Kan jeg få litt mer hjelp, vektstopp?

[Peppa Gris]

Jeg må prøve å holde meg unna alle partystoppere, her står vekta bom stille (i det minste går den ikke opp..), men hva er smart å spise når man virkelig skal være streng?

Dere som faktisk går ned masse, hva spiser dere?

[KarboMamma]

Her må jeg følge med for jeg lurer på det samme... Jeg har nemlig faktisk gått OPP!

[<insert_scary_name_here>]

Hvor lenge har det stått stille? Det er helt vanlig med kortere perioder uten vektnedgang, uten at man nødvendigvis må tenke på stoppere. Kroppen må få justere litt innimellom!

Men stoppere for min del er bl.a. sukkerfritt smågodt og brøderstatninger. Ellers kan mange ha problemer med løk, søtningsmidler, meieriprodukter/ost,

[Anos]

Synes det er vanskelig å være streng med kostholdet hele tiden, derfor tar jeg ca annen hver uke og kutter ut søtningsstoffer og bare spiser kjøtt og ren mat.. Spiser fortsatt fløte og melkeprodukter, men mindre av det..

[Peppa Gris]

Jeg har heldigvis sluttet å gå opp, om ikke annet. Det var en lettelse en stund, en nå er det mer frustrerende igjen, nå vil jeg faktisk ned.

Jeg gikk ned vannkiloene, opp noen kg på grunn av sprekk, har fått vekk de kiloene nå, men så er det stillstand. Da vil jeg tro at partystoppere og slikt tull må bort, men siden jeg allerede synes matvalget begrenser seg kunne det vært fint å sett hva folk faktisk spiser.

Nå er det like før jeg begynner på babymatdietten her

[<insert_scary_name_here>]

Haha, babymatdietten tror jeg du skal styre laaaangt unna. Nå er jeg sikkert slem, men utifra det lille jeg har lest om den dietten, så joda -man går visst ned i vekt, men det de mister tror jeg hovedsaklig er hjernemasse....
Om du har hatt en sprekk så kan kroppen bruke litt tid på å komme inn i fettforbrenningsmodus igjen, selv om du er i ketost. Slapp av, gi det litt mer tid. Og ikke kutt ut grønnsakene, det er ikke noe poeng å ligge så lavt i karber som mulig. Du skal ha i deg omtrent 15g. karber hver dag, hovedsaklig fra grønnsaker. Endel går ikke ned i vekt om de spiser for lite karber...!

[Peppa Gris]

Jeg er flink å spise grønnsakene og de hadde jeg absolutt tenkt å beholde ja Jeg tenkte mer på å droppe alle meieriproduktene jeg har fått dilla på, all kunstig søtning (selv om det er sjeldnere en en dag i uka), løk, tomat (den er vel full av e-coli likevel), osv.

Kanskje jeg må prøve rent kjøtt og grønnsaker en stund, det er nesten det jeg spiser nå og, men med meieriprodukter. Hva bør jeg da bruke som fettkilde?

Avokado, er det ok? Bør man begrense eller kan man spise så mye man vil av det?

[KarboMamma]

Opprinnelig lagt inn av Peppa Gris, her.

Nå er det like før jeg begynner på babymatdietten her

Kanskje jeg blir med, har skapene fulle av babymat *ler* Jeg vurderer fortløpende om jeg må tvinge meg på en ny runde med South Beach, da dette fungerte over all forventning for meg. Problemet var bare at jeg ble så utrolig sliten i den perioden jeg holdt på at det frister ubeskrivelig lite...

Uansett håper jeg du får noen gode tips her Ikke gøy når man står stille!

[Charlott]

Har du/dere vurdert å forsøke Atkins induksjon en uke eller to?

[KarboMamma]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Har du/dere vurdert å forsøke Atkins induksjon en uke eller to?

Atkins er vel litt ala South Beach, ikkesant? *lese*

(Håper ikke HI synes jeg kupper tråden her nå)

[Peppa Gris]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Har du/dere vurdert å forsøke Atkins induksjon en uke eller to?

Nei den tanken har ikke slått meg, tror du det kan hjelpe?

[Peppa Gris]

Opprinnelig lagt inn av KarboMamma, her.

Atkins er vel litt ala South Beach, ikkesant? *lese*

(Håper ikke HI synes jeg kupper tråden her nå)

Det ska du få lov til

Må lese litt jeg og

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av KarboMamma, her.

Atkins er vel litt ala South Beach, ikkesant? *lese*

(Håper ikke HI synes jeg kupper tråden her nå)

Kjenner ikke så veldig til SB, men det er mer magre produkter igjen?

