"Jeg lurer på"-tråd, forhåpentlig med enkle, korte svar

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Ikke hvis du har ork og helse til å sove halvannen til to timer, våken en time, sove halvannen igjen tre ganger i løpet av natta i to-tre år minst, våke gjennom oppkast, snørr, tenner... Levere OG hente i bhg ( du vet ikke hva stress er før du har stått i kø rett før bhg stenger...) være hjemme med sykt barn, aldri våkne av deg selv lenger (og alltid bli vekt før kl sju), aldri ha tid til venner, trening, sosialt med jobben, ferieturer... Aldri lenger ha råd til klær eller noe til deg selv. Ikke dusje på dagesvis, eller aldri kunne gå på do aleine.
Hvis du er klar for alt dette, og i tilleg har igjen overskudd til å følge opp og utvikle intellekt og mentale ferdigheter hos barnet... Så ok. Men jeg kan ikke fatte at noen vil seg selv eller barnet så vondt!
Jeg hadde ALDRI klart det uten en pappa. Og jeg var forberedt på at det kom til å bli slitsomt, enda var jeg ikke i nærheten engang av hvordan det egentlig er. Og jeg har en veldig frisk unge. Mange har absolutt ikke det....

Lån hvertfall en unge først i noen dager.

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Det blir vel rett og slett ofte hva man gjør det til selv. Har aldri kjent meg igjen i disse forferdelige skildringene Carisma spyr ut om foreldrelivet. Har aldri vært borti noen som har det så forferdelig med dette livet. Folk har store utfordringer med syke barn, det finnes alenemødre til både ett, to og åtte barn, likevel har de det ikke så grusomt som dette.

Opprinnelig lagt inn av Lemen, her.

Jøje-meg!

Tror aldri jeg har hørt noen svartmale det å få barn så grundig som dette. For meg er ikke dette noen preventiv skildring, heller en beskrivelse fra noen som ikke takler å ha barn. Kjenner da absolutt ingen, hverken alenemødre eller foreldrepar som har det på denne måten.

Jeg er ikke fremmed for tanken selv, å få barn alene, men gir det enda et par år å finne meg en mann. Jeg er såpass sikker på meg selv, og vant til å omgås barn, at jeg vet hva jeg er kapabel til å takle. Selvsagt blir det stressende og slitsomt til tider, men så er jeg ganske så sikker på at det er verdt det også.

Å joda, på en dårlig dag etter mange netter med lite søvn kunne jeg nok også ha beskrevet det på denne måten!

Vi er alle forskjellige og takler ting svært ulikt! Noen barn er mye syke, sover svært lite og er langt over middels aktive! Om man da sliter litt selv i perioder, kan det være svært, svært slitsomt å skulle være den voksne, store, sterke, fornuftige, flinke! Jeg har hatt pasienter i akuttpsykiatrien som har brutt sammen under slike forhold, både med og uten en far ved sin side! Har til og med hatt en far som tippet av alt styr og stress rundt et svært aktivt barn med ekstremt lite søvnbehov!

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Lemen, her.

Kjenner da absolutt ingen, hverken alenemødre eller foreldrepar som har det på denne måten.

de aller færreste vil vel innrømme at det er slik det egentlig er. For det er tabu å ikke fake lykkelig småbarnsmor. Men om man snakker ordentlig med de (spør hva som er de største utfordringene f.eks) vil det komme fram en del andre ting. Det er en grunn til at forhold skjærer seg, tidsklemma er et velbrukt uttrykk, undersøkelser viser at barnløse er lykkeligst osv.

Og det positive som veier opp... Hva er egentlig det? Når de endelig sover og du har noen timer til å rydde huset i fred og ro?

Google f.eks alenemor, sliten småbarnsmor, smbarnsforeldre eller andre ting i samme sjanger.... Eller se unge mødre på tv

I tillegg kommer bekymringene for alt du ikke ante eksisterte engang før du fikk barn! og vissheten om at det bare er opp til deg at det fungerer i samfunnet og ikke blir en ny Breivik f.eks...

[Ignite]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Og det positive som veier opp... Hva er egentlig det? Når de endelig sover og du har noen timer til å rydde huset i fred og ro?

Slapp av Carisma, de første atten årene er verst

[nellie]

Jeg har da også hatt våkennetter, sykdom, vanskelige tider, mye å gjøre osv osv og har ingen problemer med å innrømme det. Det har vel alle? At vi takler det forskjellig er en ting, men at man ikke klarer å se noe positivt med å ha barn, når man har det, det er ganske drøye greier. Og å gå rundt og tro at alle har det miserabelt som forelder, men bare later som at det er helt Ok.. Det har ikke rot i virkeligheten.

