Hvorfor telles ikke kalorier?

[Julie]

Så broren min begynte i dag å kritisere lavkarbodietter, og han mener at selv om man spiser bare så og så mange karbisser hver dag, gjør det ingenting i forhold til om man spiser over 2000 kalorier: hvis man, for eksempel, spiser 2500 kalorier, blir det jo likevel 500 kalorier som ikke blir forbrent! Var ihvertfall sånn broren min forklart det da...

Jeg har jo ærlig talt ikke gått ned så veldig mye, og nå begynner jeg å lure på om det kunne lønnet seg å kutte ned på kaloriene óg? Det gir jo mening, det han sier, og jeg hadde jo ikke så mange motargumenter, i og med at jeg ikke har lest så veldig mye om lavkarbodietter...

Dere kan jo ta en kikk på journalen min for å se om jeg spiser riktig - men er det noe jeg burde vurdere? Å kutte ned på kalorier, altså? Og hvorfor skal man ikke telle kalorier på lavkarbodietter? Bacon, for eksempel, har jo 300-400 kalorier per 100 gram, og det er jo helt sinnsykt etter min mening! Så er det jo litt fløte (veldig sjeldent), mye kjøtt, grønnsaker, Lollypop-brød, ost... blir sikkert et heftig antall kalorier der!

Vet det ble mange spørsmål, men broren min har en lei vane av å finne de "svake" punktene mine, så jeg ville gjerne ha dette forklart, spesielt når jeg sannsynligvis spiser over 2000 kalorier per dag!

[Vettel]

Tror vi alle har hørt det med "du MÅ telle kalorier!".

Men, lenebeatrice.net har en god forklaring på hvorfor det ikke er nødvendig.

Kort sagt: Du blir mettere, jevnere sultfølelse/metthet = spiser bare når kroppen trenger det = du spiser automatisk mindre kalorier enn før! Voilà!

Når det er sagt, så er dette en generell påstand. Og gjelder for de som er overvektig, ikke normalvektige (normal etter kroppens ønske, ikke nødvendigvis ideal), og heller ikke for de som er undervektig og vil gå ned enda mer i vekt.

Hvis tickeren din stemmer, så har du en temmelig normal vekt. Ut fra din kropp. Og for de med normal vekt/undervekt, så må man kanskje se enda mer nøye på hva man spiser, og hvor mye man spiser.

Fant lenabeatrice.net sin "formel":
http://lenabeatrice.net/overvekt-og-...-dette-fettet/

Men som sagt, kroppen ber om det den trenger for å opprettholde normalvekt (ikke nødvendigvis det samme som DU ønsker!), når du spiser lavkarbo.

[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av Vettel, her.

Men, lenebeatrice.net har en god forklaring på hvorfor det ikke er nødvendig.

Kort sagt: Du blir mettere, jevnere sultfølelse/metthet = spiser bare når kroppen trenger det = du spiser automatisk mindre kalorier enn før! Voilà!

Det er jo det som er prinsippet til lavkarbo men dette er en veldig generell påstand og gjelder ikke for alle. Jeg, og mange med meg, må passe på hvor mye vi spiser for det regulerer seg ikke "automatisk", så ja jeg teller kalorier for ellers blir dt fort for mye og da rikker ikke vekta seg nedover i det hele tatt.

Når det er sagt så ligger jeg en del høyere i inntak enn tradisjonelle lavkaloridietter, men har gått ned ca 20 % ifht til inntaket før jeg begynte på lavkarbo siden det er det de fleste anbefaler nå. I tillegg har jeg jo hatt andre helsegevinster av lavkarbo som jeg ikke har hatt på andre slankekurer.

[Sorgfri]

Hjelp...betyr dette at man må regne ut både kalorier og karbo?
Hvor mye skal man ligge på hver dag da, blir det tilbake til sultekuren igjen??

Jeg har forstått det sånn fra Atkins og Skaldeman med fler at man skal ha mye fett i maten, så jeg spiser 2 egg og 2 skiver bacon stekt i smør til frokost, ost og skinke eller tunfisksalat til lunsj, og bruker fete sauser eller smeltet smør til middagen. Og Bacongull til kos. Dette blir jo utrolig mye kalorier hver dag, så betyr det at jeg må kutte ned på noe for å gå ned i vekt??