Atkins er helt ren mat, begrenset med meieriprodukter og null søtstoff i induksjonen. Vet det er flere som har fått i gang kroppen igjen med en runde på induksjon

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Peppa Gris, her.

Nei den tanken har ikke slått meg, tror du det kan hjelpe?

Har tregt nett (ICE liksom.... hrmpf!, så å søke opp tråder får jeg ikke gjort ), men induksjon eller såkalt Nilling vet jeg det er flere som har hatt god hjelp av

[Gerd]

Atkins induksjon er basert på det samme som ketolyse: Rein og naturlig mat

Man må slappe av og ikke stresse ( hverken psykisk eller fysisk).
Stress er en stor hovedårsak til vekt-kluss.
Og man må heller ikke sprekke. Det straffer seg for de fleste. Både med oppgang etterpå og at vekta står stille.

Tålmodighet er vanskelig, men akk så viktig

Senk skuldrene, følg kostholdet som du skal, så vil faktisk kroppen gi etter til slutt

Jeg laget en tråd om slankestress for en tid tilbake, kanskje verdt å lese?

Opprinnelig lagt inn av Gerd, her.

Som veteran på forumet, ser jeg at det er blitt en del ”slankestress” ute og går her for tiden… Det bekymrer meg veldig…. Og jeg vet det er vondt for de som stresser…

Dette er IKKE ment som kritikk på noen som helst måte, men et innlegg med velmente råd og erfaringer. Som jeg håper dere kan ta til dere og tenke på.
Jeg har selv vært ny på ketolysekuren. Jeg har selv gått på ketolysekuren over lengre tid. Jeg vet hva det vil si å være på ketolysekur.. Men jeg har lært så veldig mye, om kosthold, om meg selv på denne tiden. Og jeg lærte å bli tålmodig.

En del ”stress”- ting har jeg merka at går igjen og igjen:

1: Det er om å gjøre å gå ned mest mulig på kortest tid.
- Mitt tips: La kroppen få slappe av, gjør ting etter boka, spis riktig. Husk at hodet og huden skal være med.. Vær tålmodig….Det lønner seg til syvende og sist. Og man har nødvendigvis ikke gjort/spist noe galt, om vekta går tregt.
2: Har ikke vekta gått ned ”massevis” i uka, så begynner man å prate om platå og partystoppere…Selv om det bare har gått 2 uker….
- Et platå er det når vekta har stått bom stille (ikke rikka seg opp eller ned) i minst 4 uker. Det er helt normalt at kroppen vil protestere litt når vi legger om kostholdet så drastisk. Kroppen blir rett og slett forvirra. Gi den tid. Ingen kropper er like
3: Man hekter seg opp i ketosestixene
-Viss man spiser riktig (etter boka) da skal man ikke bekymre seg. Det er IKKE stixa som fører til vektnedgang. Stixa er bare en indikator på hva som skjer i urinen.
4: Det er veldig stor forespørsel etter godteri-erstatninger, hvilke sjokolade, drops,gele osv.. kan man spise…
-Mitt tips: La ev. godis, osv. bli forbeholdt lørdagskvelden. Som ”det lille ekstra”. Ikke spis så mye søtstoff i uka, selv om det er ”lovlig”. Kroppen trenger det faktisk ikke. La ordet ”kos” som man har kobla til godisspising få en annen betydning. Lese ei god bok, gå en tur, ringe ei veninne… Noen vaner må man bryte for å komme ut av ”den onde sirkelen”. Og å erstatte ”vanlig” godis med sukkerfritt løser ingen problemer, men kan være med å forsterke de. Bl.a. søtsug.

Man må i tillegg jobbe med det mentale. Man må endre vaner og uvaner. Og det er ikke gjort på en, to tre… Det er for mange en stor jobb å snu tankegangen…
Man må faktisk spørre seg selv, veldig ofte, hvorfor vil jeg ha det og det, hvorfor føler jeg for å spise det og det…
Et veldig godt tips jeg fikk da jeg starta var å skrive opp dagens hendelser, positivt som negativt i ei skrivebok. Og å ha en du allierte deg med, spesielt når det butter i mot.

Ketolysekuren er en slankekur. Men også en start på en evig kostholdsomlegging.

Jeg håper så inderlig at dere som stresser, kan senke skuldrene og slappe mer av. Ha tålmodighet…

For uansett hvor mye man ønsker, håper, tror og vil i topplokket, så er det til syvende og sist kroppen som bestemmer tempoet.
Og når kroppen får bestemme tempoet, så har den det godt.