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

de aller færreste vil vel innrømme at det er slik det egentlig er. For det er tabu å ikke fake lykkelig småbarnsmor. Men om man snakker ordentlig med de (spør hva som er de største utfordringene f.eks) vil det komme fram en del andre ting. Det er en grunn til at forhold skjærer seg, tidsklemma er et velbrukt uttrykk, undersøkelser viser at barnløse er lykkeligst osv.

Og det positive som veier opp... Hva er egentlig det? Når de endelig sover og du har noen timer til å rydde huset i fred og ro?

Google f.eks alenemor, sliten småbarnsmor, smbarnsforeldre eller andre ting i samme sjanger.... Eller se unge mødre på tv

I tillegg kommer bekymringene for alt du ikke ante eksisterte engang før du fikk barn! og vissheten om at det bare er opp til deg at det fungerer i samfunnet og ikke blir en ny Breivik f.eks...

Du tror ikke du kan gå rundt med en fødselsdepresjon, vennen!
Det ville ikke vært så rart med tanke på alle omstendigheter rundt svangerskap, fødsel og barseltid!

[Kanskje]

Jeg har jobbet noen år i barnehage, og er utdannet barne og ungdomsarbeider, og pedagogen inni meg er der nok, men jeg orker ikke stresset og lydene og kaoset som det er i barnehage, lenger. Og det har i veldig mange år vært svææææært effektiv prevansjon hehe. Har vært lykkelig over å slippe hyl og skrik og alt som kommer med det å ha barn.

Men nå kjenner jeg savnet. Har så mye jeg har lyst å føre videre, så mye jeg har lyst å gjøre sammen med et barn, Det å ha en så viktig liten person i livet. Pedagogen har jeg fremdeles i meg, og har mange tanker om hvordan jeg ville gjort i ulike situasjoner hvor jeg ser andre sliter. Men ser også at man er bare et menneske, og man er ikke perfekt. Og man blir sikkert lut lei mange ganger ! Og det er nok greit å ha noen å dele det med - så lenge denne personen er en som er klar for oppdraget. For det er jo ikke slik at om man er to så får man hjelp. Selv er jeg hjemmeværende, og da ville det meste med barn og hjem falle på meg, siden mannen da er i jobb. Og da er det jo naturlig at mannen gjør mindre hjemme, og kanskje ikke blir noen avlastning.

Det er et stort ansvar og det har tatt meg mange år å komme hit jeg er nå, og faktisk føle at jeg savner å ha barn ! :-)

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

de aller færreste vil vel innrømme at det er slik det egentlig er. For det er tabu å ikke fake lykkelig småbarnsmor. Men om man snakker ordentlig med de (spør hva som er de største utfordringene f.eks) vil det komme fram en del andre ting. Det er en grunn til at forhold skjærer seg, tidsklemma er et velbrukt uttrykk, undersøkelser viser at barnløse er lykkeligst osv.

Det er jo ikke slik for alle. Som du ser er det ingen som er enige med deg her så langt. Selv hadde jeg et barn som var hjertesykt (hadde stor hjerteoperasjon 6 dager, 6 mnd og 2 år 8 mnd gammel) og var til utallige kontroller i disse tre årene + et friskt barn som hadde kolikk fra hun var 2-12 uker gammel og hylte fra kl. 16-23 hver dag, det er 1 år, 11 mnd og 5 dager mellom dem. Selvfølgelig var det slitsomt og tungt innimellom, men så negativt og jævlig som du fremstiller det har jeg aldri syntes det har vært - heldigvis!

Stort sett har det vært fint og travelt, men jeg har en meget lav terskel for hvordan huset skal se ut til enhver tid da...

[akas]

Jeg fikk 3 barn i løpet av under 5 år fra jeg var 35 år gammel. Kroppen tok stryk, og jeg fikk hypothyreose etter den tredje, men jeg har aldri angret et sekund! Var dog gift med barnas far i mange år. Lykke til, Kanskje, uansett hvilken beslutning du tar. Men om du lengter etter å bruke den siden av deg, så tror jeg du kanskje skal lytte til det?

[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Du tror ikke du kan gå rundt med en fødselsdepresjon, vennen!
Det ville ikke vært så rart med tanke på alle omstendigheter rundt svangerskap, fødsel og barseltid!

