Når er man egentlig fornøyd ...?

[Pruttilutt]

Opprinnelig lagt inn av Photobscura, her.

Ja, sant! Jeg tror det ligger noe der. Jeg har jo ikke vært normalvektig siden jeg gikk i barnhagen, og selv om jeg sikkert, for alt jeg vet har vært nede i den vekta jeg er nå, så har jeg aldri vært så velproposjonert og all over slank som nå, ja, med krage- og hoftebein og what not som du beskriver.
Og så har jeg vel også følt meg stigmatisert med overvekta, uansett grad, at det har vært en del av identiteten min, og jeg vet jo at det er noe av det folk har sett, og jeg lurer jo fortsatt på om dette er noe folk liksom ser, for det er så mange som sier at jeg ser helt normalvektig ut, men de har jo ikke sett meg uten klær, heller .

I natt drømte jeg at noen viste meg noen nye bilder av meg og en annen dame som løp rundt på en plen i lange hippiekjoler (hahahaha, jaaadaaa), og jeg ble helt satt ut over å se hvor slank jeg var, og vedkommende som viste meg dem sa "men det er du da!". Sært.

Kanskje underbevisstheten prøver fortelle deg at du skal feire at du er nydelig?

[streber]

Det var DET jeg også tenkte pruttilutt

[Julie]

Denne tråden er så fin! Elsker å lese om de som "nøyer" seg med et par kilo ekstra, som ikke føler at de MÅ være syltynne. Selv er jeg jo på den alderen der jeg aldri er fornøyd, men når vekta også står bortimot stille på 68/69 kilo, klager jeg ikke. Koser meg med god mat, og jobber inn gode vaner som jeg skal leve med resten av livet.

Målet mitt er 62-64 kg, men om jeg ender opp et par kilo over tror jeg ikke det er så ille. Holder på å trene opp kroppen fra å ha vært potetsekk, så da blir det jo mye muskelbygging. Er med andre ord fornøyd med å ligge på f.eks 66-69 kg, så lenge de ekstra kiloene er muskler og ikke fett.

[streber]

Flott innlegg Julie-x

[Photobscura]

Opprinnelig lagt inn av Pruttilutt, her.

Kanskje underbevisstheten prøver fortelle deg at du skal feire at du er nydelig?

Opprinnelig lagt inn av streber, her.

Det var DET jeg også tenkte pruttilutt

Aaaw, takk for det . Jeg er jo ikke misfornøyd med meg selv som jeg er nå, altså, men jeg vet av fornuft at jeg nok burde gå ned opp mot ti kilo til, men det hindrer meg jo ikke å nyte det faktum at jeg totalt er godt over tjue kilo lettere! Men i blant blir man litt blind på seg selv, man har gått ned mye, men stått stille en stund, og nyheten blekner litt, og det blir stadig lettere å fokusere på det man fortsatt bør gå ned framfor den jobben man faktisk har gjort, og hvor man står nå i forhold til da man både var ti og tjue kilo tyngre .

[mam]

Opprinnelig lagt inn av TrillTrall, her.

Isj. Hun er bare ekkel! Hun er jo så mager i ansiktet at skallen synes gjennom huden, ikke mye pent nei!

Jeg bruker ikke å snakke dritt om kjendiser, men hu der... Hun har så stygt ansikt, ser så gammel og dradd ut. Jeg trodde hun var mye eldre da hun dukket opp i nyhetene førse gang.

Jeg tror ikke jeg ville byttet utseende med henne, selv om hun er slank.... Vel, hmmm.... hvis jeg fikk beholde personligheten min, så kanskje jeg kunne spise litt lavkarbo og få litt rundere kinn? Er ikke de innhule kinnene typisk for de som spiser veldig magert?

[Pruttilutt]

Innhulte kinn og stor munn minner meg om anorektikere. Et typisk ansikt. Så er det en annen diskusjon om det er pent. Sunt er det vel ikke.

