Psykisk helse og lavkarbo

[Lillelord]

Den store tilleggseffekten for meg i tillegg til et vekttap på 25 kg ved lavkarbo, er mye bedre psykisk helse. Har i mange år slitt med angst og depresjoner, og har også gått til behandling for dette (lykkepiller). Etter seks måneder på lavkarbo kuttet jeg pillene, og ett år senere har jeg ennå ikke begynt igjen (ikke dermed sagt at det har vært bare enkelt). Er det andre enn meg som har gjort seg slike erfaringer med lavkarbo og steinalderkost?

[Sothøna]

Dette har jeg veldig tro på

Så flott at du har fått sånne "bivirkninger"

[Bøtt]

Det er jo kjempebra !!Jeg kan ikke si at jeg var deprimert men merker at alt er mye lettere nå ,bedre humør og kroppen fungerer bedre.Så det er ikke bare vekten som er positiv ..Faktisk hvordan en føler seg også ja

[Lillelord]

Ja, når jeg tenker på alle de gangene jeg satte i gang med å følge rådene til alle som visste: hvordan jeg fylte huset med fullkornsbrød, frukt og lett-margarin, skar bort fettet, tok potet istedenfor kjøtt, nøyde meg med bare brød ... Alltid med samme resultat. Vekt økning. Helvete. Hvis røykere kunne saksøke tobakksindustrien burde vel vi kunne saksøke statens ernæringsråd?

[snowflakes]

nå vet ikke jeg om denne tråden er aktiv lengre, men jeg ar lett etter en tråd som taropp dette emnet. jeg selv sliter med depprisjon etter at jeg var veldig tøff i en tøff tid. nå får jeg lide for det. posttraumatisk depprisjon.. vet ikke om det er noe som heter det men d e det jag har. kroppen har innhentet meg og nå får jeg reaksjonen jeg skulle hatt for drøyt 1,5 år siden. jeg har gått med hodepine i 6 mnd nå og dette har da altså utløst en depprisjon, som jeg bare må jobbe meg gjennom sier legen. har antidepresive piller, det er den hjelpen jeg får. har mange ganger lurt på om jeg skulle fått psykologisk hjelp, men så er det da engang slik at legen burde ha skjønnt dette når jeg sitter og gråte på kontoret hans for jeg har ikke mer å gi. synes det var oppmuntrende å lese at du var blitt bra ved lavkarbo kost. jag har nå gått på lavkarbo i 2,5 mnd og håper å bli bedre snart. har så langt ikke sett noen virkning men men en jente kan da håpe... takk for at du delte dine erfaringer! synes dettte er en vanskelig diagnose siden den "ikke skal" snakkes om... jeg vet om flere som sliter med den psykiske helsen men det skal ikke hetes. men i min erfarin blir problemer mindre nettopp av å deles...

[Yrla]

Jeg tror det har effekt på anoreksi, bulimi og tvangsspising. Man får som anorektiker mindre redsel for å gå opp i vekt fordi det skal mye til for å gå opp med lavkarbo, bulimikeren får mindre ulvehunger pga jevnt blodsukker og tvangsspiseren får redusert oksehunger i.o.m at man er mett lenger.

[Charlott]

Jeg har bla diagnosene posttraumatisk stress syndrom og ME.
Nå er jeg på mitt 3. år på lavkarbo og merker stor bedring, både på aktivitetsnivået, hva jeg orker psykisk og fysisk, mindre smerter og et enda mer positivt og lysere sinn.
Det å være sosial feks, har vært en kjempeutfordring som har kunnet gjøre meg så tvers igjennom sliten at jeg ikke engang har klart å få med meg hva de rundt meg sier, det har blitt en strøm av uforståelige lyder. Har bare vært å sette seg selv på autopilot for å orke.

Som en følge av dette mener verdens beste doktordame at kroppen min har fått "gjennomgå", et svært ustabilt stoffskifte og svært lav blodprosent samt mye fysiske smerter.

Nå er stoffskiftet stabilt, blodprosenten min på svimlende 11,2! Og rundene med de store smertetoppene er sååå mye mer sjeldne!

Føler meg så "sterk" nå at jeg er klar for å ta tak i mer av årsakene til bla posttraumatisk stress syndrom diagnosen!

Dette er noe som hadde vært helt uaktuelt før lavkarbolivet og alt det positive det fører med seg!

Krysser fingrene for deg, og håper du også er blant de som vil få slike herlige bivirkninger av dette kostholdet!

[Yrla]

Candida som man lett kan få ved stort sukkerinntak/høykarbokosthold påvirker psyken (depresjon, tretthet) så det å bli kvitt candida med lavkarbo har derfor noe å si for psyken. Jeg sleit med mye magesmerter da jeg spiste mer karbohydrater og det skapte vanskeligheter sosialt, så det henger veldig ihop psyke og fysisk helse. Interessant tema!!

