Kommentarer fra omgivelsene - positivt eller ikke?

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av ChristineSixteen, her.

Hvor har DU gått ned 22 kg hen?

Herregud, enkelte tenker tydeligvis ikke før de åpner kjeften! Dusteperson! Gi vedkommende en mental bitchslap!

Dét er faktisk en ting jeg fortsatt prøver å venne meg til. Selv om man har blitt voksen, så finnes det idiotmennesker som kan finne på å bemerke at du er tjukk, det kunne jo skje med ujevne mellomrom, dessverre (jeg har faktisk lappa til en godt voksen mann som sa jeg var feit! Han var dritings, og hadde nettopp blitt kasta ut av et utested og følte vel at han trengte å ta det ut på noen .) Men det skjer jo aldri lenger, så, det må jo bety at det ikke er noe å kommentere nå! Det er litt rart . Men mest fint.

Og en annen morsom ting. Jeg var på fest i går, og mens jeg sto og snakka med ei venninne, og bare var inne på temaet om hvor tjukk jeg var før, så kom det en kamerat midt inn i samtalen, og fikk nok ikke med seg hele sammenhengen, og utbrøt "synes DU at du er overvektig?!", spontant svarte jeg "nei, herregud, selvfølgelig ikke". Se der, der ga jeg meg selv et kompliment også, helt spontant

[ada-emilie]

En fyr spurte meg en gang om hva jeg syntes om at han skulle "si ifra" til en dame han kjente at hun var tykk og burde slanke seg, fordi, som han sa, det måtte hun tydeligvis trenge å høre. Jeg ble oppgitt og sa at det ville gjøre vondt verre. Igår sa han til meg at jeg måtte ha et mer avslappet forhold til livet. "Tror du jeg blir mer avslappet av at du sier det?", spurte jeg da. Ja var svaret. Selv blir han hjulpet når folk gir han slike råd, som "slapp av", da slapper han av etc. Så et slikt utsagn :du bure slanke deg" ville funka på han og blitt mottatt som omsorg. Folk er forskjellige og alle vil godt. Noen er enkle og kan ikke med letthet forstå mer kompliserte mennesker-- og omvendt.

[rava]

Jeg synes det er fint og flott og få tilbakemeldinger og kommetarer på min vekt nedgang. Fikk mange kommentarer da jeg kom tilbake etter sommerferien. Jeg synes det er vanskelig å se vektnedgangen min selv mange ganger(jeg veier meg ikke).

MEN.... En ting synes jeg folk kan spare seg for å det er å stå å rope ut i kantina, pauserom, kontorgangen mm "guuuuuu såååå du har slaaanka deeegg".............. og så videre og så videre. Det liker jeg ikke, og det er det noen som gjør. Noen er jo helt ekstreme sånn som de må kverne oppatt og oppatt om hvor mye en har slanket seg. Og så må de ha en laaaaaaaaaaaaang utredning om "hva har du gjort og hva har du spist og ikke spist" Jada... JEg vil gjerne dele mine erfaringer men ikke i påhør av 20 kollegaer.... Jobber i et mannsdominert yrke og det gjør det nok litt ekstra sårbart...

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Selv blir han hjulpet når folk gir han slike råd, som "slapp av", da slapper han av etc. Så et slikt utsagn :du bure slanke deg" ville funka på han og blitt mottatt som omsorg.

Jeg tror det er en mannegreie. Om det er fordi de lever mer i nået angående sånt, og ikke tenker så mye mer på det, eller de bare ikke klarer å innse ting på egenhånd, se det er en annen side

[Greddy]

Vi tar utsagn for hva som virkelig blir sagt, ikke hensikten/tanken/motivet bak utsagnet
Dere tenker for mye eller overanalyserer! Det er ikke bra å ha et så kodet språk!

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Greddy, her.

Vi tar utsagn for hva som virkelig blir sagt, ikke hensikten/tanken/motivet bak utsagnet
Dere tenker for mye eller overanalyserer! Det er ikke bra å ha et så kodet språk!