[Charlott]

Hør på Gerd!

[Peppa Gris]

Ja, jeg har lest den, men det hjelper så lite når man føler at man ofrer så mye for så lite, dessverre

Nå stresser jeg ikke "til vanlig", men enkelte dager føler jeg for å blåse ut her inne, få råd og støtte og kanskje noen tips med på veien.

På to og en halv måned har jeg gått ned 3 kg. Med det tempoet der så kjenner jeg at jeg blir frustrert, lei og sliten. Det er ikke så lett å være i ketose hele tiden, måtte avstå fra så mye og faktisk få så lite igjen. For jeg synes ca 1 kg i mnd er lite, det er det andre går ned i 14 dagene.

Det å være overvektig er ikke bare bare, og jeg vil virkelig ha disse kgene vekk, men det virker bare så umulig

[KarboMamma]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Kjenner ikke så veldig til SB, men det er mer magre produkter igjen?

Atkins er helt ren mat, begrenset med meieriprodukter og null søtstoff i induksjonen. Vet det er flere som har fått i gang kroppen igjen med en runde på induksjon

SB er kort fortalt lite fett (light produkter), lite karb (men ikke så lite som på ketolyse), og lite melkeprodukter. Selv gikk jeg ned ca 10 kg på 3 uker, så det funket bra for meg Kiloene har forøvrig ikke kommet på igjen etter endt kur heller, bortsett fra denne ene kiloen jeg har fått etter jeg begynte med ketolyse.

[Gerd]

Opprinnelig lagt inn av Peppa Gris, her.

Ja, jeg har lest den, men det hjelper så lite når man føler at man ofrer så mye for så lite, dessverre

Nå stresser jeg ikke "til vanlig", men enkelte dager føler jeg for å blåse ut her inne, få råd og støtte og kanskje noen tips med på veien.

På to og en halv måned har jeg gått ned 3 kg. Med det tempoet der så kjenner jeg at jeg blir frustrert, lei og sliten. Det er ikke så lett å være i ketose hele tiden, måtte avstå fra så mye og faktisk få så lite igjen. For jeg synes ca 1 kg i mnd er lite, det er det andre går ned i 14 dagene.

Det å være overvektig er ikke bare bare, og jeg vil virkelig ha disse kgene vekk, men det virker bare så umulig

Og jeg har vært der du er, derfor VET jeg at det er tøft. Urettferdig, vanskelig.

Men hva er alternativet?
For meg var det ikke å gi opp i vertfall....

Og jeg har faktisk aldri spist så variert og så smakfull mat som etter jeg begynte ketolyse. Det åpna seg en ny verden vedr. matlaging for meg
En del ting valgte jeg bort. Alternativer tok jeg inn i kostholdet.
Både for nedgangen, og ikke minst for kroppslig helse og trivsel.

Hva er det du føler du ofrer da?

[lille_trille]

Hva med å tenke helsegevinst i stedet for vektnedgang?? Hiv vekta langt vekk. Den er bare ett stressmoment!!
Selvfølgelig skal man sette seg inn i hvordan dette funker og virker på kroppen, men hvis du er sikker på at du gjør det rett, så er det bare å slappe av. Stress veier mer enn du aner.
Lykke til

[Trj]

Først og fremst: UNNGÅ sprekker. Jeg tror de kan sitte lenge i. Jeg har vandret litt ned og litt opp på min ferd på vekta de siste mnd. I det store bildet har det bare gått ned. Jeg har også vært utålmodig og litt motløs, men hele tiden prøvd å se langt frem. Men så skal det jammen sies at jeg har ikke hatt en eneste sprekk, om en ser bort fra ukentlig (lavkarbo) vindrikking. I går spiste jeg RØD paprika i stedet for grønn.. Det tenkte jeg mye på. Høres litt maniac ut, men jeg tror det hjelper å være konsekvent. Jeg tror ikke jeg har hatt mel på tunga siden januar, bortsett fra en mistenkt tempura-sak, som var høyst ufrivillig. Ren mat, daglig inntak av brokkoli, vær sparsom med løk og tomater, og nok fett til at man ikke blir kraftløs. Stå på !

[mysil]

Opprinnelig lagt inn av Peppa Gris, her.

Ja, jeg har lest den, men det hjelper så lite når man føler at man ofrer så mye for så lite, dessverre

Nå stresser jeg ikke "til vanlig", men enkelte dager føler jeg for å blåse ut her inne, få råd og støtte og kanskje noen tips med på veien.