Jeg må bare signere på det Kitt skriver her og ikke minst på grunnlag av ganske mye annet du har skrevet her på forumet, Carisma

[Dilly]

Å, jeg tror at det er mange som kaver og sliter fælt, men har ikke noe svar eller trøst å gi. Jeg har to voksne barn, og mange flotte minner, men husker selvsagt at det var tøft til tider likevel.
Lykke til, alle som sliter. Håper tross alt at det er de gode minnene som blir husket i fremtiden.

[BenteR]

Jeg vil snu litt på flisa og se vekk ifra hvor lyst man selv har på barn; tenk heller på barnet som skal vokse opp.
Om man mener man kan gi barnet et godt liv selv om man skulle oppleve et slikt skrekkscenario som Carisma skisserer, så er det bare og gå for det.
Nå må jeg få lov til og si at jeg aldri har hørt om noen som opplever barn på den måten, med unntak av noen få øyeblikk når man selv er på bånn og barna er syke.
Jeg har fire sønner med 7 år mellom eldste og yngste. De tre eldste var ADHD-barn med blant annet dyseleksi, persepsjonsfeil, språkproblem, motorikkproblem (både grov og finmotorikk) og lærevansker. I tillegg hadde to av sønnene mine jevnlig falsk krupp i flere år, 1 har alvorlig astma, 2 har eksem og en er sterkt plaget av allergi. Alle fire er født med hypotone muskler.
Ungene hadde behov for meg, så jeg sa opp jobben min på dagtid og gikk over til renholdsjobber om kveld/natt når gubben var hjemme fra jobb. Det ble trangt økonomisk, men var vel verdt det.
Selv ikke i min travleste småbarnstid ville jeg skissert livet med barn så svart som Carisma.
Ja, det er travelt med barn, men gledene over det lille livet er mye, mye større enn det man ofrer. Slik er det iallefall for meg.

[Lava]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Er her!

Har desverre ikke noen erfaring med dette, men vil tro at de i første omgang bare fjerner livmorslimhinnen i så fall! Regner med at hun har vært ordentlig undersøkt av gynekolog med innvendig ultralyd etc for å utelukke at det ligger igjen noe som kan irritere, skader som ikke gror osv.

Dersom hun har fått de barna hun skal ha, er det heller ikke noe i veien for å fjerne hele livmoren. De lar eggstokkene være igjen, så hun kommer ikke i overgangsalderen eller noe sånt! Er bare på dyr de tar alt når de først holder på!

Dersom hun er ille plaget og de ikke finner noen annen grunn, bør hun fjerne hele nettopp fordi hun bare er 26 år og tross alt skal ha et (sex)liv i mange år til!

Takk skal du ha!

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av BenteR, her.

Selv ikke i min travleste småbarnstid ville jeg skissert livet med barn så svart som Carisma.
Ja, det er travelt med barn, men gledene over det lille livet er mye, mye større enn det man ofrer. Slik er det iallefall for meg.

Jeg sier ikke at det alltid er sånn, en det er et mulig scenario man bør være forberedt på. At ikke alt er kveldsbading, pludring og barselpermpå cafe som det fremstår i mammabloggene og blandt nybakte mødre som konkurrerer om det mest perfekte barnet.
helsesøstra vi gikk hos det første året sa at det var skremmende ofte de nybakte grein på kontoret hennes fordi livet var alt annet enn som i rosabloggene....

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg sier ikke at det alltid er sånn, en det er et mulig scenario man bør være forberedt på. At ikke alt er kveldsbading, pludring og barselpermpå cafe som det fremstår i mammabloggene og blandt nybakte mødre som konkurrerer om det mest perfekte barnet.
helsesøstra vi gikk hos det første året sa at det var skremmende ofte de nybakte grein på kontoret hennes fordi livet var alt annet enn som i rosabloggene....

Kveldsbading, pludring og barselperm på kafe er også et mulig scenario man bør være forberedt på. Hos meg velger jeg å tro at glasset alltid er halvfullt, men jeg tror Carisma at hos deg er det stort sett alltid halvtomt?

[BenteR]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg sier ikke at det alltid er sånn, en det er et mulig scenario man bør være forberedt på. At ikke alt er kveldsbading, pludring og barselpermpå cafe som det fremstår i mammabloggene og blandt nybakte mødre som konkurrerer om det mest perfekte barnet.
helsesøstra vi gikk hos det første året sa at det var skremmende ofte de nybakte grein på kontoret hennes fordi livet var alt annet enn som i rosabloggene....

