Hva kan hindre deg i å gå opp igjen slik så mange gjør etter slanking?

[ada-emilie]

Tenkte dette kunne være en støtte-hverandre-tråd som man kan se på for å se om det er noe man må være påpasselig for. Her kan sikkert mange komme med gode tips for å beholde vekten og den sunne livstilen.

[Licota]

Jeg orker ikke å falle tilbake til der hvor jeg føler meg fæl, feit, jeg kjenner valkene velter over bukselinningen (om jeg i det hele tatt har en bukse jeg syns sitter fint, umulig å finne bukser som sitter fint om man er over str. 44).

[Jorkla]

Opprinnelig lagt inn av Licota, her.

Jeg orker ikke å falle tilbake til der hvor jeg føler meg fæl, feit, jeg kjenner valkene velter over bukselinningen (om jeg i det hele tatt har en bukse jeg syns sitter fint, umulig å finne bukser som sitter fint om man er over str. 44).

Eller at bukseknappen graver seg inn i magen og man har avtrykk etter bukselinningen.. For å ikke snakke om ødemene i beina!!!! *urk*

Å det er ikke noe fint når man må ligge på rygg for å få på seg favorittbuksa

[Julie]

Heng et før-bilde av deg selv et sted der du kan se det hver dag, og heng et ferdigslanket bilde av deg selv ved siden av! Litt uoriginal idé som har blitt sagt før, men det er motiverende å se forskjellen, og vite at man både er sunn og normalvektig!

Ellers - for meg virker det veldig bra å være streng og å spise riktig i hverdagene, for så å ta en belønning på fredagen. Jeg lager meg ofte en god frokost (pannekake), spiser sunn lunsj, og så en god og deilig middag før jeg setter meg med litt baconsnacks, pudding eller noe annet godt. Okei, så spiser man kanskje litt for mange karbohydrater/kalorier/proteiner den dagen, men så lenge man er flink resten av uka, er det fint å kunne belønne seg selv - og så setter man mye mer pris på det!

Oppsummert:

Streng lavkarbo 5-6 dager i uken + ett/to ekstra gode måltider på den syvende dagen = belønning, motivasjon og større takknemlighet for det lille ekstra!

[Vibeke-67]

Jeg har brukt fire år på å komme ned i normalvekt, og jeg merker at det er en livsstil for meg. Jeg tåler også endel langsomme karbohydrater nå, så det går greit med Fedon-kosthold. Jeg har ikke noe tro på å leve strengt i noen dager og belønne seg selv en dag i uken med "ulovlig" mat. Jeg tenker at livsstilen gjelder hele tiden, det er det som er normalen. Slik tror jeg at jeg klarer å holde vekten faktisk. Å holde det ved det jevne, ved å leve et helt normalt liv med et helt normalt kosthold. For meg er ikke dette en diett lenger, det er ikke noe annet etter dette.
Jeg tenker knapt på det, det hele går av seg selv. Jeg har nådd målet, jeg veier meg ikke mere (annet enn når jeg er på kontroll hos legen), jeg trener litt og er ikke redd for å gå opp igjen.

[Julie]

Vibeke: her er det ikke snakk om noe "ulovlig" mat, men lavkarbo!

Det finnes mange gode oppskrifter her på forumet, og da mener jeg ikke at man skal stappe i seg alt mulig "ulovlig", men at man kan unne seg en lavkarbo sjokolade eller noe på en fredagskveld! Trenger forsåvidt heller ikke å være noe "søtt" - det kan være at man tar seg en ekstra god middag eller lignende!

Sier heller ikke at det skal bli en vane, men at man må kunne ta seg en godbit av et eller annet slag en gang i uka, om man er flink og sunn resten av uka - det betyr ikke at det rettferdiggjør "binge"-spising, eller det å gå helt berserk og stappe i seg alt av spiselige matvarer i kjøleskapet!

