Hvor mye betyr vekten din for selvtilliten din?

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Og man trenger ikke bli satt ut om man har en gjennomtenkt tilbakemelding på lager. Alltid beredt som det heter i speideren.

Jeg var "alltid beredt", sørget for at de som mobbet fikk gjennomgå og ydmyket etter alle kunstens regler.

Ulempen er at man alltid er klar til å forsvare seg, og andre, guarden høyt hevet til enhver tid.
Slitsomt og ganske ødeleggende.

[rut311]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Hvem snakker om å stenge det ute? Jeg snakker om at man ikke trenger å gi slike mennesker mer ved til bålet ved å vise at man lar det gå innpå seg!
Og man trenger ikke bli satt ut om man har en gjennomtenkt tilbakemelding på lager. Alltid beredt som det heter i speideren.

På skolen hvor jeg gikk var det aldri noe mobbing. Vi som burde vært mobbeofrene av ulike grunner lot det ikke gå inn, og svarte tilbake. Dermed var det de som forsøkte å mobbe som fremstilte seg selv som dumme og uten antenner. Dette har jeg hørt referert til fra andre seinere, uten at de visste jeg gikk på den skolen.
Naboskolen derimot var berykta for sine bøller.... Der var det ingen som tok igjen.

Jeg hadde hvertfall ikke selvtillit til å stå imot.

Bare legger ved denne videoen, siden vi er inne på tema;
http://www.youtube.com/watch?v=TdkNn...&feature=share

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av rut311, her.

Ja, det er jo i de aller fleste tilfeller, tror jeg.

Klart jeg ikke gikk til mamma med mobbinga, jeg følte jo så skam!

Skjønner hva du mener, jeg har opplevd det samme!

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av langaard, her.

Og desverre så er det ofte sånn at foreldrene ikke vet hva som foregår!

Nei, men foreldrene er voksne og vet hvordan andre folk kan oppføre seg. Å bygge et godt grunnlag kan man jo gjøre unsett. De sender jo med unga regnjakker i tilfelle regn ikke sant?

[langaard]

[quote=Carisma;1264243]Nei, men foreldrene er voksne og vet hvordan andre folk kan oppføre seg. Å bygge et godt grunnlag kan man jo gjøre unsett. De sender jo med unga regnjakker i tilfelle regn ikke sant?[/quJ
Joda, bygge et godt grunnlag er bra, men så enkelt er det ikke

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av langaard, her.

Joda, bygge et godt grunnlag er bra, men så enkelt er det ikke

til en viss grad så, og jeg kjenner en god del eksempler på det!

Selvfølgelig er det bedre om folk ikke kommer med sånne kommentarer, men det er det jo liten sjanse for at skjer med det første.

Trist å høre at mange må bruke så mye energi på å holde guarden oppe hele tiden... Det sier meg at man faktisk vekt/utseende betyr ufattelig mye for selvbildet/selvtillit.

Tenk om den energien ville blitt brukt til andre ting enn å være på alerten....hvor bra ville det da ikke vært?

Det må være destruktivt og slitsomt å gå rundt å ha angst hele tiden....

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

Trist å høre at mange må bruke så mye energi på å holde guarden oppe hele tiden... Det sier meg at man faktisk vekt/utseende betyr ufattelig mye for selvbildet/selvtillit.

Tenk om den energien ville blitt brukt til andre ting enn å være på alerten....hvor bra ville det da ikke vært?

Det må være destruktivt og slitsomt å gå rundt å ha angst hele tiden....

har ikke inntrykk av at det er mange som går med guarden oppe hele tiden, tvertimot virker det som om de fleste IKKE har det. Eksemplene som har blitt trukket frem her er vel også fra den vanskelige ungdomstiden, hvor man er ekstra sårbar og utsatt

Foreldrejobb nr 1 bør være å få barna til å virkelig TRO og innse at de er fine som de er, at mobbere er de som er mest usikre og egentlig trenger sympati..

