Skyld og skam - hvorfor blir vi tjukke?

[streber]

Har lest på bloggen til kari i dag og jeg blir trist, veldig trist. Hun blir bejublet for å "tørre å si det som det er", hun var mitt store idol da hun var "glade trenings Kari"og ikke utalte seg bråsikkert om andre menneskers liv.. Nå?-not so much...

[surfeline]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Jeg er også en av de som av og til innimellom føler skam over overvekten og hva jeg liker best av mat. Jeg hater at jeg har og av og til også nå stress-spiser søtsaker. At det virker som hjernen min og bevisstheten min ikke er enige om hvem som bestemmer. At det er så VANSKELIG!

Ja, det er utrolig vanskelig... Jeg har en søster som er tynn og jeg vet at vi valgte forskjellig mat i barndommen. Jeg har nå sluttet med alt jeg spise før - nesten, unntatt kjøtt og grønnsaker. Jeg var en sånn type som tok litt mer pasta og salat og mindre kjøtt, litt mer ris og saus enn kjøtt, tjukke brødskiver med lite pålegg og litt potet (gjerne som pålegg). Alt det er det selvsagt slutt på og jeg snegler meg avgårde... Min trøst akkurat nå er at dersom jeg aldri mer går ned ett eneste gram til - så er jeg iallefall frisk og jeg kommer sannsynligvis heller ikke til å bli syk av fedme fordi jeg har blodsukkerkontroll. Når jeg får lysta (som i dag) - så forsøker jeg å fokusere på noe annet og det har gått bra i dag En treningsøkt hjelper mye - og når sommeren kommer kan jeg ut å gjøre ting ute. Akkurat nå er det litt mørkt og utrivelig.