[nellie]

Tenker først og fremst at man må finne årsaken til at man ble som man ble. Og jobbe med det underveis i slankinga Viljestyrke og gode vaner er ikke nok til å holde på vekta, hvis det er det emosjonelle som har vært en avgjørende faktor. Det erfarte jeg lett når jeg var 18 og gikk ned fra 95 til 75. Skulle jo selvfølgelig ALDRI tilbake dit, men jobba overhodet ikke med følelsene og da gikk det jo som det måtte da. 95 + 20 til.

[christine76]

To ting som hovedsakelig skal hjelpe meg til å holde vekten nå som jeg har kommet der jeg er. Første er at jeg har tenkt å fortsette med lavkarbo, og å fortsette å trene. Og jeg tror at det i seg selv vil være nok om jeg ikke lar det skli ut.
Andre er at jeg har satt meg et konkret vektmål. Jeg skal på ingen måte tillate meg selv å komme over den vekten, gjør jeg det så er det rett på slanking igjen. Men de gode metodene som ejg nå vet at er effektive for min kropp.

Så alt i alt så ser jeg ikke på det som noe alternativ å gå opp igjen nå. Jeg har også tenkt å løfte puppene (sannsynligvis) og da kan jeg jo i alle fall ikke gå opp og ødelegge effekten av det.

[Veggpryd]

Når man har gått på karbokjøret f.eks. i ferier, og får tilbake den utilfredse følelsen av å være sulten og sugen på noe hele tiden, samtidig som man føler seg skikkelig feit og at den dårlige selvfølelsen kommer snikende innpå en - da er det lett å gå tilbake til maten som gjør en mett og glad.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Veggpryd, her.

Når man har gått på karbokjøret f.eks. i ferier, og får tilbake den utilfredse følelsen av å være sulten og sugen på noe hele tiden, samtidig som man føler seg skikkelig feit og at den dårlige selvfølelsen kommer snikende innpå en - da er det lett å gå tilbake til maten som gjør en mett og glad.

Nettopp! Jeg var på karbokjøret to uker i sommer, og kunne virkelig ikke vente til jeg kom hjem til "normal" mat igjen

[Rin]

Tror jeg signerer Veggpryd og Carisma. Det er for meg urealistisk å "love" at jeg aldri kommer til å la meg friste av noe sukker/stivelsesholdig igjen, men jeg har lært at jeg ikke tåler det spesielt godt. Hvorfor skulle jeg i fremtiden ville legge om til å være uggen-syk-ekkel-oppblåst på heltid?

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av 157cm, her.

Hvorfor skulle jeg i fremtiden ville legge om til å være uggen-syk-ekkel-oppblåst på heltid?

Og ikke minst drasse rundt på 4-5kg ekstra vann til enhver tid?

[babydoll]

Jeg tror faktisk ikke det blir noe problem! Kroppen min har det rett og slett best på lavkarbo, så selv om jeg vil kunne nyte et kakestykke eller spise kålrabistappe til julemiddagen, så kommer jeg garantert til å spise lavkarbo til hverdags.

[Kula]

Det er jo "enkelt", bare å fortsette med lavkarbokosthold...


-

[LIBBA]

Opprinnelig lagt inn av babydoll, her.

Jeg tror faktisk ikke det blir noe problem! Kroppen min har det rett og slett best på lavkarbo, så selv om jeg vil kunne nyte et kakestykke eller spise kålrabistappe til julemiddagen, så kommer jeg garantert til å spise lavkarbo til hverdags.

Enig
Er veldig glad i kålrabistappe så den vil ikke bli forbudt hos meg
Men i hverdagen blir det lavkarbo her også

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Tenker først og fremst at man må finne årsaken til at man ble som man ble. Og jobbe med det underveis i slankinga Viljestyrke og gode vaner er ikke nok til å holde på vekta, hvis det er det emosjonelle som har vært en avgjørende faktor. Det erfarte jeg lett når jeg var 18 og gikk ned fra 95 til 75. Skulle jo selvfølgelig ALDRI tilbake dit, men jobba overhodet ikke med følelsene og da gikk det jo som det måtte da. 95 + 20 til.