[Kitt]

Kan du ikke bare la være å bekymre deg for det til du ser hvordan det går etter 4-6 uker?
Gi det en sjanse før du begynner å stresse! Stress er den verste partystopperen uansett!
Da aller fleste trenger så absolutt ikke å telle en eneste kalori, så hold styr på karbene og velg de fete alternativene, så går det nok bra, skal du se!

[Imse]

Tror ikke det er den fete maten du skal bekymre deg over generelt, jeg ville vært mere bekymret for brøderstatning hver dag og desserter nesten hver dag jeg. Og ellers ser det ut til at du går ned sakte men sikkert?

Få i deg grønnsaker og ikke spis så mye lollypopbrød og desserter du.

[Julie]

Opprinnelig lagt inn av Kitt, her.

Kan du ikke bare la være å bekymre deg for det til du ser hvordan det går etter 4-6 uker?
Gi det en sjanse før du begynner å stresse! Stress er den verste partystopperen uansett!
Da aller fleste trenger så absolutt ikke å telle en eneste kalori, så hold styr på karbene og velg de fete alternativene, så går det nok bra, skal du se!

Ja, jeg har jo gått ned cirka 3 kilo - går veldig sakte nedover, men så er jeg jo heller ikke "overvektig" i den forstand. Er mer det at jeg vil føle meg vel, og da går det ut på å droppe et par kilo.

Takk, Kitt, skal fortsette som jeg gjør, så får jeg heller revurdere inntaket om jeg kommer til et punkt hvor jeg stopper opp.

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Julie-x, her.

Ja, jeg har jo gått ned cirka 3 kilo - går veldig sakte nedover, men så er jeg jo heller ikke "overvektig" i den forstand. Er mer det at jeg vil føle meg vel, og da går det ut på å droppe et par kilo.

Takk, Kitt, skal fortsette som jeg gjør, så får jeg heller omvurdere om jeg kommer til et punkt hvor jeg stopper opp.

Bedre å gå sakte ned så hode, huden og kroppen henger med i svingene! 3kg er bra når du ikke har mye å miste!

Bare fortsett du og fokuser på de andre postitve sidene om vekttapet er aldri så tregt!

[Nerthus]

Sukk... skulle ønske jeg bare hadde 3-4 kg igjen å ta av

Sannheten er: NOEN, flere enn noen få - MÅ telle kcalorier for å gå ned på lavkarbo. Jeg gikk på lavkcalori i over et halvt år (FØR lavkarbostart) og telte hele tiden og gikk ikke ned - så jeg er bare overlykkelig over å funnet et godt alternativ - telling eller ikke!

For min del tror jeg forklaringen er denne: Jeg har spist lett-produkter hele livet. Hele hverdagen gikk ut på å spise rett - med påfølgende binge-eating-parties med høykarbomat (når man får abstinens av å ikke spise nok mat...) Jeg spiste SMÅ porsjoner og av og til ikke i det hele tatt...

Så startet jeg generell lavkarbo - og i 6 mnd holdt jeg meg til ikke stivelsesprodukter og maks 5gram pr 100 gram karbo ellers.
Jeg har nok aldri spist så mye mat i hele mitt liv hehe... men gikk ikke OPP et gram - ei heller NED... så min justering måtte da bli kcalorikontroll.
Jeg spiser rett og slett for mye når jeg ikke har telt og veid opp på forhånd. Jeg ELSKER lavkarbomaten!
Men etter å ha spist så lite mat og så lite fett i over 20 år... så tror jeg kroppen min fremdeles har lavt stoffskifte (selv om det har økt radikalt etter at jeg begynte på lavkarbo) - og dermed må jeg passe på selv hvor mye jeg spiser.

Nå vet jeg ikke hvor lenge du har holdt på - men hvis det kun er et par uker - så må du la kroppen din venne seg på å forbrenne fett. Så lenge du ikke går opp syns jeg du skal følge Kitts råd om å fortsette slik du gjør nå. Jeg vet heller ikke om du har tenkt å fortsette på lavkarbo etterpå - men å ta det med ro nå - gjør at du blir vant med kostholdet, og ser hvordan du kan tilpasse det til et "holde-vekten" kosthold senere

Lykke til - og hold oss oppdatert!!

