PCOS skravletråd

[Klara]

Det er litt stille her, men det kan jo være kjekt med en skravletråd der man kan stille spørsmål, eller bare prate om løst og fast

[Bjella]

Jeg blir gjerne med på litt skravel, Lykkeønske.

Ikke så mye å skravle om nå, men kommer sterkere tilbake

[Klara]

Så bra du er med, Bjella!

[Bjella]

Ha en strålende 17. mai i morgen!

[Klara]

God 17. mai

[Imp]

Bra inititativ! Skrævl i vei!

Skal vi skravle om hva som helst? Eller må det være pcos-rettet?

[Klara]

Bra du er med, Imp!
Jeg er åpen for hva som helst, altså. Og så kan man slenge ut noe PCOS-relatert dersom man føler for det?

Blit så oppmuntret av signaturen din, at du fikk til barna med lavkarbo! Hvor lenge spiste du lavkarbo før det skjedde noe?

[Imp]

Første gangen spiste jeg lavkarbo i tre måneder. Hadde ikke eggløsning uten lavkarbo, og dermed heller ingen menssyklus. Slet med småblødninger fordi livmoren fylte seg opp og det ble aldri tømt. (Beklager hvis ekle detaljer...) Da jeg startet på lavkarbo tok det to uker, så blødde jeg i 16 dager! Hadde så jevn syklus frem til jeg ble gravid.
Så var jeg dum og leste et eller annet sted at lavkarbo ikke var bra under graviditet, så jeg gikk tilbake til høykarbo. Begynte på nytt på lavkarbo da snuppa var nesten 1,5 år. Hadde da ikke fått mensen igjen, men etter en uke bare var den der! Jevn syklus derfra, og ble gravid etter 5 måneder. Har fortsatt med lavkarbo etter det og har hatt jevn syklus etter det.

Det er helt fantastisk! Vi prøvde i fem år før jeg ble gravid, og da hadde vi egentlig gitt opp. Begynte på lavkarbo fordi jeg ønsket å gå ned i vekt og bli kvitt kvisene. Da jeg testet, klarte jeg ikke å tro på krysset jeg så på graviditetstesten og måtte til legen for å bekrefte.

Hva er din pcos-historie?

[Klara]

Hi hi, har vært prøver på forum så lenge, slike detaljer er hverdagskost

Så fantastisk historie! Fem år høres fryktelig lenge ut å prøve. Kan tenke meg det var en utrolig opplevelse å teste positivt!

Jeg har hatt uregelmessige og lange sykluser alltid, men tenkte ikke noe videre over det. Så begynte vi å prøve, uten resultater. Etter 2 år, mange legebesøk og undersøkelser hadde vi kommet til IVF-klinikken på Ullevål, og der ga de meg diagnosen PCOS. Som normalvektig var det ingenting å gjøre, sa de. Jeg lette etter noe jeg kunne gjøre, og leste boken til Hexeberg. Nå har jeg spist lavkarbo i litt over 2 mnd, har hatt en kjempelang syklus med mye spotting, og en kort med ømme pupper, nå håper jeg at jeg kommer til en helt normal syklus. Har i tillegg gått ned noen kilo og blitt kvitt kviser på ryggen, en bieffekt jeg setter pris på!

[Bjella]

Jeg hadde prøvd et år på å bli gravid. Er hos gynokologen som sier at jeg nok ikke har eggløsning. Søsteren min hadde fått diagnosen PCOS, så jeg nevner dette for legen. "Ja det er det du også har" , uten noe som helst forklaring rundt det, og han hadde ikke tenkt til å nevne dette om jeg ikke hadde sagt det selv. Dette er over 10 år siden men kjenner jeg irriterer meg ennå.