Selvfølgelig er ikke alt rosenrødt med barn, men iallefall for mitt vedkommende har det ikke vært en eneste dag der jeg har angret på at jeg ble mor. Gleden over barn er større enn ulempene, så da blir de gangene det har vært tøft ikke noe jeg fokuserer på. Jeg liker bedre og fokusere på alt det positive

Jeg lurer på hvordan jeg fjerner flekker på sølvplett? Prøvde og polere det bort, men det gikk ikke.
Arvet min farmors bestikk i sølvplett for noen år siden, men det har fått flekker / ujevn farge.

[Lava]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg sier ikke at det alltid er sånn, en det er et mulig scenario man bør være forberedt på. At ikke alt er kveldsbading, pludring og barselpermpå cafe som det fremstår i mammabloggene og blandt nybakte mødre som konkurrerer om det mest perfekte barnet.
helsesøstra vi gikk hos det første året sa at det var skremmende ofte de nybakte grein på kontoret hennes fordi livet var alt annet enn som i rosabloggene....

Du setter nok ord på noe mange opplever, men ikke tør si, det er klart. Men folk vil ikke høre om det, og kanskje ikke så rett frem som du sier det

Bortsett fra det, savner jeg nok noen ord om kosen, og gleden av å ha fått ett barn, ett nytt lite liv, som påvirkes av omgivelsene sine. Håper dere har mange kosestunder og trives sammen, på tross av problemene du hadde i starten

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Lava, her.

ett nytt lite liv, som påvirkes av omgivelsene sine.

Det er det som er det mest skremmende med det. Hvor mye vondt de skal igjennom, og hvor mye man kan skade dem mentalt

Og å være utdannet innen pedagogikk er definitivt ingen garanti for at det går vel med hverken barnet eller forholdet til det... Det er vel jeg et levende bevis på, min mor er jo førskolelærer med pedagogikkfordyping.

[Lava]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Det er det som er det mest skremmende med det. Hvor mye vondt de skal igjennom, og hvor mye man kan skade dem mentalt

Og å være utdannet innen pedagogikk er definitivt ingen garanti for at det går vel med hverken barnet eller forholdet til det... Det er vel jeg et levende bevis på, min mor er jo førskolelærer med pedagogikkfordyping.

Jeg er sikker på at du klarer oppgaven bedre enn du tror! Og søk hjelp om du føler det blir for tøft.

[Lava]

Finnes det en måte å gi penger til noen, uten å vite mer enn navn og bosted?
Altså, overføre/sende penger på konto, når man ikke vet kontonummer?

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Lava, her.

Finnes det en måte å gi penger til noen, uten å vite mer enn navn og bosted?
Altså, overføre/sende penger på konto, når man ikke vet kontonummer?

En god gammeldags sjekk kanskje?

[Photobscura]

Hvordan er det egentlig med butikker på nyttårsaften? Jeg tenker detaljhandler primært, da. Som klesbutikker og sånn. Er de åpne? Det eneste jeg vet er at polet er stengt på nyttårsaften, uavhengig av hvilken dag det faller på.

[ElisaT]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Hvordan er det egentlig med butikker på nyttårsaften? Jeg tenker detaljhandler primært, da. Som klesbutikker og sånn. Er de åpne? Det eneste jeg vet er at polet er stengt på nyttårsaften, uavhengig av hvilken dag det faller på.

Det meste er åpent, som for eksempel sentere, dagligvarebutikker osv, men jeg tror alle stenger senest kl tre. Og du får kjøpt øl i dagligvare. Jeg tror nok endel selvstendige småbutikker har stengt, det har jeg erfart.

[Lemen]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Hvordan er det egentlig med butikker på nyttårsaften? Jeg tenker detaljhandler primært, da. Som klesbutikker og sånn. Er de åpne? Det eneste jeg vet er at polet er stengt på nyttårsaften, uavhengig av hvilken dag det faller på.

De aller fleste butikker har åpent. Her jeg bor er gatebuttikkene åpne til kl 13, og senterbutikkene til kl 14. Matbutikkene har åpent til 15/16 alt ettersom. Kan nok regne med at det er lengre åpningstider i større byer.

[grotingeling]

De fleste "vanlige" butikker har kort åpningstid på nyttårsaften, her vest ser det ut til at kjøpesentrene i alle fall er åpne til kl 16.

[Mariann S]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Hvordan er det egentlig med butikker på nyttårsaften? Jeg tenker detaljhandler primært, da. Som klesbutikker og sånn. Er de åpne? Det eneste jeg vet er at polet er stengt på nyttårsaften, uavhengig av hvilken dag det faller på.

Vi har to senter her i bygda, og begge har åpningstid frå 10-13 i mårgå.