[Carisma]

Jeg er helt uenig i påstandene over her, og også at det skal være nødvendig å tenke kalorier på lavkarbo. For egen del går jeg NED mer jo mer kalorier jeg får i meg. De RETTE kaloriene Tenk på HVA man spiser, ikke hvor mye.
Mange sier de går ned av å kutte kalorier. Og hva kutter man på først? Jo fete meieriprodukter, nøtter og andre ting med høyt kaloriinhold. Men disse er også kjente partystoppere. Jeg tør påstå at de kunne byttet disse med andrte typer fett og fortsatt gått ned. At det altså ikke er kaloriene men typen mat som endres.Jeg vet at kroppen min har levd på sparebluss i mange år, og derfor ikke vil slippe kiloene før den vet at den får næring. Men ikke hvilken som helst næring.
Dessuten, kroppen lagrer ikke fett uten insulin, og lite karbo=lite insulin= ikke fettlagring.

[Zillah]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg vet at kroppen min har levd på sparebluss i mange år, og derfor ikke vil slippe kiloene før den vet at den får næring. Men ikke hvilken som helst næring.
Dessuten, kroppen lagrer ikke fett uten insulin, og lite karbo=lite insulin= ikke fettlagring.

Dette er nok riktig, men poenget med å halde eit lite auge på energiinntaket slik eg forstår det, er vel at kroppen ikkje får nokon grunn til å forbrenne det kroppsfettet som alt er lagra, dersom den får all den energien den treng frå maten. Får den eit moderat energiunderskot av riktig type næring, da kan den slippe fettlagrene laus og bruke dei slik dei er meint. Blir litt som om eg jamnleg får masse pengar inn på lønnskontoen til mat og husleige. Da gir det ikkje meining å gå i banken og ta ut sparepengane.

[nellie]

Det at kroppen ikke lagrer fett når man spiser KETOGENT (ikke lavkarbisk) det er kanskje sant, men det betyr jo på ingen måte at man kan spise så mye man bare orker og likevel gå ned i vekt

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg er helt uenig i påstandene over her, og også at det skal være nødvendig å tenke kalorier på lavkarbo. For egen del går jeg NED mer jo mer kalorier jeg får i meg. De RETTE kaloriene Tenk på HVA man spiser, ikke hvor mye.

Jeg forstår ikke helt - selv om noe fungerer for deg - trenger det ikke fungere for andre. En del av oss teller kcalorier i tillegg til karbo - er ikke det da flott at vi også har funnet en måte som fungerer for oss? Du må jo bare være uenig - men i bunn og grunn har vi forskjellige kropper som trenger forskjellige retninger av lavkarbo-filosofien for å få vektnedgang

Personlig har JEG gått på lavkarbo i et halvt år uten vektnedgang. UTEN å drikke lettsaft/-brus, spise nøtter, tomater, og ellers ikke overdrive meieriprodukter. Spiste ingen av de typiske stopperne i det hele tatt... Som jeg sier - jeg spiser mye mat til vanlig - og dermed MÅ jeg regne kcalorier for å ha kontroll i en vektnedgangsperiode. Det te gjelder for meg... DU er svært heldig som slipper å kontrollere kcalorier i tillegg

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

er ikke det da flott at vi også har funnet en måte som fungerer for oss?

Den utviklingen som har væt her på forumet er at flere og flere fokuserer på kalorier og kanskje glemmer grunnsprinsippene i lavkarbo. Som igjen kan føre til for mye fokus på kalorikutt, og man utvikler egenutviklede oplegg ala kimkins og andre usunne dietter.
I tillegg kan fokuset på kalorier skremme mange nybegynnere til å gi opp all den tid det er forvirrende nok å telle karber.

[Nerthus]

Ok - så du mener at mange av oss som har prøvd generell lavkarbo over lengre tid uten resultat bør ti stille om at kontroll av kcalorier kan hjelpe?

Jeg synes du er urimelig - mener du at du har enerett på informasjon om lavkarbo - og alt som du er "uenig i" fordi det ikke gjelder DIN kropp ikke skal deles?

Hadde jeg drevet ren feilinformasjon så hadde jeg forstått det... men jeg GJØR ikke det! Forumet er til for alle - også oss som teller kcalorier i tillegg til karbohydrater

[jvb]

Opprinnelig lagt inn av nellie, her.