På to og en halv måned har jeg gått ned 3 kg. Med det tempoet der så kjenner jeg at jeg blir frustrert, lei og sliten. Det er ikke så lett å være i ketose hele tiden, måtte avstå fra så mye og faktisk få så lite igjen. For jeg synes ca 1 kg i mnd er lite, det er det andre går ned i 14 dagene.

Det å være overvektig er ikke bare bare, og jeg vil virkelig ha disse kgene vekk, men det virker bare så umulig

1 kg i mnd er 12 kg på et år det, og det er mye Det går tregt her også, men stresser ikke noe med det siden helsa ellers har blitt så mye bedre
Prøv å tenkt på alt det andre positive som skjer på ketolyse, og ikke heng deg så opp i vekta. Det tar den tida det må ta for å gå ned Har du målt deg? Kanskje du krymper litt her og der sjøl om vekta står stille

[Dolsi]

Opprinnelig lagt inn av Peppa Gris, her.

Ja, jeg har lest den, men det hjelper så lite når man føler at man ofrer så mye for så lite, dessverre

Nå stresser jeg ikke "til vanlig", men enkelte dager føler jeg for å blåse ut her inne, få råd og støtte og kanskje noen tips med på veien.

På to og en halv måned har jeg gått ned 3 kg. Med det tempoet der så kjenner jeg at jeg blir frustrert, lei og sliten. Det er ikke så lett å være i ketose hele tiden, måtte avstå fra så mye og faktisk få så lite igjen. For jeg synes ca 1 kg i mnd er lite, det er det andre går ned i 14 dagene.

Det å være overvektig er ikke bare bare, og jeg vil virkelig ha disse kgene vekk, men det virker bare så umulig

Da har du faktisk gått ned mer enn meg for jeg har kun gått ned et par kilo på over 2 mnd.
Nå prøver jeg å ta bort fløte og ost, samt at jeg trapper drastisk ned på kunstig søtstoff, så får vi se om det utgjør noe på vekta.
jeg synes også jeg forsaker mye for liiiite

[manne]

Dere som sier dere forsaker mye for lite... hva er alternativet til å leve lavkarbo? Lavkalori?

Hva med å sette opp lister over fordeler og ulemper på begge "slankemetodene" og se hvem som kommer best ut?

Kanskje løsningen er rett og slett å leve lavkalori frem til kiloene dere så desperat ønsker vekk er borte... og så starte på "den rette måten å leve på" etterpå...

[Peppa Gris]

Sitat:

Hva er det du føler du ofrer da?

Boller, vafler, det å spise det samme som alle andre til middag hver eneste dag, lasagne, pannekaker.. ja akkurat i dag kunne jeg ramset i fleng. Ikke spesielt konstruktivt, jeg vet, men jeg blir motløs og lei av å spise ren mat, grønnsaker og fett uten noen effekt. Jeg vil ha stivelse og karbohydrater. I morgen er det sikkert bedre.

Maten jeg spiser er absolutt smakfull og variert, ofte bedre en de måltidene mannen i huset spiser (ja når vi ikke spiser det samme da), men jeg savner å slippe å tenke på hva jeg stapper i munnen. Jeg er sliten av å telle karber, tenke over fettinnhold, bekymre meg om jeg spiser for mye (da hopper vekta i været) eller om jeg spiser for lite (man må jo tenke på helsa og). Jeg føler at jeg tenker på mat 24 t i døgnet og det er neppe sunt. I dag erklærte jeg høyt at jeg skal slutte å spise, så lei har jeg vært. Jeg gruer meg til neste måltid, det å måtte tenke igjennom hva jeg spiser istedet for å spise det jeg har lyst på. Ikke mye å være stolt av, men noen dager er mer bedritne en andre. For enkelte er dette livstil og hobby, for meg er det mest slit akkurat nå.

I tillegg sitter jeg med følelsen av at man SKAL og MÅ forgude lavkarbo, er man ikke med er man mot. Jeg føler at det ikke er lov å være lei, man skal se på dette som det eneste saliggjørende og når det er slik at lavkarbo blir et slit så er det og galt. Jeg tror derimot at man kan bli lei det meste, både lavkarbo og lavkalori, uansett må man forsake, man må velge bort noe. Jeg hadde kanskje vært akkurat like lei på lavkalori om vekta sto stille, det tror jeg nok, og jeg ville sikkert kommet med et like stort hjertesukk da.

Dette er nok det største syteinnlegget jeg noensinne har skrevet, men gud så deilig!

Takk for alle gode tips og råd, dere er gode