betyr noe for selvtillitten min, (tror jeg!) men det er veldig mange andre faktorer som spiller inn også.

Jeg tror jeg ville følt det samme om jeg hadde vært tynn alltid og SÅ lagt på meg. Jeg har jo måttet forholde meg til overvekt lenge, og dermed har den for meg ikke SÅ stor betydning når det gjelder selvtillit, siden man før eller siden må ta en avgjørelse om å "melde seg ut" pga overvekt, eller "drite i det" og gjøre alt det man ønsker og gjøre i livet uansett
Derimot om jeg hadde vært tynn "bestandig" og så lagt på meg en del, ville jeg nok måtte gått gjennom mye mentalt - spesielt det som har med fordommer mot overvektige og gjøre. Jeg TROR (vet det ikke) utifra meg selv at om jeg alltid hadde vært tynn ville hatt andre tanker, flere fordommer, om overvektige enn jeg har i dag med overvekt siden jeg startet med p-pillene i tenårene...

Jeg er så imponert over holdningene deres!

Jeg sliter derimot mye med å ha gått opp, og det påvirker skremmende mye for meg.

Men jobber hardt med det, kombinert med kiloene...

[Yrla]

Det betyr mye for selvtilliten min. Jeg mistrives og blir veldig bevissst utseende mitt på negativ måte om jeg ikke er tynn nok, og er generelt opptatt av utseende.Mye pga at det fokuseres mye på det av de rundt meg. Egentlig gntlig gir jeg f i utseende, men når jeg lever i verden og kulturen jeg lever i så må jeg bry meg, liksom. Og jeg liker å se meg selv i speilet jeg også, nå er jeg vel litt for tynn til å beundres da men. Ja, jeg blir skremt nå

[Carisma]

Absolutt ingen ting! Meg som person, og det skallet som er kroppen min er to veldig forskjellige ting. Kroppen endrer seg, både det vi har kontroll over og ikke, derfor er det viktig å ha en forankring som person.
Jeg har tenkt slanking siden barnehagen, og vet derfor ikke hva det vil si å føle seg slank. Om jeg da skulle la vekta bestemme hvem jeg er og hvordan jeg vil framstå overfor andre burde jeg jo bare låst meg inn på et mørkt rom.

[Yrla]

Ja du sier noe, Carisma. Noen bruker kropp og klær til å uttrykke til omverdenen hvem de er, noen mer enn andre. Og noen ikke i det hele tatt, kanskje.Og noen hjemmer seg inne på et mørkt rom også, men de har nok blitt mobbet tidligere for vekten sin og er svært sårbare. Fint du ikke lar det bestemme for mye, ikke lar det bestemme over noe det faktisk ikke har noen makt over, som du sier på din måte.

[timich]

Mye. Jeg er ikke så opptatt av utseendet (men litt er vi vel alle det og...), men det påvirker selvtilliten min at jeg ikke finner klær som passer, at jeg ikke kan være så aktiv som jeg ønsker med ungene og at jeg generelt merker at helsa ikke er der den burde være. Så ja, for meg har det mye å si. Men jeg er på rett vei og kjenner også at selvtilliten øker når formen blir bedre.

[rut311]

Skulle ønske jeg kunne gi f, men det klarer jeg altså ikke. Jeg burer meg gjerne inne dersom jeg merker at klærne strammer en dag. Jeg går tilogmed hjem fra sosiale ting hvis jeg ikke føler meg vel. Nå har jeg komplekser i forhold til et veldig tynt hår også, som også holder meg hjemme noen dager.
Men - nå har jeg passert -20 kg, og jeg kan ikke si at jeg er noe lykkeligere nå. Selvfølgelig er det lettere å gå og holde følge, men jeg føler jeg har samme problemer iforhold til å finne klær, f.eks.
Men ja - selvtilliten i forhold til å putte i seg mat "offentlig" er betydelig økt. Nå sulter jeg meg ikke hos andre, for så å overspise når jeg kommer hjem. (Tar seff med knekkebrød til å legge pålegg på hos andre)

[Kula]

Vekten betyr absolutt ingen ting for selvtilliten min. Følelsen av velvære derimot...


-