Det at kroppen ikke lagrer fett når man spiser KETOGENT (ikke lavkarbisk) det er kanskje sant, men det betyr jo på ingen måte at man kan spise så mye man bare orker og likevel gå ned i vekt

Jo

Men det betyr også at man ikke klarer å spise så mye uten å bli kvalmt mett. Man kan forsette å TVINGE ned mat, men da er det ikke karbohydratene som er problemet uansett...

[jvb]

Opprinnelig lagt inn av Julie-x, her.

Så broren min begynte i dag å kritisere lavkarbodietter, og han mener at selv om man spiser bare så og så mange karbisser hver dag, gjør det ingenting i forhold til om man spiser over 2000 kalorier: hvis man, for eksempel, spiser 2500 kalorier, blir det jo likevel 500 kalorier som ikke blir forbrent! Var ihvertfall sånn broren min forklart det da...

Jeg har jo ærlig talt ikke gått ned så veldig mye, og nå begynner jeg å lure på om det kunne lønnet seg å kutte ned på kaloriene óg? Det gir jo mening, det han sier, og jeg hadde jo ikke så mange motargumenter, i og med at jeg ikke har lest så veldig mye om lavkarbodietter...

Dere kan jo ta en kikk på journalen min for å se om jeg spiser riktig - men er det noe jeg burde vurdere? Å kutte ned på kalorier, altså? Og hvorfor skal man ikke telle kalorier på lavkarbodietter? Bacon, for eksempel, har jo 300-400 kalorier per 100 gram, og det er jo helt sinnsykt etter min mening! Så er det jo litt fløte (veldig sjeldent), mye kjøtt, grønnsaker, Lollypop-brød, ost... blir sikkert et heftig antall kalorier der!

Vet det ble mange spørsmål, men broren min har en lei vane av å finne de "svake" punktene mine, så jeg ville gjerne ha dette forklart, spesielt når jeg sannsynligvis spiser over 2000 kalorier per dag!

Heia!
Det kan ha noe for seg å telle kalorier, men etter å ha sett i journalen din så ville jeg heller anbefale deg å holde deg unna alt som er søtt, sukker eller ei, en periode.

Kunstige søtsaker kan lure kroppen til å tro at her er det energi, uten at det blir tatt opp noe. Resultatet er at man spiser mer.

Hvis bror din er god i engelsk kan du jo be han ta en titt på http://ramblingsofacarnivore.blogspo...airies-in.html

[hasselnøtta]

Jeg kjenner meg igjen, Julie-X, når det gjelder spørsmålet om lavkarbo-dietten er den riktige dietten for meg. Etter å ha stått på dietten i 14 dager, begynte imidlertid vekta å røre på seg, og jeg hadde samtidig fått lest meg opp på teorien, noe som gjorde at jeg ikke ga opp.
Derfor anbefaler jeg boka til dr. Sofie Hexeberg - den gir trygghet både med hensyn til dine egne mål om vektnedgang, men også at dette er helsemessig forsvarlig og gir gode helsegevinster for oss som strever med litt småtteri. I tillegg er den lett å forstå for oss ikke-medisinere.

[ada-emilie]

Om man er redd man ikke får i seg nok mat og derfor spiser litt for mye til hvert måltid enn strengt tatt nødvendig utfra hva kroppen har behov for vil dette ha noe å si. Jeg har selv hatt perioder hvor jeg har følt meg sårbar og ønsket å spise litt mer enn nødvendig for å unngå å føle meg svak. jeg har spist litt for mye for å beskytte meg rett og slett. Jeg fant ut at dypt i meg satt en irrasjonell redsel for å dø og det var derfor jeg var redd jeg ikke fikk nok mat. Når jeg gjennomskuet det slapp redselen taket og jeg fikk mer kontroll over matinntaket.

Det jeg egenlig ville poengtere var at man ikke trenger å telle kalorer om man følger kroppens signaler med omhu. Men om man ikke følger signalene med omhu, fordi man ikke kjenner signalene godt nok,eller ønsker å ha en oversikt over hvor mye man spiser er telling greit. MEN det viktige er at man prøver å spise slik kroppen ønsker, og ikke følger lyst, frykt, emosjoner eller hodets kontroll alene.

[LiMe]

Opprinnelig lagt inn av Zillah, her.