Enig! Jeg skal spise lavkarbo resten av livet. Jeg skal først nå vektmålet mitt - på veien skal jeg som du sier reflektere en heeeeel del så må jeg planlegge hvordan jeg skal leve livet på lavkarbo - uten å gå opp... jeg har store planer om eksperimentering med å øke karbo til jeg kanskje når Lutz-målet på rundt 70? Spennende - men FØRST må jeg faktisk komme meg ned 10 til. Halvveis nå - og det er en merkelig følelse...

gikk også ned fra 92 til 78... på cambridge... når jeg var 25 - og et år etterpå var alt på igjen.. selvfølgelig var det vanskelig å skifte kosthold når jeg gikk ned på pulver - i tillegg gikk jeg så raskt ned at hodet ble ikke med - og jeg taklet ikke kommentarene (positive) jeg fikk...

[Cherry]

Tror ikke jeg kommer til å gå masse opp i vekt noengang. Må i så tilfelle bli om jeg blir gravid. Jeg har ett greit forhold til vekta, men jeg er rimelig striks og bestemt og jeg har bestemt meg for å aldri bli bælfeit igjen, så jeg tror faktisk det holder godt. I tillegg vet jeg hvor hardt jeg har jobbet for denne kroppen, så jeg setter kanskje større pris på den enn jenter som "alltid" har vært pene i kroppsfasongen.

[Matglad]

For meg er det spesielt 2 ting som vil gjøre at dette kostholdet er varig:

1. Før når jeg har gått ned i vekt med lavkalori (Grete Roede) så har "eneste" gevinsten vært vekttap. Med dette kostholdet har jeg jo også fått så mange andre helsegevinster. En fordøyelse som fungerer, en normal hodebunn, kvitt betennelser, jevnt blodsukker osv. Ingen av disse tingene oppnådde jeg ved lavkalori. I tillegg er jeg jo nå mett hele tiden. Ved lavkalori var jeg jo sulten. Hvor lenge orker man å gå sulten?
2. Jeg har byttet ut mine sannheter om hva som er sundt. Høykarboprodukter tiltaler meg ikke lenger. Og søtsuget er jo også borte. Jeg tenker at dette kostholdet er det mest naturlige og at jeg faktisk synes synt på de som ikke kjenner til lavkarbo. De som spiser høykarbo/lavfett i god tro, og allikevel opplever masse helseproblemer.

Så for meg er og blir lavkarbo min livsstil. Har nå igjen 5,7 kg før jeg er fornøyd. Har derfor tenkt masse på dette i det siste. Tror ikke jeg kommer til å gjøre noen særlig forandringer. Ketotgent kosthold skal i hvertfall være min kosthold en god stund fremover. Så får vi se om det blir naturlig for meg å legge på bittelitt mer karbo etterhvert. For øyeblikket virker det som en litt fjern tanke. Litt sånn, hvorfor det? Savner jo ingen ting

[hupfer]

Hei alle sammen.
Jeg er ny her og vurderer å begynne på ketolysekuren.
Jeg leser mange flotte historier her inne om hvordan mange av dere raser ned i vekt med denne kuren. Det høres helt fantastisk ut.
Men jeg savner historier om hvordan man klarer å holde vekten etter man er ferdig på kuren? Jeg skjønner jo det at dette er en livsstilsendring man må gjøre og at man ikke kan gå tilbake til akkurat det samme kostholdet som man hadde før man begynte på dette...men jeg lurer på hvordan livet blir etter man har nådd sitt aktuelle mål..hva kan man spise da? Kan man aldri spise litt ris en lørdagskveld hvis man er på resturant eller hvis man blir bedt bort på middag?..kan man aldri unne seg et kakestykke i et selskap?
Grunnen til at jeg lurer på dette er for å finne ut om dette er noe for meg..jeg har ikke lyst å gå ned masse kg for så å bare legge de på meg igjen hvis jeg ikke klarer å leve med denne livsstilsendringen resten av livet....det vil bare bli enda en skuffelse og nederlag for meg...
Jeg er 173 cm høy og veier 105 kg. Jeg kunne tenke meg å gå ned ca. 20 kg.
Jeg håper noen vil ta seg tid til å svare på spørsmålene mine.