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

har ikke inntrykk av at det er mange som går med guarden oppe hele tiden, tvertimot virker det som om de fleste IKKE har det. Eksemplene som har blitt trukket frem her er vel også fra den vanskelige ungdomstiden, hvor man er ekstra sårbar og utsatt

Foreldrejobb nr 1 bør være å få barna til å virkelig TRO og innse at de er fine som de er, at mobbere er de som er mest usikre og egentlig trenger sympati..

Jo, men foreldrejobb nr 2 må også være å gi barnet de redskaper det trenger for å passifisere mobbere.

Min mor ga meg krutt til å ta igjen med da jeg ble mobbet for å ha en barndomskjæreste og snakket med meg om det. På den måten fikk jeg avvepnet mobberne i stedet for at det fikk lov til å utvikle seg til noe "morsomt" for dem.

For min del var det nok å lære å svare "like så glad i deg og"... banalt, men virksomt mot 4.klassebøller.

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Jo, men foreldrejobb nr 2 må også være å gi barnet de redskaper det trenger for å passifisere mobbere.

Min mor ga meg krutt til å ta igjen med da jeg ble mobbet for å ha en barndomskjæreste og snakket med meg om det. På den måten fikk jeg avvepnet mobberne i stedet for at det fikk lov til å utvikle seg til noe "morsomt" for dem.

For min del var det nok å lære å svare "like så glad i deg og"... banalt, men virksomt mot 4.klassebøller.

Den gyldne middelvei kanskje?

Jeg startet med å ta igjen de som mobbet meg, så tok jeg de som mobbet andre, så gikk det over til mer fysiske krangler og jeg endte opp med å legge enhver som så litt skeivt på meg, eller mine venner, i bakken.

Min datter ble myyye mobbet, både fordi hun hadde lærevansker, men ikke minst pga vekta. Jeg ville aldri at hun skulle ende opp i samme onde, alltid-på-vakt-klar-til-angrep sirkel som meg.
Jeg forsøkte å lære henne selvrespekt, hvilke situasjoner det var ok å ta igjen i, men først og fremst det å heve seg over de som mobbet.
Hun og jeg hadde en veldig god kommunikasjon, det å kunne snakke om ting underveis er gull!

En vanskelig balansegang synes jeg.

[Camomilla]

For meg har vekt endel å si for selvfølelsen. Jeg skriver "en del", siden det selvsagt ikke er ALT. Det er godt å komme inn i klær som er tilpasset min (manglende) høyde, og det er godt å ikke føle seg så tung når man skal opp en trapp el.l.

Når det gjelder tallet på vekta, er det viktig for meg. Det er en pekepinn på om følelsen jeg har på "tjukkedagene" er reell eller ikke. Det er godt å se det, så vet jeg at flodhestfølelsen jeg får (særlig i pms-uka) ikke stemmer overens med virkeligheten. Det jeg ser i speilet er heller ikke alltid så pålitelig, men min nye badevekt er det! Når den sier at jeg veier nøyaktig det samme (eller kanskje bare en halvkilo mer) enn sist jeg hadde en "slank" dag - da vet jeg at det bare er tøys å føle seg diger! Det er fort gjort å bli hekta på slanking - å se kiloene forsvinne gir en god mestringsfølelse. Tallet på vekta bekrefter at jeg er slank selv om jeg ikke alltid føler meg slik - jeg tror fort jeg kunne tenkt at jeg skulle tatt av bare bittelitt til om jeg ikke hadde den korreksen. Slik sett er bmi også nyttig for meg, selv om det er et mer upålitelig verktøy - så lenge jeg er innafor normalvekt skal jeg være fornøyd

[smgj]