[EAH]

lurer på om det er fleire som har det slik:
om morgonen med ein gong eg har stått opp synst eg kroppen ser fint ut med flat mage og greier, men utover dagen ser det ut som kroppen sige sammen og ligner en potetsekk og føle meg slett ikkje like fin lenger. sånn har det alltid vært her i gården.

[Benedictee]

Absolutt...det ideelle ville være å ikke spise eller drikke i det hele tatt, slik at man bestandig kan være så lett og flat som om morgenen

[kirami]

Så gøy å lese hva alle tenker og skriver om dette tema
Jeg kjenner virkelig kroppen forandrer seg om dagen. Mange av de nye klærne jeg har kjøpt i det siste, begynner jaggu å bli alt for store..... Men får holde igjen å ikke kjøpe meg noe nytt før etter jul:P Det har jeg IKKE råd til Trur det er første året på lenge jeg faktisk ser frem til å lirke kroppen inn i en penkjole til jul

[gilbertine]

Men denne Anna Anka spiser faktisk lavkarbo, hun.

[ada-emilie]

Tenkte meg at hun gjør det, siden hun er så mager. Hverken overskuddsfett eller vann der å se. Har hun sagt hva hun spiser?

[Vippa]

Jeg skal si meg veldig fornøyd den dagen hvor kroppen min igjen er sterk og sunn og med MUSKLER istedet for fett og løs ekkel hud. Trening blir det lite med for tiden pga kronisk sykdom,men jeg forsøker.

Vekten er ikke sjekket på en liten stund, men siste veiing var 72 kg. Med BMI på 22 så ligger jeg sikkert greit an, men jeg ønsker å forme kroppen med muskler istedet for fett. Ned noen kg og så sterk i ben og armer. Og hodet; må ikke glemme hodet. Livsstilsendring omfatter jo LIVET og vi må ha med hodet som kan støtte oss mens vi ler og gråter og desper over ufargede ketostix'er, hater eggesmaken tilslutt, og mas om kaker og julebord....

[gilbertine]

Tror hun spiser lavkarbo på den måten kroppfyggere gjør. Mye kjøtt og fet fisk, cottage cheese og egg, proteinshakes, endel oljer (omega 3-9 osv og nøtter), men ikke smør og slike ting.

[ada-emilie]

Opprinnelig lagt inn av gilbertine, her.

Tror hun spiser lavkarbo på den måten kroppfyggere gjør. Mye kjøtt og fet fisk, cottage cheese og egg, proteinshakes, endel oljer (omega 3-9 osv og nøtter), men ikke smør og slike ting.

Jeg har lest litt om henne selv og hun har visst en spisedag i uka, men er ellers superopptatt av kosthold. Hun anbefaler blodappelsiner og epler fordi de er sunne og knasker i seg (kylling)sener/bein fordi hun tenker at det kanskje forhindrer kreft.Hun trener mange timer fem dager i uka.

[StineH]

Jeg hørte ett sted at Anne Anka hadde en fettprosent på 14 !! Er ikke det litt sykt?...

Mitt mål er å for første gang i mitt liv kunne gå ut blandt folk og føle meg tiltrekkende, tynn og virkelig VEL med meg selv.. Jeg har såå lyst til å kunne gå inn i en butikk å vite at om jeg vil, og hadde hatt penger, så kunne jeg kjøpt ALT fordi ALT passer...
Så lenge jeg kan husker har jeg måttet lete igjennom stativ etter stativ, haug etter haug med klær, for å finne det største plagget.. For så å trykke meg inn i det i prøverommet, og så kanskje tenke at nei! Usj, dette plagget vil jeg ikke ha, ELLER så har jeg kjøpt den med tanke på at jeg èn dag.. i fremtiden skal bli tynnere...

Mitt hovedmål er faktisk, og jeg er ikke fornøyd før jeg er tynn... Jeg er 20 år, og har aldri vært "tynn" eller "slank".. Jeg skal ikke leve hele livet å bare ha opplevd å være bælfeit og lubben... Kanskje litt sært, men det er mine tanker.. ^^,