Hemmelig slanking

[commit]

...

[Anne]

Trist om du ikke skal få støtte når du prøver så godt du kan da
For det er vanskelig å finne sin måte å redusere vekten på, dessverre. Det vet alle vi som har prøvd så mye...

Skulle ønske du fant noen likesinnede, som skjønte lavkarbo.
Lykke til!

[Anne]

[Anitra]

Lykke,lykke til.

[Alyssa]

Skjønner deg godt og ønsker deg masse lykke til

[Gerd]

Skjønner deg veldig godt

Lykke til videre

Sitat:

På besøk hos folk forsyner jeg meg med potet ol som de andre, men bare kræsjer den litt med gaffelen for at det skal se ut som jeg spiser.

Det gjør jeg ennå, etter snart 2 år på lavkarbo....

[Tiram]

Jeg har det på akkurat samme måten, jeg holdt det hemmelig til folk begynte å kommentere nedgangen. Når jeg da fortalte at lavkarbo var veien å gå og hvor mye det hadde gjordt for kroppen min ble jeg møtt med himlende øyne og kommentarer som "du legger jo på deg dobbelt så mye etterpå" Jeg får helt vondt i hodet av sånne holdninger. "Stakkars deg som aldri skal få spise potet igjen"

Så, jeg skjønner veldig godt hvordan du har det og hva som motiverer deg til å ikke si noe. Dumt det skal være sånn. Lykke til videre. Håper du blir møtt med bedre holdninger når du komer "ut av lavkarbo skapet"

[Fungus]

Uansett hva du gjør her i verden, så blir du møtt av mostand, så lenge vi snakker om egen framgang. Jamfør Skaldemann og hummer teorien, der hummern blir dratt tilbake av de andre.

Familie er dessverre bevist opp gjennom tidene til å være de aller værste i denne sammenhengen.

"haha, ny diett igjen. Ja hvor lenge holder det denne gangen før du feiler da ?" og lignende kommentarer er jo klassisk familie. Så er det venner.. De er omtrent like gale.
Unntak finnes selvfølgelig, både i familie og venner.. Heldigivis...

Prøv å finn en venn eller familiemedlem som har diabetes. Burde ikke være så vanskelig i dagens samfunn. De har ett visst snev av begrep om hva som skjer med blodsukker og insulin når man spiser, og har da ett lite grunnlag for å gå videre mot en full forståelse. Selvom legejævlene vanligvis har jugd dem huda full av alt mulig tullball da..

Snakket med min far i helga, om akkurat det her. han flirer og sa: "gutten min. jeg har diabetes jeg må du vite, slik at jeg er avhengig av å spise små måltid javnt utover dagen. og jeg må hele tiden justere måltidene slik at det holder blodsukkeret stabilt.."
ja det er fordi du etter drittmat med sukker i det, som øker blodsukkeret, slik at runddansen settes igang, svarte jeg.,
Men det mente han at han måtte nødt til. det hadde legen sagt.,
Javel sa jeg, idag spiste jeg en full tallerken med svineribbe til middag., eneste som lå igjen, var akkurat ytterste svorlaget (jeg er ikke så glad i hud), spiste hver en fettslintre., Nå har du og mamma laget hjemmelaget pizza, og vi skal spise., jeg også ,. sa jeg,. og skrapet av topping og osten på 2 pizzastykker., kastet bunnen, og klasket i meg... Etter at vi hadde spist og koset oss., sa jeg til pappa., gå og finn fram den der blodsukker målern din nå, så skal du få se....han flirer og humret., "hahahah, du har sikkert mellom 7-8 sa han"

Målte meg til 5.2, ca 20 minutt etter at pizza topping var spist, og omtrent 2 timer etter full tallerken med svineribbe...
"Neimen i faen", sa pappa, det apparatet her må være ødelagt.....
"Neida pappa, men jeg har ikke spist noe som øker blodsukkeret mitt jeg, og ergo trenger ikke kroppen lage insulin for å presse det ned igjen, og igjen ergo, så kommer jeg ikke inn i den sonen som diabetikere har problemer med."

han var fremdeles skeptisk, selvfølgelig, men skulle nå tenke litt videre på saken., høre med legen sin og blablabla.,

Men jeg tror nok han sitter og grubler ennå, på hva som kan være i veien med blodsukker apparatet sitt. heheheeheh

[Nessy]

Commit: Jeg skjønner godt at du holder det skjult, jeg er heller ikke så ivrig med å fortelle det til folk, men det går bedre hvis jeg bare sier at jeg ikke spiser sukker og stivelse. Ikke alle skjønner at stivelse er pasta, potet osv så da får jeg ikke så mange spørsmål. Sukker er vel de fleste enige om at det er usunt.

Jeg har i flere år fått høre om lavkarbo og at man ikke skal spise fett og karbohydrater og reagert på akkurat samme måte, at det bare er noe tull og sverget til lavfett og sukkererstatning noe som gav meg en helt utrolig lav forbrenning. Jeg kunne leve på salat og magert kjøtt uten å gå ned et gram. Endte alltid med sprekk og vektoppgang. Så jeg skjønner på en måte at folk er skeptiske også, i hvertfall jeg må ha det inn med mer fakta f.eks. en bok enn bare noen som sier at det skal være bra. Jeg fikk anbefalning om lavkarbo/ketogen diet fra naturteraputer og utenlandske leger etter at jeg ble kronisk syk. Forskjellen fra før og etter Ketose er stor.

Fungus: Det der med diabetes og ketogen kost er veldig intressant. Mannen min fikk i sommer diagnose diabetes type 1, dvs kan ikke spise seg frisk og må ta insulinsprøyter morgen og kveld. Vi lærer oss nå sammen om kosthold og hvordan kroppene våre fungerer. Noen ganger er det litt skummelt når han spiser min mat for den faste dosen insulin gjør fort at blodsukret blir for lavt og han ender opp med å drikke noe med sukker for å ikke bli dårlig. Så man må følge godt med på blodsukkermålingene når man tester ny mat

[Mosepjusk]

Lykke til!
Og god jul!
hvis du vil ha

[arkine]

Opprinnelig lagt inn av commit, her.

Er det flere som meg?

Jeg har tidligere annonsert til familie og venner at NÅ er jeg på slankeren igjen, det være seg Grete Roede, pulver, ditt og datt.
Alle mislykkede.....så føler jeg meg flau og..ja...mislykket når resultatene uteblir og får problemer med å se folk i øynene. For det jeg ser er jo: Nå må du ta deg sammen å gjøre noe med overvekten din!

Så denne gangen har jeg ikke fortalt til et menneske at jeg har tatt steget inni lavkarboenes rekker. Tør ikke spise sammen med folk, så de ser alt fettet osv, jeg hiver innpå.......lister meg ut til lunsj på jobb, litt før de andre og tar med meg mat fra buffeten inn på plassen min.
På besøk hos folk forsyner jeg meg med potet ol som de andre, men bare kræsjer den litt med gaffelen for at det skal se ut som jeg spiser.

Kanskje, når, eller tror jeg må si HVIS, det merkes at jeg går ned, kan jeg fortelle hva jeg holder på med.....

Trist, men sant !!

jeg gjorde også som deg .. ja det er trist og måtte spise mat i smug ,,men det er jo for og slippe alle spørsmål ,,,og de samme nedlatende blikka om en ikke klarer det..
føler med deg ,,og lykke til ,, du klarer det
og god jul