Men jeg var heldig og fikk pergotime som jeg reagerte bra på og ble gravid

I mellomtiden leste jeg mye på internett om PCOS og kjente meg mye igjen. Fant ut at lavkarbo var noe som anbefaltes for PCO damer. Men jeg satt meg ikke godt nok inn i det. Leste at det var viktig å gå ned i vekt for å bli gravid. Vi ønsket oss en baby til og startet på nytt opp med pergotime. Og jeg slanket meg litt ikke så lavkarbo, men husker jeg spiste noen barer ol. Om man går ned i vekt så hjelper det på å bli gravid hadde jeg jo lest. Husker spesielt at jeg flere ganger leste at kvinner med PCOS er det som få barn når det er hungersnød. Jaja så da får jeg sulte litt da.... Og jeg kuttet ned på karbene. Men ble nok lite av alt særlig fett og karber.
Ikke like enkelt denne gangen, ble mange hormonkurer og to SA. Men så endelig ville spiren klamre seg fast og vi ble 2 barnsforeldre.

Hva nå tenkte jeg. Jeg har fått de barna jeg vil ha. Men jeg har jo fortsatt en kropp med PCO, og da er jeg jo i risikogruppen for en haug med sykdommer jeg ikke har så lyst på. Vil jo gjerne kunne følge opp og leve lenge for de barna jeg har jobbet så hard for å få.
Fikk ny gyn. som jeg spurte om dette. Han kan masse om tema og fikk virkelig forklarte meg at lavkarbo er slik jeg må leve. Det er en del år siden nå og jeg har lært mye men også feilet en del.
Jeg prøver nå ketolyse for å gå ned i vekt, men kommer til å fortsette lavkarbo etter det også. Jeg tror også at dette er et kosthold for hele familien, men der må vi fortsatto prøve oss litt frem.

[Klara]

Bjella - Skjønner godt at du fremdeles er irritert på gynekologen fra gamledager. Utrolig hvordan leger kan tro at diagnosen ikke interesserer pasienten!
Lykke til med vektnedgang!

Lavkarbo ser ut til å være det riktige for oss PCOS-jenter, ja. Mange ugreie følgesykdommer!

[NinjaNina]

Dessverre også rammet av PCOS, men etter innføring av lavkarbo har jeg ikke et eneste symptom! Bortsett fra at fettet legger seg på magen når jeg slurver med dietten... :P

Går også på Diane p-piller som visstnok justerer hormonnivåene mine. Har foreløpig ingen som helst planer om å bli gravid, men legen min beroliget meg med at hun trodde ikke det kom til å bli noe problem for meg siden jeg hadde begynt på lavkarbo (og RAST ned i vekt!).

Har også spredt ordet om diagnosen, og to av mine venninner kjente seg veldig igjen i symptomene. Begge to prøvde seg derfor på lavkarbo, med fantastiske resultater (en av dem fikk også bekreftet diagnosen etter et legebesøk)! Så bare spre ordet om diagnosen, jenter, tror det er mange som ikke er klar over dette syndromet, som kanskje har det, og ikke kjenner til alle fordelene et lavkarbo-kosthold kan ha for dem.

[Imp]

Bjella, ja, jeg tror også lavkarbo er den rette veien å gå for de aller fleste mennesker. Når det gjelder pcos, så leste jeg et eller annet sted at om man går med cystene i mange mange år kan de utvikle seg til kreft. Kanskje det er noe i det? Det skader uansett ikke å leve sunt.

NinjaNina, det der med fettet rundt magen er helt merkelig. I påsken la jeg på meg 3 kg, og alt det la seg på magen, den STAKK ut. :O

Lykkeønske, syns det er rart at de NÅ sier at det ikke er noe å gjøre med pcos. Legene er så forskjellige..en mannlig gynekolog sa til meg at jeg måtte tenke mer på hva jeg spiste, han nevnte ikke lavkarbo, men hold deg unna sukker og mel og kutt ned på godteri og slik sa han. En annen kvinnelig gynekolog bare så overbærende og lattermild på meg da jeg fortalte at uten lavkarbo har ikke jeg eggløsning. Men det er vel dette med at lavkarbo ikke er medisinsk anerkjent enda, da er det bare personlige meninger ute og går..

Og uansett tar sånt lang tid å indoktrinere..blant annet vet vi nå at samsoving er det beste for små barn, enda anbefaler ikke de fleste helsesøstre og leger det, og du finner også mange jordmødre som forskrekkes over tanken....