Dette er nok riktig, men poenget med å halde eit lite auge på energiinntaket slik eg forstår det, er vel at kroppen ikkje får nokon grunn til å forbrenne det kroppsfettet som alt er lagra, dersom den får all den energien den treng frå maten. Får den eit moderat energiunderskot av riktig type næring, da kan den slippe fettlagrene laus og bruke dei slik dei er meint. Blir litt som om eg jamnleg får masse pengar inn på lønnskontoen til mat og husleige. Da gir det ikkje meining å gå i banken og ta ut sparepengane.

Synes problemet var størst i startfasen. Nå har jeg et mye mindre matinntak, og prøver å spise mer fett. Men jeg må passe på det totale kaloriinntaket for å gå ned, altså forbruke mer enn jeg tar inn. Men jeg teller ikke kalorier i tradisjonell forstand, har bare en løselig oversikt. Så for meg stemmer det Zillah skriver.

[Photobscura]

Jeg er i utgangspunktet enig i det Nerthus sier, men jeg tror også mye av problemet til den jevne bruker her inne er at mange over tid har fremmedgjort seg fullstendig overfor noen av kroppens viktigste signaler; Metthet og sult.
Den eneste befatningen jeg selv har hatt med kalorier, har vært å passe på at jeg ikke går under 1200 om dagen, bare for at kroppen min ikke skal gå i fullstendig sparemodus.
Men da jeg la om kostholdet slet jeg en del med å tolke signalene kroppen ga meg; var jeg sulten, tørst eller fysen? For meg føltes alt dette i grunn likt, og jeg klarte ikke å skille mellom dem. Ja, og når var jeg egentlig mett da jeg spiste? Jeg måtte faktisk begynne å øve meg på å forstå signalene mine. Jeg gjorde som følger; Hver gang jeg følte meg sulten tok jeg meg et glass vann, ok, om jeg fortsatt følte sult etter det, så var det ikke tørste. Så da spiste jeg. Ettersom jeg har hatt denne dumme tendensen til å spise for lite, så var det fortsatt en del å trene på. Jeg lærte et triks av søstra mi. Hver gang jeg spiste, så forsynte jeg meg alltid med litt mindre mat enn jeg trodde jeg ville ha. For hver bit jeg puttet i munnen så la jeg ned kniv og gaffel, og sørget for å tygge nøye, svelge, før jeg tok opp kniv og gaffel for å ta en ny bit. Etter jeg var ferdig med å spise ventet jeg fem til ti minutter, om jeg fortsatt var sulten, så spise jeg litt til.
Og sakte men sikkert begynte jeg å forstå hva kroppen ville, fysenheten forsvant så lenge jeg presterte å spise meg akkurat passe mett, ikke sånn at jeg trillet av stolen, eller sånn at jeg følte meg utilfreds, men behagelig mett. Jeg tror ikke jeg har hatt det sånn i hele mitt liv, så det var litt av en åpenbaring.
Ok, dette har ingenting med kalorier å gjøre, men som mange har poengtert her, så går de fleste ikke ned når kroppen får mer enn nok mat. Hvorfor skal den brenne kroppsfett når den får rikelig fra maten? Så å spise seg stappmett har lite for seg, det er derfor vi igjen og igjen gnurer på dette "behagelig mett"-mantraet her inne. Men igjen, for å kunne spise seg behagelig mett, så må man også vite hva det det er! .