Jeg er helt på nett med deg, jeg Charlott. Uansett hvilken måte man gjør det på - man blir dessverre lettere offer gjennom å kjenne, og oppføre seg som et offer. Ikke at det er den som blir mobbet sitt ansvar, men det ER godt å beskytte seg selv... Klarer man å la det prelle av så blir det mindre gøy for mobberne. Jeg mener slett ikke det bør være nødvendig, eller at det er bra at man tar det over i en agressiv utgave av "selvforsvar"... selv om det til tider er veldig forståelig.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Jeg er helt på nett med deg, jeg Charlott. Uansett hvilken måte man gjør det på - man blir dessverre lettere offer gjennom å kjenne, og oppføre seg som et offer. Ikke at det er den som blir mobbet sitt ansvar, men det ER godt å beskytte seg selv... Klarer man å la det prelle av så blir det mindre gøy for mobberne. Jeg mener slett ikke det bør være nødvendig, eller at det er bra at man tar det over i en agressiv utgave av "selvforsvar"... selv om det til tider er veldig forståelig.

Det var sånn ca akkurat det jeg ville fram til

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Jeg er helt på nett med deg, jeg Charlott. Uansett hvilken måte man gjør det på - man blir dessverre lettere offer gjennom å kjenne, og oppføre seg som et offer. Ikke at det er den som blir mobbet sitt ansvar, men det ER godt å beskytte seg selv... Klarer man å la det prelle av så blir det mindre gøy for mobberne. Jeg mener slett ikke det bør være nødvendig, eller at det er bra at man tar det over i en agressiv utgave av "selvforsvar"... selv om det til tider er veldig forståelig.

Vi er nok ganske enige ja Jeg vet bare hvor fort man kan havne i "angrep er beste forsvar" fella, den gyldne middelvei er søren meg ikke bare enkel å få til

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Peppa Gris, her.

Jeg er glad jeg beveger meg offentlig uansett hvordan jeg føler meg. Jeg er feit og mindre pen alle dager, det hadde vært slitsomt å la det styre livet. Jeg kler meg normalt, sminker meg og fikser håret hver dag. Noe mer kan jeg ikke gjøre, å låse seg inne fører ikke noe godt med seg.

Å være velstelt er viktigere en å være bde tynn og pen synes jeg. Hjelper ikke om man er en pen sylfide om man ser ut som en fuss.

Hva mener du med fuss? Høres ut som du mener utssende er viktig siden du sminker deg og er oppptatt av hva du har på deg og hvordan håret ser ut. Så å sette opp dette svart hvitt blir hlt feil. Ingen er uten forfenglighet så å late som du ikke bryr deg blir tull.At du i det hele tatt sier at noe annet er bedre enn det ene viser jo at du bryr deg.

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av hypah, her.

Trist å høre at mange må bruke så mye energi på å holde guarden oppe hele tiden... Det sier meg at man faktisk vekt/utseende betyr ufattelig mye for selvbildet/selvtillit.

Tenk om den energien ville blitt brukt til andre ting enn å være på alerten....hvor bra ville det da ikke vært?

Det må være destruktivt og slitsomt å gå rundt å ha angst hele tiden....

Jeg antar du snakker generelt, for jeg kjenner en hel del smashing-looking mennesker som sliter mye mer enn meg med mine ekstra kilo når det gjelder og komme seg ut døra og være blant folk... Da snakker jeg om mennesker som "føler" seg feite og stygge - ingen som ser de på gata vil tenke tanken på at disse sliter med dårlig selvtillit pga utseendet en gang. DET er trist det!

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

DET er trist det!

Har mye kontakt med ei jente på 14 år, meget veltrent og på grensa til å være for tynn. Hun har fått det for seg at hun blir lykkelig og blir akseptert av jenteklikken, bølleflokken, på skolen, bare hun blir tynn nok.
Hun kjenner ei jente som veier 37 kg, og det har blitt målet hennes. DA skal hun bli lykkelig, bare hun kommer seg så lavt i vekt. Hun sliter med angst, dette blir det hun fokuserer på for å holde angsten i sjakk, eller kanskje vedlikeholde angsten?
BUP hadde sagt hun umulig kunne ha så store problemer, hun var tynn men ikke farlig tynn. Tror kanskje den uttalelsen er med på å gjøre at jenta sulter seg, bli "tynn nok" til å få oppmerksomhet, føle at noen bekymrer seg.