*hehe* Jeg tror jeg må ha en del mannlige gener for sånn er jeg også. Når noen sier noe til meg så tror jeg de mener det de sier - ikke noe helt annet. Så når noen kommer i etterkant og sier at "ja, men h*n mente jo at..." så blir jeg oppgitt, kan man ikke bare si hva man mener da! Man kan ikke si en ting og så forvente at mottager skjønner at man egentlig sa noe helt annet!

[Smakfull]

Jeg har gått ned 15 kg og har nå normal BMI, og en tante sa nettopp: "du er jo bare halvparten av det du var før!", og da tenkte jeg heller tankene "Jeg var da egentlig ikke så stor, så nå må jeg jo se skikkelig slank ut!!" haha, jeg tenkte ikke helt at det måtte se ut som jeg veide 120

Jeg er ikke så veldig glad i å høre folks kommentarer, men jeg tenker at de også ser at jeg ser sunnere og friskere ut og det er deilig å handle de klærne jeg vil Men den flaueste kommentaren fikk jeg hos svigers..

Kjæresten var ute av huset og hele familien + meg satt ved frokostbordet, plutselig sier faren (dette var samme dag som da tanta til kjæresten skulle gifte seg) "Ja, da tante til kjæresten fikk høre at du drev og slanka deg, ble hu ganske nervøs til bryllupet".

Jeg tror egentlig mest jeg reagerte på ordet "slanke". De siste årene har jeg bedrevet en livsstilsendring hvor jeg er blitt mye mer bevisst på hva jeg putter i min kropp og da blir jo kroppene slankere og sunnere, så at folk driver og spør meg om jeg slanker meg og slikt, synes jeg blir for dumt.. Kun fordi jeg ikke trykker i meg et digert marsipanstykke til fredagskaffen betyr det ikke at jeg går rundt og slanker meg!

[aktivjente]

Oppfattelse av kroppsidealer er en kulturell sak. Det opplevde jeg virkelig da jeg etter å ha fått nyresvikt i forb. med svangerskap nr 2 la på meg 20 kg (klarte ingenting, ennet enn å spise). Var på butikken, og møtte ei brasilsk mor fra barnehagen. Hun kom ikke engang helt bort til meg før hun ropte ut: " Nei så tjukk du har blitt! Du er så fiin, mye finere enn før. Da var du jo så syltynn og stygg" . Ble først kjempeflau. Tenk å rope sånn ut at jeg var blitt tykk!! Har siden trøsta meg med de ordene hver gang jeg har følt meg så tykk og stor, og spesilet hver eneste gang ei kusine, akk så velmenende har liret av seg: "ærlig talt, ser du ikke sjøl at du er feit?"

[Gracella]

Opprinnelig lagt inn av aktivjente, her.

Oppfattelse av kroppsidealer er en kulturell sak. Det opplevde jeg virkelig da jeg etter å ha fått nyresvikt i forb. med svangerskap nr 2 la på meg 20 kg (klarte ingenting, ennet enn å spise). Var på butikken, og møtte ei brasilsk mor fra barnehagen. Hun kom ikke engang helt bort til meg før hun ropte ut: " Nei så tjukk du har blitt! Du er så fiin, mye finere enn før. Da var du jo så syltynn og stygg" . Ble først kjempeflau. Tenk å rope sånn ut at jeg var blitt tykk!! Har siden trøsta meg med de ordene hver gang jeg har følt meg så tykk og stor, og spesilet hver eneste gang ei kusine, akk så velmenende har liret av seg: "ærlig talt, ser du ikke sjøl at du er feit?"

Ha, ha, ja det der med kulturelle forskjeller er merkbart.
Vi har en asiatisk venn som kommer på besøk til oss med ujevne mellomrom.
Sist han var her, hilste han på noen som han ikke hadde sett på mange år, og da utbrøt han: Wow, you have put on weight!! Life has been good to you!!