[__elly__]

Hei jenter PCOS`er siden jeg var 14. Spiser ketolyse nå, men er det noen som har gjort det sammen med metformin?

[bitta1]

Hei

Jeg har også pcos og det er noe hærk. Spesielt dette her med den ekle hårveksten alle veier..

Jeg fikk påvist pcos da jeg var 15 år, (snart 10 år siden) men føler aldri jeg har fått nok opplysninger eller hjelp til å takle dette syndromet. Føler jeg har vært helt alene i verden med pcos og synes derfor det er utrolig kjekt å finne dette forum
Legen min sendte meg en gang til Stavanger for å få ipl laser behandling. Men dette ble altfor tungvint da jeg bor i Bergen og ikke minst dyrt når jeg må betale flybilletten selv. Har sendt brev til NAV to ganger for å høre om de kan støtte meg i Bergen så jeg slipper å dra til Stavanger, men har aldri fått svar. Har også spurt legen min om metformin, men det vil hun ikke gi meg. Har brukt Diane p-piller, men de blir jeg skikkelig dårlig av og har mensen i 2 uker. Noen som har lignende erfaringer? Med både leger og tabletter?

[Klara]

NinjaNina -

Hei hei!
Så bra å høre at symptomene er borte!

Flott at du har kunnet hjelpe venninnene dine, du har nok desverre rett i at det mangler litt kunnskap både hos leger og pasienter.

Imp -

Hm, har ikke hørt det om de cystene, men er vel ikke umulig at de store kan være greit å bli kvitt etterhvert? Vet i hvert fall at det ikke er bra å ikke ha mensen, for endometriet bygger seg opp uten å bli skylt ut, og kan bli farlig etter mange år. Så topp med lavkarbo uansett!

Den mannlige legen var i hvertfall på rett spor. Blir så irritert på sånne leger som den kvinnelige du nevner. Det er jo gjort forsøk, men ikke så gode og mange. Metformin er noe mer annerkjent, og har jo på mange måter samme effekt som lavkarbo. Sneversynt av henne å avfeie det!

__elly__ -

Hei hei!
Har ikke prøvd hverken ketolyse eller metformin, men kanskje noen andre her har?

bitta1 -

Hei hei!
Det er alltid godt å finne flere med samme erfaringer og problemer, og som man kan snakke med! Internett og forum er veldig praktisk sånn!
Høres tungvint ut å dra helt til Stavanger for behandling! Hva med å avtale et møte med nav, sånn at du får snakket med noen der?
Jeg er også rammet av ekstra hårvekst, og er god venn med epilatoren min Har visst ikke nok til å få laserbehandling.
Har heller ikke fått metformin. Lavkarbo vil jo hjelpe på samme måte, men vet at noen trenger den ekstra drahjelpen metformin kan tilby.
Vet det finnes en annen type p-pille som er bra for oss, men kommer ikke på hva den heter nå. Spør legen din om å få prøve den andre?

[Siljenh]

Hei alle sammen. Jeg var ikke klar over at det var så mange med PCOS på forumet. Det er jo bra vi kan skravle litt. Jeg kjenner ikke så mange med det i nærmiljøet, så har ingen å dele erfaringer med. Tenkte jeg kunne skrive min historie, men den blir nok litt lang.