[Gracella]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Jeg er i utgangspunktet enig i det Nerthus sier, men jeg tror også mye av problemet til den jevne bruker her inne er at mange over tid har fremmedgjort seg fullstendig overfor noen av kroppens viktigste signaler; Metthet og sult.
Den eneste befatningen jeg selv har hatt med kalorier, har vært å passe på at jeg ikke går under 1200 om dagen, bare for at kroppen min ikke skal gå i fullstendig sparemodus.
Men da jeg la om kostholdet slet jeg en del med å tolke signalene kroppen ga meg; var jeg sulten, tørst eller fysen? For meg føltes alt dette i grunn likt, og jeg klarte ikke å skille mellom dem. Ja, og når var jeg egentlig mett da jeg spiste? Jeg måtte faktisk begynne å øve meg på å forstå signalene mine. Jeg gjorde som følger; Hver gang jeg følte meg sulten tok jeg meg et glass vann, ok, om jeg fortsatt følte sult etter det, så var det ikke tørste. Så da spiste jeg. Ettersom jeg har hatt denne dumme tendensen til å spise for lite, så var det fortsatt en del å trene på. Jeg lærte et triks av søstra mi. Hver gang jeg spiste, så forsynte jeg meg alltid med litt mindre mat enn jeg trodde jeg ville ha. For hver bit jeg puttet i munnen så la jeg ned kniv og gaffel, og sørget for å tygge nøye, svelge, før jeg tok opp kniv og gaffel for å ta en ny bit. Etter jeg var ferdig med å spise ventet jeg fem til ti minutter, om jeg fortsatt var sulten, så spise jeg litt til.
Og sakte men sikkert begynte jeg å forstå hva kroppen ville, fysenheten forsvant så lenge jeg presterte å spise meg akkurat passe mett, ikke sånn at jeg trillet av stolen, eller sånn at jeg følte meg utilfreds, men behagelig mett. Jeg tror ikke jeg har hatt det sånn i hele mitt liv, så det var litt av en åpenbaring.
Ok, dette har ingenting med kalorier å gjøre, men som mange har poengtert her, så går de fleste ikke ned når kroppen får mer enn nok mat. Hvorfor skal den brenne kroppsfett når den får rikelig fra maten? Så å spise seg stappmett har lite for seg, det er derfor vi igjen og igjen gnurer på dette "behagelig mett"-mantraet her inne. Men igjen, for å kunne spise seg behagelig mett, så må man også vite hva det det er! .

Så sant, så sant!

Og så enkelt... selv om også dette krever en viss egeninnsats !!!

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Hver gang jeg spiste, så forsynte jeg meg alltid med litt mindre mat enn jeg trodde jeg ville ha. For hver bit jeg puttet i munnen så la jeg ned kniv og gaffel, og sørget for å tygge nøye, svelge, før jeg tok opp kniv og gaffel for å ta en ny bit. Etter jeg var ferdig med å spise ventet jeg fem til ti minutter, om jeg fortsatt var sulten, så spise jeg litt til.

Å spise på den måten har jeg aldri tid til Men som nevnt over, nok vann (4-5l i løpet av dagen for min del) og et par kopper te med cocosa i løpet av dagen gjør at sulten-mett signalene er mye bedre enn tidligere.

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Å spise på den måten har jeg aldri tid til Men som nevnt over, nok vann (4-5l i løpet av dagen for min del) og et par kopper te med cocosa i løpet av dagen gjør at sulten-mett signalene er mye bedre enn tidligere.

Jeg gjør jo ikke det nå lenger! Dette var noe jeg gjorde i starten, nå har jeg langt bedre peiling på hva kroppen vil ha! Så det var bare i en overgang, til jeg hadde lært meg å lytte og forstå .

[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Jeg er helt uenig i påstandene over her, og også at det skal være nødvendig å tenke kalorier på lavkarbo. For egen del går jeg NED mer jo mer kalorier jeg får i meg. De RETTE kaloriene Tenk på HVA man spiser, ikke hvor mye.
Mange sier de går ned av å kutte kalorier. Og hva kutter man på først? Jo fete meieriprodukter, nøtter og andre ting med høyt kaloriinhold. Men disse er også kjente partystoppere. Jeg tør påstå at de kunne byttet disse med andrte typer fett og fortsatt gått ned. At det altså ikke er kaloriene men typen mat som endres.Jeg vet at kroppen min har levd på sparebluss i mange år, og derfor ikke vil slippe kiloene før den vet at den får næring. Men ikke hvilken som helst næring.
Dessuten, kroppen lagrer ikke fett uten insulin, og lite karbo=lite insulin= ikke fettlagring.

Og jeg er helt uenig i dine påstander!!
Husk at dette er individuelt og vil variere fra person til person. Det er viktig å få med seg alle nyanser og erfaringer fra andre, slik at man kan prøve hva som er riktig for en selv

Selv kuttet jeg de såkalte partystopperene og erstattet dette med cocosa for det skal jo være det beste ketogene fettet. Jeg holdt på med det i nesten en måned og gikk opp en halv kilo. Før dette spiset jeg helt etter boka (ketolyse) og gikk ikk ened et gram, men etter at jeg har begynt med kaloribegrensing går vekta sakte men sikkert nedover.

Så nok en gang, her er det store individuelle forskjeller ute og går og man må bare prøve seg frem - det finnes ingen fasitsvar!!!!!