DET er også trist. Vanskelig å være den voksne hun betror seg til, og ikke komme noen vei for å få henne til å forstå hvor mye hun ødelegger seg selv og kroppen sin.

Jentas velferd opptar meg mye, men hvordan i all verden få henne til å skjønne at hun fortjener en frisk og sterk kropp, at hun vil være den samme på innsiden, med de samme demonene?, selv om hun sulter seg?

Liten digresjon...

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Har mye kontakt med ei jente på 14 år, meget veltrent og på grensa til å være for tynn. Hun har fått det for seg at hun blir lykkelig og blir akseptert av jenteklikken, bølleflokken, på skolen, bare hun blir tynn nok.
Hun kjenner ei jente som veier 37 kg, og det har blitt målet hennes. DA skal hun bli lykkelig, bare hun kommer seg så lavt i vekt. Hun sliter med angst, dette blir det hun fokuserer på for å holde angsten i sjakk, eller kanskje vedlikeholde angsten?
BUP hadde sagt hun umulig kunne ha så store problemer, hun var tynn men ikke farlig tynn. Tror kanskje den uttalelsen er med på å gjøre at jenta sulter seg, bli "tynn nok" til å få oppmerksomhet, føle at noen bekymrer seg.

DET er også trist. Vanskelig å være den voksne hun betror seg til, og ikke komme noen vei for å få henne til å forstå hvor mye hun ødelegger seg selv og kroppen sin.

Jentas velferd opptar meg mye, men hvordan i all verden få henne til å skjønne at hun fortjener en frisk og sterk kropp, at hun vil være den samme på innsiden, med de samme demonene?, selv om hun sulter seg?

Liten digresjon...

My point excactly! Jeg vet ikke om det for slike vil hjelpe og snakke med noen som har kommet seg utav anoreksi-marerittet?
Vet jo at uansett hva andre sier, så er jo det HUN opplever er riktig være veiledende i hennes hverdag... ser jo av og til Skinny vs fat, og der får en del av de svært tynne mange oppvåkninger. De tar bilder av de, og snakker mye om den helsemessige biten, de tar blodprøver og beinmassetetthetsprøver for å vise at dagens kosthold er faktisk helseskadelig.

Til syvende og sist tror jeg hun selv må se at hun trenger hjelp før noe som helst vil gå inn og hjelpe til med endring av tankegang. Men det er ganske så triste greier - flotte jenter som ødelegger seg selv ved og ikke spise

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Til syvende og sist tror jeg hun selv må se at hun trenger hjelp før noe som helst vil gå inn og hjelpe til med endring av tankegang. Men det er ganske så triste greier - flotte jenter som ødelegger seg selv ved og ikke spise

Hun forsøkte å få hjelp, men BUP-dama hadde jo da svart at hun ikke var tynn nok til å få hjelp. Da er det søren meg ikke så lett å være 14 år og skulle forholde seg til sitt "forvirrede" selv

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Hun forsøkte å få hjelp, men BUP-dama hadde jo da svart at hun ikke var tynn nok til å få hjelp. Da er det søren meg ikke så lett å være 14 år og skulle forholde seg til sitt "forvirrede" selv

Huffda! Bedrevitende "profesjonelle" kan være skadelig, hva med og bare være medmenneske og LYTTE til hva jenta egentlig sier?

Kan du hjelpe til på noe som helst vis? Bare ved og være et medmenneske som bryr seg, eller er ikke situasjonen slik?

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Huffda! Bedrevitende "profesjonelle" kan være skadelig, hva med og bare være medmenneske og LYTTE til hva jenta egentlig sier?