Jeg har slitt med vekta og menstruasjon så lenge jeg kan huske. Har aldri vært ekstremt overvektig, men alltid hadd litt mer valpefett enn de fleste andre på min alder. De siste årene må jeg nok si at det har bare blitt verre. Jeg har hatt menstruasjonsproblemer siden jeg fikk mensen i 7.klasse. Da kunne jeg blø i uker i strekk, for så å gå flere mnd. uten. Etter hvert hadde mamma meg med til legen og de sa noe om hormonproblemer og gav meg noen piller. Etter en stund på pillene skulle alt ordne seg, men det gjorde det ikke. Når jeg var 19 byttet jeg fastlege og motet meg opp til et nytt legebesøk. Da hadde mamma lest en del på internett og funnet ut at jeg kunne ha PCOS. Fastlegen sa at det hadde jeg sikkert ikke, men hun henviste meg til gynekolog. Han sa også at det hadde jeg sikkert ikke, det var vanlig for jenter å ha uregelmessig mens helt til i 20-årene. Men han forklarte meg nå litt om PCOS når han så antall cyster på eggstokkene og tok noen blodprøver. Etter 1mnd fikk jeg et brev fra sykehuset der det sto at jeg hadde nok PCOS slik vi snakket om. I tillegg hadde jeg svært høye c-peptid verdier, og det betydde at jeg hadde glukoseintoleranse. Hvis jeg ikke skjerpet sukkerinntaket mitt ville jeg ende opp med å få diabetes. Å mer hørte jeg ikke fra dem. Heldigvis for meg studrte jeg noen fag som etter hvert kom inn på blodprøver som c-peptid, og det skulle tas fastende. Jeg kjenner den dag i dag at jeg er fly forbannet på den legen, jeg var vel ikke fastende på sykehuset kl.14 på dagen. Jeg dro tilbake til fastlegen min og krevde fastende blodprøver, og etter 1 uke fikk jeg beskjeden. Mine c-peptidverdier var da helt normale. Jeg hadde holdt meg unna hurtige karbohydrater i nesten 3mnd, men kun gått ned 1,5kg. Siden jeg var litt uvitende om kosthold tenkte jeg at så lenge jeg ikke var intolerant så var det jo bare å spise som normalt igjen.

Dette er nå 6år siden og jeg har prøvd alt mulig annet enn lavkarbo. Jeg har trent til svetten rant nesten daglig i perioder og spist lite sukker og lite fett. Jeg har prøvd lavkalori og mye annet. Jeg har gått på kostholdsveiledning i grupper med ernæringseksperter, men ingen ting fungerer. Min motivasjon er ikke lang og jeg begynner og grine av å nekte meg selv mat jeg liker. Spesielt når jeg ser de sylfidene rundt meg som kan stappe i seg det meste uten problemer. I fjor sommer var jeg hos gyn som gav meg metformin. Jeg klarte tre uker før jeg var så kvalm at jeg kastet tablettene, men siden har jeg hatt regelmessig mens i hvert fall. Jeg har lest om lavkarbo, men tenkt at dette klarer vel aldri jeg. Jeg som ELSKER pasta, ris og poteter. For 4mnd siden startet mamma med lavkarbo og hadde fantastiske resultater. Så for 3mnd siden bestemmte jeg meg: Dette kan jeg klare!

Jeg må si at så fortet jeg kuttet ned til maks 15karbo pr. dag så forsvant suget. Har selvfølgelig lyst på enkelte gamle synder nå og da, men ser ingen grunn til at jeg ikke klarer å leve uten. Jeg føler at jeg gjør noe feil, for jeg har ikke gått så mye ned i vekt. Jeg har ikke mistet motivasjonen, men er inne i en stresset periode for øyeblikket. De siste 2uker har jeg derfor skeiet en del ut med litt for store mengder fløte og veldig store mengder lettbrus. Jeg har eksamen om 1,5 uke og når jeg er ferdig med den skal jeg ta meg ei "nilleuke" for å se om jeg får litt fart på systemet igjen. Å så kommer sommeren og tiden for "ti på topp" i Tromsø. Det gleder jeg meg mye til, for fjellturer er noe av det beste jeg vet. Ellers er jeg ikke ute etter å bli gravid, men ønsker virkelig å gå ned i vekt.

Dette ble vist en lang fortelling Et spørsmål til dere andre, er det noen produkter dere føler at stopper vektnedgangen deres? Jeg har skjønt at for mye lettbrus og søtningsmiddler som malitol kan gi blodsukkerøkning hos noen.

[Klara]

Siljenh -

Så flink mor du har, som skjønte hva som feilet deg!
Helt utrolig at legene ikke klarte å ta ordentlig tak i det! Har du blitt utredet ordentlig nå?

