Fettdiare - myten som aldri vil dø

Myten om fettdiare og vektnedgang har en vampyrs evne til å dukke opp igjen i alle sammenhenger. Vi kan med en gang slå fast at den ikke stemmer for friske mennesker. Svært lite energi forsvinner ut gjennom avføringen, uansett hvor mye fett man spiser. Årsaken til at myten lever er todelt. For det første er det den visuelle opplevelsen av doskålen mange opplever etter å ha spist for mye fett. For det andre er det den voldsomme markedsføringen av anti-næringsmidler (karboblokkere, fettblokkere osv) som skal hindre kroppens opptak av næringsstoffer.

Kroppen har evne til å absorbere mye større mengder fett enn det vi er i stand til å få i oss gjennom mat. Bare en forsvinnende liten del av dette kommer ut som avføring. Det ville vært lite gunstig evolusjonsmessig å tappe kroppen for næring uten grunn. Studier viser også at typisk 3-5% av brutto energiinntak kommer ut igjen. Av dette er ca 30% bakteriekulturer. Slike studier bruker en standardisert testmodell, hvor pasientene lever minimum 3 dager på et ekstremt høyfettkosthold før målingene. Ikke ulikt LCHF-ere med andre ord.

For å ta doskålen først. Det skal svært lite til å endre konsistens og utseende på avføringen. 3-5% av brutto næringsinntak, utgjør en relativt sett mye høyere andel av det som havner i doskåla. Men det er uansett ikke snakk om store mengder energi totalt sett.

Derimot finnes det alvorlige sykdommer som gjør at alt for mye av næringen går gjennom kroppen ubrukt, også kalt malabsorbsjon. For fett brukes ofte begrepet fettmalabsorbsjon eller steatore = forhøyet andel fett i avføringen. Dette er sykdommer som søliaki, cysitisk fibrose, tropisk fettdiare, kreft i bukspyrtkjertelen, blokkerte galleveier, Crohns sykdom, hjertesvikt m.m. Men dette skjer ikke hos friske mennesker. Energitap på over 7-8% tyder på en sykdom i fordøyelsessystemet. Hos CS-pasienter har det vært målt energitap på opp mot 20% av brutto energiinntak. Det som ofte kjennetegner mennesker med denne type sykdommer, er undervekt. Problemet er at mye av undervekten skyldes tap av muskelmasse. For det er ikke slik at kroppen utelukkende bruker fettlagrene som energi bare man holder energiinntaket lavt.

Og det stiller kanskje fettblokkere i et nytt lys? Fettblokkere fremtvinger en kunstig fettmalabsorbsjon. Men når man vet at kroppen henter den energien den trenger uansett, om det så innebærer å kannabalisere indre organer og muskler, så er dette kanskje ikke den beste veien til sunn helse og en slank kropp?

Fett er dessuten utrolig nødvendig og viktig for nær sagt alle kroppens organer. Å nekte kroppen dette viktige næringsstoffet, kan ha alvorlige konsekvenser på sikt.

Mettet fett er heller ikke farlig. Det finnes det mange tråder om på forumet.

Så spis fett med god samvittighet. Malabsorbsjon er slankingens skumle bakgård. Der ønsker du ikke å være, selv om det finnes legemidler med adgangskort.

[Supera]

Nok ett fint og informativt innlegg!

Jeg fikk Xenical (fettblokker) av legen i 2005, og det var helt en helt forferdelig opplevelse! Jeg bæsjet ut tre bukser i løpet av to uker. Og da snakker jeg ikke om en bitteliten bæsjeklatt, da snakker jeg om sviende og illeluktende oransje diaré, så det dryppet ut av buksebeinet. Jeg fikk beskjed om å spise magert, og følte at jeg gjorde det. De tre første dagene så var det sviende og illeluktende oransje diaré, og senere også hvis jeg bare spiste en pølse eller noe. Det ble til at jeg tok en pause, og så prøvde på igjen. Akkurat det samme skjedde... Skulle dette liksom være en motivator for å spise "sunt og magert"? Det var heller en motivator for å kaste pillene. Og da jeg spiste magert nok til ikke å ha diaré, så kunne jeg tydelig se en oransje olje-pytt på toppen av vannet i doskåla. Ekkelt...

Og dumme, dumme legen! Jeg skulle ønske jeg hadde visst hva Torkil holdt på med i nabobyen!