Paradokser i kostholdsdebatten

[Goggen]

...

Darwins fantastiske verk "Natural Selection" (hovedverket, "Origin of the Species" er bare et "sammendrag") gir oss en del av svaret. Mennesket er et spesielt vesen på flere måter.

Blant annet er vi treige til å reprodusere oss, og dermed treige til å "utvikle oss", i motsetning til f.eks. bananfluen eller møll. Jeg snakker da om utvikling i betydningen å endre vår biologi/fysiologi, ikke til å lage raske datamaskiner. Det betyr igjen at vi er treige til å endre oss. Når den industrielle revolusjon kom til England var nattsvermerne rundt storbyene lyse og flotte, en farge perfekt til å gjemme seg på hvite murvegger eller hvite trestammer. Etter noen få år med industriens forurensing, var nattsvermerne plutselig skittengrå i fargen. Hvorfor? Naturlig seleksjon. De nattsvermerne som til enhver tid var best tilpasset, overlevde. En nattsvermer som var litt gråere enn de fleste andre hadde høyere sannsynlighet for å overleve på de grå trestammene, enn de som fortsatt var helt hvite.

For mennesker tar slik tilpasning mye, mye mer tid. Vi er tilpasset å spise kjøtt og grønnsaker med masse fiber, men utviklingen vår har gjort at vi blir flinkere og flinkere til å produsere næringsfattige "mat-produkter" som ser bra ut, og smaker godt. Men det vil ta ekstremt lang tid før kroppen vår tilpasses denne dietten. (Min påstand er at mennesket ALDRI vil tilpasses denne dietten, ganske enkelt fordi det å følge en slik diett har langt fler negative enn positive konsekvenser, men det er en annen debatt).

Når det gjelder overskriften "Paradokser i kostholdsdebatten", så er det en god overskrift, og det er MANGE paradokser man kunne grepet fatt i.

f.eks. er det et paradoks at det fortsatt er "mer av det som ikke virker" som er læresetningen for overvektige som ikke går ned i vekt. Når man etter noen måneder som diabetiker fortsatt ikke har kontroll over blodsukkeret ved de ernæringsrådene som gis (mye og hyppig karbo-inntak), får man beskjed om "mer av det som ikke virker" - mer karber, hyppigere måltid, og mer medisiner

Et annet viktig paradoks er at så godt som ALLE kostholdsfilosofer og ernæringseksperter sier at "de andre filosofiene og retningene virker ikke på alle, fordi alle mennesker er ulike/unike". Samtidig som de på neste side går ganske langt i å hevde at nettopp SIN retning passer "alle".

Et tredje viktig paradoks er at jeg(som er overvektig) åpenbart har de beste fettlagringsgenene, også har de "dårligste bevegelsesgenene"?

Et fjerde paradoks er at ernæringsdebatten ikke er en debatt men en læresetning som gjentas i det kjedsommelige...