[dunia]

Hei alle sammen
Navn: Dunia
Alder: 22
Høyde: 151
Vekt: 72 ønsker å gå ned til 55
fikk Diagnosen Pcos da eg var 19 samme år. jeg hadde uregelmessing mens siden eg var 14.
problemene ble verre da eg fikk litt for mye hår enn vanlig og jeg begynte å søke på nett, der fant jeg pcos og ringte neste dag til fastlegen min, jeg gråt og gråt hos hu, eg sa at jeg kommer til å få skjegg,
etter veldig mye mass ble jeg henvist til sykehuset og der fikk jeg vite at jeg har PCOS.
Etter at jeg giftet meg startet jeg med metformin, eg har storsett regelmessig mens men har ikke blitt gravid. jeg ble gravid en gang ved hjelp av gonadotrophin i hjemmlandet, men mistet tidlig, etter det ingen glade nyheter her.
på underskoelse hos gynakologen viste det at jeg hadde noen små cyster og at det finnes ingen medisin for pcos du må slanke deg og prøv metformin.
Jeg hater gynekologen min, hu sa det helt følelsesløst at det er veldig vanskelig å få barn, og hvis du vil ikke få så kan du adoptere. der og da fikk jeg et stort hul i hjertet mitt. jeg som hadde alltid ønsket meg barn. jeg kom hjem Gråt veldig mye, det gjør jeg ende.
Jeg har blitt syk av å se at alle mine venner har fått unger og jeg slitter fortsatt.
To av mine kolleger har nettopp kommet i fra permisjonen men nå er begge gravide igjen. Jeg unner dem masse lykke, men inni meg slev brenner jeg, jeg prøver å ungå dem, bare at jeg ser på den vakre runde magen, blir jeg helt skuffet over meg selv.( Sorry jenter..... det ble litt for mye jeg ville bare få de ut)
Lavkarbo
Jeg leste om det i ei ukeblad og fikk sikkelig lyst til å starte og prøve å forandre livet mitt. jeg håper at en fin dag skal jeg bli mama.
Det er 3. dagen min med lavkarbo.
Lykke til alle sammen.

[Klara]

Det er veldig vondt å slite sånn med å få barn. Det er helt naturlig å få slike tanker når de rundt deg blir gravide, lett som bare det.

Men du kan trøste deg med at det er mange som har blitt gravide til tross for PCOS. Det finnes en fantastisk tråd på snartgravid.com, skalvisehvorerden... her! Jeg synes du skal lese den! Jeg gråt i strie strømmer første gang jeg leste den, og den ga meg masse mot!

Masse lykke til!

[Imp]

Siljenh: Det var litt av en historie, det var godt du hadde moren din i ryggen. Jeg ser nesten på foreldrene mine som skyldig i at jeg fikk det jeg, selv om det nok er stygt tenkt, for det er jo ubevisst uansett. Men jeg lærte ikke akkurat en sunn livsstil hjemme.
Syns uansett du er flink Slijenh, frukt kan også være partystopper for mange.

Ååh stakkars deg dunia. Jeg føler slik med deg!! Jeg har også opplevd følelseskalde gynekologer, han første jeg var hos satt bare slik "alle får barn, alle får barn" og så på meg med steinansikt. Dra en viss plass, tenkte jeg!
Husker også at det var fælt å se andre gravide. Følte meg forlegen når jeg så dem, visste ikke hva jeg skulle si, osv...
Gråt masse, akkurat som deg!

Håper virkelig at lavkarbo er det riktige for deg. Kan jeg spørre deg hvordan syklus du har?

Jeg håper virkelig lavkarbo er noe for deg! Uten lavkarbo hadde aldri jeg fått barn, det er helt sikkert. Gikk på pergotime mange ganger og det funket aldri. Og da jeg gikk på lavkarbo var jeg egentlig innstilt på at vi aldri kom til å få barn. Jeg ville ikke prøverør og mannen ville ikke adoptere, så da ble det slik. Men det er veldig tungt før man evt. klarer å endre innstillingen....