Hilsen Heidi

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av hupfer, her.

Hei alle sammen.
Jeg er ny her og vurderer å begynne på ketolysekuren.
Jeg leser mange flotte historier her inne om hvordan mange av dere raser ned i vekt med denne kuren. Det høres helt fantastisk ut.
Men jeg savner historier om hvordan man klarer å holde vekten etter man er ferdig på kuren? Jeg skjønner jo det at dette er en livsstilsendring man må gjøre og at man ikke kan gå tilbake til akkurat det samme kostholdet som man hadde før man begynte på dette...men jeg lurer på hvordan livet blir etter man har nådd sitt aktuelle mål..hva kan man spise da? Kan man aldri spise litt ris en lørdagskveld hvis man er på resturant eller hvis man blir bedt bort på middag?..kan man aldri unne seg et kakestykke i et selskap?
Grunnen til at jeg lurer på dette er for å finne ut om dette er noe for meg..jeg har ikke lyst å gå ned masse kg for så å bare legge de på meg igjen hvis jeg ikke klarer å leve med denne livsstilsendringen resten av livet....det vil bare bli enda en skuffelse og nederlag for meg...
Jeg er 173 cm høy og veier 105 kg. Jeg kunne tenke meg å gå ned ca. 20 kg.
Jeg håper noen vil ta seg tid til å svare på spørsmålene mine.

Hilsen Heidi

Lavkarbo er etter 15 mnd blitt min livsstil - så jeg er ikke bekymret for å legge på meg fordi jeg ikke klarer å leve lavkarbo. Utfordringen er å finne ut hvor mye karbo man kan spise til vanlig uten å gå opp i vekt. "Heldigvis" har jeg 10 kg igjen å gå ned, og jeg ser at jeg går jo ikke OPP i det hele tatt, selv de dagene jeg spiser MER lavkarbo-mat enn de andre dagene. Jeg går i utgangspunktet ned med redusert kcal i tillegg til karbo, men nå har jeg nådd et lite platå ser det ut til... så istedet for å få panikk og skeie ut - så fortsetter jeg å spise lavkarbo, og vrir hjernen min for å finne ut hvilke justeringer jeg nå bør prøve

Jeg tror ikke NOEN som har blitt overvektige og som går ned får det "enkelt" når de har nådd ønskevekten. Jeg tror jeg ihvertfall ALLTID må tenke på hva jeg spiser. Heldigvis har jeg holdt på så lenge at jeg har "det i hodet" hvilke alternativer jeg kan spise/drikke. Dessuten blir jeg så styggdårlig av karbomat... så jeg vil prøve å øke på karber med litt mer fedon-basert retning når jeg er ferdig, siden jeg elsker bønner, linser og slike ting. I spesielle tilfeller - etter at jeg har nådd målvekt - vil jeg ikke henge meg opp i om jeg spiser "feil" en gang i blant, jeg må bare være ekstremt påpasselig at iblant ikke blir flere ganger i uken

Det jeg synes er bra iforhold til lavkcal-kosthold er at det er lettere å holde seg unna feil mat. Jeg er jo aldri reelt sulten (hjernen min kan være sulten - tror den - men ikke kroppen hehe), fyser lite på søtt, og der finnes det faktisk alternativer. Derfor - med fare for å å skikkelig i baret - spår jeg for min egen del at jeg vil klare å holde vekta nede - så lenge jeg fortsetter å spise bevisst lavkarbo

[Mr. Muscle]

Være aktiv (ikke nødvendigvis treningsnarkoman på et helsestudio) og spise sunt. Så enkelt (eller vanskelig) er det faktisk. Dropp posen med smash hver kveld. To pizzastykker i stedet for en hel pizza etc. Kvitt deg med stress og andre psykiske lidelser som kan ha forårsaket en spisetrang.

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Mr. Muscle, her.