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av snowflakes, her.

nå vet ikke jeg om denne tråden er aktiv lengre, men jeg ar lett etter en tråd som taropp dette emnet. jeg selv sliter med depprisjon etter at jeg var veldig tøff i en tøff tid. nå får jeg lide for det. posttraumatisk depprisjon.. vet ikke om det er noe som heter det men d e det jag har. kroppen har innhentet meg og nå får jeg reaksjonen jeg skulle hatt for drøyt 1,5 år siden. jeg har gått med hodepine i 6 mnd nå og dette har da altså utløst en depprisjon, som jeg bare må jobbe meg gjennom sier legen. har antidepresive piller, det er den hjelpen jeg får. har mange ganger lurt på om jeg skulle fått psykologisk hjelp, men så er det da engang slik at legen burde ha skjønnt dette når jeg sitter og gråte på kontoret hans for jeg har ikke mer å gi. synes det var oppmuntrende å lese at du var blitt bra ved lavkarbo kost. jag har nå gått på lavkarbo i 2,5 mnd og håper å bli bedre snart. har så langt ikke sett noen virkning men men en jente kan da håpe... takk for at du delte dine erfaringer! synes dettte er en vanskelig diagnose siden den "ikke skal" snakkes om... jeg vet om flere som sliter med den psykiske helsen men det skal ikke hetes. men i min erfarin blir problemer mindre nettopp av å deles...

Dette er det ikke sikkert du klarer og "fikse" alene vha kostholdet. Om legen din er informert om depresjonen din, kan du be han henvise deg til psykolog eller andre samtaleterapeuter. Vær obs på at det er ventetid på de som er innenfor det offentlige, men de er gjerne rimeligere. Alternativet kan kanskje være og finne en coach du kan snakke med som kan veilede deg i hvordan du skal gå fram for å "få igjen livet ditt". Uansett skal du ikke sitte alene med dette, jeg har selv vært svært deprimert, og trengte samtalehjelp for å finne utav ting. Be legen din sette igang mølla med henvisning, og ta en dag av gangen!
I mellomtiden kan du ringe Mental helse og se om de kan "holde deg med selskap" mens du venter, de vet jo hvordan du har det og kan i større grad motivere og støtte deg

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av snowflakes, her.

nå vet ikke jeg om denne tråden er aktiv lengre, men jeg ar lett etter en tråd som taropp dette emnet. jeg selv sliter med depprisjon etter at jeg var veldig tøff i en tøff tid. nå får jeg lide for det. posttraumatisk depprisjon.. vet ikke om det er noe som heter det men d e det jag har. kroppen har innhentet meg og nå får jeg reaksjonen jeg skulle hatt for drøyt 1,5 år siden. jeg har gått med hodepine i 6 mnd nå og dette har da altså utløst en depprisjon, som jeg bare må jobbe meg gjennom sier legen. har antidepresive piller, det er den hjelpen jeg får. har mange ganger lurt på om jeg skulle fått psykologisk hjelp, men så er det da engang slik at legen burde ha skjønnt dette når jeg sitter og gråte på kontoret hans for jeg har ikke mer å gi. synes det var oppmuntrende å lese at du var blitt bra ved lavkarbo kost. jag har nå gått på lavkarbo i 2,5 mnd og håper å bli bedre snart. har så langt ikke sett noen virkning men men en jente kan da håpe... takk for at du delte dine erfaringer! synes dettte er en vanskelig diagnose siden den "ikke skal" snakkes om... jeg vet om flere som sliter med den psykiske helsen men det skal ikke hetes. men i min erfarin blir problemer mindre nettopp av å deles...

Du må ikke forvente at legen gir deg henvisning til psykolog uten at du ber om det. Å grine er ikke tydelig nok tale. Mange leger er fornøyd med å skrive ut piller. Om du har noen uløste floker som tynger kan du be om henvisning til psykolog ,gjerne på DPS,eller psykomotoriker. Depresjon er det veldig mange som har eller har hatt og det er ikke noe vits i å skamme seg over.

[Photobscura]

Jeg måtte selv be om henvisning til psykolog, og så må man gjøre jobben etterpå med å skrive søknad og gå gjennom lister over de med kommunal støtte (du betaler egenandel, og får frikort etter et visst beløp).
Derimot kan du få tilbud om å gå på DPS i mellomtiden, for det tar gjerne litt tid å gå psykolog, dersom men ikke gjør det privat, men det koster også deretter.
Men det å ha en nøytral person å snakke med og "tømme" seg for som en slags ventil kan være helt uvurderlig dersom kjemien er riktig. Jeg vil anbefale det på det varmeste!
Et godt tips er også å ikke holde noe tilbake i sånne søknader. Jeg kjente både på meg selv, og vet med andre at det er lett å glatte litt over i redsel for å virke sytete eller svak, men husk at dette er personer som har et såpass sterkt ønske om å hjelpe at de har tatt mange års utdannelse, og dedikerer hele arbeidsdagen sin til å lytte, trøste og bygge opp mennesker på sitt svakeste!

[Yrla]

Ja, jeg fikk raskt time på DPS og den dama jeg fikk snakke med lot meg beholde henne i to år fremfor å henvise meg videre. Jeg var bevisst på hvilke floker jeg hadde og tok de opp og fikk de løst. Nå har jeg slutta der.