Masse klemmer til deg dunia Og masse lykke lykke til!

[Siljenh]

Opprinnelig lagt inn av Klara, her.

Siljenh -

Så flink mor du har, som skjønte hva som feilet deg!
Helt utrolig at legene ikke klarte å ta ordentlig tak i det! Har du blitt utredet ordentlig nå?

Legene bryr seg egentlig ikke. Jeg har ikke vært på sykehuset etter at jeg begynte på metformin i fjor. Å den klarte jeg ikke i mer enn tre uker, men jeg fikk jo litt effekt da I og med at jeg ennå ikke ønsker barn så gidder jeg ikke mase så mye på sykehuset. Jeg skjønner at for mange av legene er ikke vi pcos folk så viktige, så til jeg virkelig trenger dem så holder jeg meg unna. Jeg skal klare å gå ned i vekt med lavkarbo, og så kan legene si hva de vil. Så håper jeg at når jeg vil ha barn så har lavkarbo hjulpet meg dit jeg må være for å få det til. Når jeg var 16 og ville ha p-piller var jeg innom en type helsestasjon og der var det en helsesøster eller noe som sa følgende når jeg fortalte om mine menstruasjonsproblemer: Du må være klar over at med slike mens problemer kan du nok ikke få barn. I dag vet jeg at hun nok har uttrykket seg litt feil, men den gang da var det et stort slag i magen. Derfor brukte jeg store deler av tenårene mine på å bearbeide denne tanken på at jeg ikke kunne få barn, og har nok etter det bestemt meg for at jeg ønsker å adoptere. I dag har jeg litt mer kunnskap og vet at mange med pcos klarer å få barn, men klarer det ikke. Å når jeg ønsker det kan det bli en kamp, og hvis jeg taper den kampen må jeg utforske andre muligheter. Det høres kanskje litt kynisk ut, men det er liksom det jeg har forberedt meg på gjennom mange år før jeg ble litt mer opplyst.

Jeg håper at dere som prøver og prøver å få barn, får det til. Jeg kjente en gang en dame som hadde 5 aborter, noen tidlig og noen seint i svangerskapet, før hun endelig klarte å komme seg gjennom hele. Å være vitne til en slik kamp er tungt, og jeg føler med alle som må gjennom noe slikt.

[Klara]

Siljenh -

Legene skal ta PCOS på alvor, for det er ikke bare kosmetiske plager og lav fertilitet som følger med denne sykdommen. I tillegg er det, med ubehandlet PCOS, større fare for:
Insulinresistens
Diabetes type 2
Høyt kolesterol (ofte høyt nivå av LDL, lavt HDL)
Høyt blodtrykk

Det er ikke meningen å skremme, men jeg håper dette gir en ekstra motivasjon til å holde deg til lavkarbo. Og jeg håper at du tar kampen for å bli utredet ordentlig nå. Les om Hexeberg og PCOS her (forøvrig en gla'historie alle kan lese ). Hun tar det i hvert fall på alvor.

Dine tanker om barn og barnløshet høres ikke kynisk ut for meg, synes du har tenkt godt igjennom det. Det kan være en lang og veldig vanskelig vei, og det er nok bedre å være litt forberedt. Selv ante jeg ingenting om at det ville bli vanskelig, jeg fikk ikke diagnosen før etter 2 år som prøver.

[Bjella]

Heldigvis skjer det mye forskning på pco/s, i følge min gynokolog.
Tror og håper mye skjer fremover for oss pcos damer. Både når det gjelder barnløshet og helsen vår ellers.
Veldig tungt å være prøver, særlig når "alle" rundt deg blir gravid bare av å puste på hverandre
Tror vi selv også skal være flinke til å kreve. Kreve at legene tar PSOs alvorlig. Forlang svar og info.
Er jo utrolig trist mye av det mange har opplevd. Man sier ikke til ei ung jente at du kan nok ikke få barn du. Uten og teste dette ut, snakke om det og gi noen råd, oppfølging. Huff blir sint når jeg hører slik.

[Klara]

Veldig enig, Bjella! Godt sagt!