Være aktiv (ikke nødvendigvis treningsnarkoman på et helsestudio) og spise sunt. Så enkelt (eller vanskelig) er det faktisk. Dropp posen med smash hver kveld. To pizzastykker i stedet for en hel pizza etc. Kvitt deg med stress og andre psykiske lidelser som kan ha forårsaket en spisetrang.

Synes du har litt "enkle" løsninger - det er nemlig slik at for min del - hadde det vært så enkelt - hadde jeg ikke vært overvektig i utgangspunktet...

Hvordan klarer man å holde seg aktiv og spise sunt? Hva avgjør om man klarer å holde seg unna posen med smash hver kveld, eller la være å overspise på pizza? Hvordan kvitter man seg med stress og andre psykiske lidelser?
Alt dette krever en enorm innsats av den det gjelder, og man må nesten begynne med en ting av gangen. For min del er det å være bevisst i gjerningsøyeblikket, altså i det øyeblikket man KAN velge annerledes det første steget på veien. Har man mange slike behov for endring kan det bli vel tøft å være bevisst hele tiden... så da blir mitt råd til meg selv å planlegge maten og situasjonene best mulig så jeg SLIPPER å måtte ta feil valg.

Så får jeg heller være snill med meg selv, velge å spise mat som ikke trigger behov for å spise feil, heve hodet og huske og nyte livet også - ikke bare sitte med den bevisste nesen min nedi en kostholdsbok og planlegge neste måltid

[Vibeke-67]

Opprinnelig lagt inn av Mr. Muscle, her.

Være aktiv (ikke nødvendigvis treningsnarkoman på et helsestudio) og spise sunt. Så enkelt (eller vanskelig) er det faktisk. Dropp posen med smash hver kveld. To pizzastykker i stedet for en hel pizza etc. Kvitt deg med stress og andre psykiske lidelser som kan ha forårsaket en spisetrang.

Hm... jeg ble ikke overvektig pga psykiske lidelser og overspising, men pga hormonforstyrrelser (PCOS)
Jeg trente mye mer for 25 kg siden enn jeg gjør nå, og spiste mye mindre enn jeg gjør nå. Så det er faktisk ikke så enkelt tror jeg nei.
Men man må være påpasselig med det som i første omgang forårsaket overvekten. Jeg for min del lever etter Fedon Lindbergs prinsipper og lever lavglykemisk. Kostholdet er tilpasset en aktiv hverdag, og passer fint for hele familien. En gang i halvåret går jeg til kontroll hos legen min på Lindbergklinikken. Og da kommer jeg til å justere om jeg har gått opp i vekt/fett, eller få en bekreftelse på at alt går bra.

[nellie]

Sitat:

Synes du har litt "enkle" løsninger - det er nemlig slik at for min del - hadde det vært så enkelt - hadde jeg ikke vært overvektig i utgangspunktet...

Kanskje MrMuscle er en av de som faktisk har lagt på seg fordi at han har spist for mye og feil? Blir det ikke da litt dumt å sitte og fortelle han at det ikke stemmer og at det er dypereliggende problemer som ligger bak, hvis det faktisk IKKE er det? Han kjenner vel segselv og sin kropp og vektoppgang best? Er vel ikke noe vits i å legge på han problemer han kanskje ikke har, bare fordi at det er mange andre som har gått opp pga andre elementer?

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Kanskje MrMuscle er en av de som faktisk har lagt på seg fordi at han har spist for mye og feil? Blir det ikke da litt dumt å sitte og fortelle han at det ikke stemmer og at det er dypereliggende problemer som ligger bak, hvis det faktisk IKKE er det? Han kjenner vel segselv og sin kropp og vektoppgang best? Er vel ikke noe vits i å legge på han problemer han kanskje ikke har, bare fordi at det er mange andre som har gått opp pga andre elementer?

Du har helt rett. Jeg var i ferd med å ese ut kun fordi jeg spiste for mye og feil (vel mye sjokolade og godis...) og ikke rørte meg noe særlig. Men med magrere mat, mindre godis og mer mosjon gikk jeg fort ned igjen.

Allikevel er jeg nå enda noen kg lettere og kroppen har det mye bedre på lavkarbo.