Kan du hjelpe til på noe som helst vis? Bare ved og være et medmenneske som bryr seg, eller er ikke situasjonen slik?

Snakker med jenta hver dag, blir gjerne 2 og 3 timer, så jeg forsøker det jeg kan. Hun liker å snakke med meg fordi jeg ikke fordømmer og maser. Fortsetter å lytte, spiller en del på hva hun gjør med kroppen sin, om hun er klar for å kanskje aldri få barn, for å bli annerkjent av jenter hun egentlig ikke liker osv.

Føler litt at jeg tramper rundt på måfå i et minefelt.

[Peppa Gris]

............................

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Har mye kontakt med ei jente på 14 år, meget veltrent og på grensa til å være for tynn. Hun har fått det for seg at hun blir lykkelig og blir akseptert av jenteklikken, bølleflokken, på skolen, bare hun blir tynn nok.
Hun kjenner ei jente som veier 37 kg, og det har blitt målet hennes. DA skal hun bli lykkelig, bare hun kommer seg så lavt i vekt. Hun sliter med angst, dette blir det hun fokuserer på for å holde angsten i sjakk, eller kanskje vedlikeholde angsten?
BUP hadde sagt hun umulig kunne ha så store problemer, hun var tynn men ikke farlig tynn. Tror kanskje den uttalelsen er med på å gjøre at jenta sulter seg, bli "tynn nok" til å få oppmerksomhet, føle at noen bekymrer seg.

DET er også trist. Vanskelig å være den voksne hun betror seg til, og ikke komme noen vei for å få henne til å forstå hvor mye hun ødelegger seg selv og kroppen sin.

Jentas velferd opptar meg mye, men hvordan i all verden få henne til å skjønne at hun fortjener en frisk og sterk kropp, at hun vil være den samme på innsiden, med de samme demonene?, selv om hun sulter seg?

Liten digresjon...

Viktig at hun vet noen bryr seg ihvertfall. Om du kan være der for henne om noe plager henne, spørre hva dt er som er i vegen, støtte henne så hun står bedre rustet mot det som kan lamme hennes frihetsfølelse.

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Charlott, her.

Snakker med jenta hver dag, blir gjerne 2 og 3 timer, så jeg forsøker det jeg kan. Hun liker å snakke med meg fordi jeg ikke fordømmer og maser. Fortsetter å lytte, spiller en del på hva hun gjør med kroppen sin, om hun er klar for å kanskje aldri få barn, for å bli annerkjent av jenter hun egentlig ikke liker osv.

Føler litt at jeg tramper rundt på måfå i et minefelt.

ja for om hun er anorektisk er det ikke utseende som er problemet egentlig, utseende er et middel å kontrollere i mangel på kontroll over noe annet antakeligvis. Kanskje hun ikke blir hørt, sett, forstått og begynner å tulle med kroppen istedet, fordi hun ikke får gjort noe konstruktivt i forhold til det som er det reelle problemet.Om jeg var deg ville jeg fokusert på andre ting enn kroppen hennes, men se bakenfor det, på hennes tanker, behov, følelser og vilje. Så hun finner styrke av støtten på den hun er.

[langaard]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

ja for om hun er anorektisk er det ikke utseende som er problemet egentlig, utseende er et middel å kontrollere i mangel på kontroll over noe annet antakeligvis. Kanskje hun ikke blir hørt, sett, forstått og begynner å tulle med kroppen istedet, fordi hun ikke får gjort noe konstruktivt i forhold til det som er det reelle problemet.Om jeg var deg ville jeg fokusert på andre ting enn kroppen hennes, men se bakenfor det, på hennes tanker, behov, følelser og vilje. Så hun finner styrke av støtten på den hun er.

Ja, det er sant Yrla, spiseforstyrrelser kan ha mange årsaker, og det er ikke bestandig ønske om og bli tynnest mulig som er problemet.