Usikker på følelser

[sigboh]

...

[senorita]

Huff ikke noe enkelt nei.. Men høres ikke ut som det optimale forholdet egentlig.. Og du er jo sååå ung enda,.. Det er jo ikke alt håp ute om du skulle gjøre det slutt.. Det dukker jo alltid opp en ny.. Kanskje dere har vokst fra hverandre? Dere har jo tross alt vært sammen siden du var ganske så ung... Så klart gjør det vondt om det blir slutt, men det meste går over etter en stund. Jeg tror i alle fall ikke på å være i et forhold som ikke er som det burde... En ting er om man er gift, har vært det i 50 år, har barn og barnebarn, da er det kanskje litt vanskeligere å løsrive seg, men du har hele livet foran deg... Er det virkelig han du vil ha? For hvis ikke, så ikke kast bort mer tid på han, syns jeg..

Og når han til og med velger festing fremfor deg, ja da syns jeg det virker litt rart...

Klart kan man få feste av og til uten dama, samboeren min reiser på gutteturer og alt uten meg. Men noen ganger er han med meg og dropper de turene sine om det er noe spesielt vi heller skal.. Er ikke slik at han kun er med dem..

Jeg syns du fortjener bedre, en som virkelig bryr seg om deg! Og slik det er nå så virker det jo ikke som om ting blir bedre, tvert i mot...?

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av sigboh, her.

Vet ikke om dette er rette forum å snakke om dette på, men jeg trenger bare få det ut.

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 3 år og kjent hverandre i 4. Det har vært mye opp og nedturer som i alle andre forhold, men vi har kommet oss gjennom det. Det siste året har jeg forstått at vi er veldig forskjellige - jeg trenger berøring og at han viser nærhet, mens han er ikke glad i det i det hele tatt. Med andre ord har jeg ikke ligget på armen hans eller blitt holdt rundt på nesten et år. Det har vært slutt en gang i fjord og for to uker siden fortalte han meg igjen at en liten del av han ikke var sikker på OSS. Vi pratet ut og fant ut at vi skulle prøve igjen. Men, etter dette har jeg gått og vært konstant kvalm. Jeg merker selv at jeg ikke er sikker på om det vi har gjort nå er rett. For all usikkerheten hans har gjort meg usikker nå. Jeg gjør ikke annet enn å tenke. For når det allerede har skjedd 2 ganger på et år at han har "mistet" følelsene for meg, så kommer det til å skje igjen. Det er det ikke tvil om. Vi krangler mye, mest om at han er altfor glad i festing. Han velger mye heller å dra på fest å drikke fremfor å være sammen med meg. Selvom jeg trygler og ber på mine knær, drar han ut. Dette har også gjort meg veldig usikker.
Jeg har lyst til og gjøre det slutt på en måte, men på en annen måte er jeg redd for at jeg skal gjøre noe feil og angre på det.

Jeg synes du fortjener bedre!! Jeg tror det rette for deg ville være å gjøre det slutt. Du er ung, du er inne i en god stim nå med vektnedgang og bedre helse, så kanskje du får det enda bedre hvis du forlater ham som gjør deg usikker og ikke gir deg det savner? Vet det er tøft og at det krever mot, men jeg tror du kan få det bedre på sikt. Snakker av egen erfaring....

[senorita]

Enig med kanutten Hva er det egentlig å savne da.. Du får jo ikke kos engang! Tenk så mye bedre du kan ha det senere når du finner en som vil gi deg alt det? En som elsker å være sammen med deg, som vil kose med deg akkurat når du vil.. For han finnes der ute!!

[Kanutten]

Jeg forlot eksen på selveste julaften, IKKE lurt. Det bidro til at jula har vært av null betydning i mange år... NÅ først begynne jeg glede meg!

[senorita]

Bor dere sammen eller?

[senorita]

Ok, men da slipper du det med å måtte flytte ut og finne deg sted og bo, og sånne ting da evt

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av sigboh, her.

takk for svar. Dere sier egentlig det jeg allerede vet. Men det er så vankselig. hehe.
Jeg tenker på å vente å snakke med han til etter jul. Vil ikke at noen skal sitte å ha det vondt i julen.

Du vet allerede hva du skal gjøre - nå er det "bare" å finne det noenlunde rette tidspunktet (som egentlig ikke finnes...).

Du virker som ei som har mye omsorg overfor andre - tenker på at han ikke skal være alene/lei seg i jula, og at familien blir lei seg. Jeg er enig i den tankegangen - bare husk på at til syvende og sist er det DU som kan gi deg selv det du trenger - og at av og til bør det komme foran hensynet til andre

Ønsker deg lykke til - du er sterk og tøff - og livet går videre. Du treffer nok noen som er MER din type etterhvert!

Min sambo er heller ikke særlig på nærhet - men etter at jeg har snakket mye om hva jeg ønsker meg, tryglet og bedt, bannet og stått i - fant jeg endelig en bok som sier noe om slike forskjeller i hvordan vise kjærlighet. Den heter "Kjærligehetens 5 språk". Jeg ba min kjære om å lese den for å forstå hvorfor jeg gnålte og gråt og sånn når det gjaldt den fysiske nærheten - og ære være den vakre mannen min - HAN har tatt ansvar og er blitt flinkere til å være mer bevisst på hva som er viktig for meg - samtidig som jeg også har blitt flinkere til å gi han kjærlighet på den måten som er viktigst for han Jeg lærte også at jeg kan ikke kreve at andre endrer sin atferd overfor meg - men at jeg faktisk kan gjøre mye selv med MIN atferd som gjør at andre oppfører seg annerledes. (Og det er litt kult - for da har man mer ansvar og mulighet til å justere slikt helt på egen hånd )

[kennygirl]

Enig med de over... Du fortjener mye bedre!!! Lykke til

[Mellon]

Det er ikke slik det skal være, ingen hensikt i å bli bare fordi det er greit. Du gjør det rette, selv om jeg nok ville pratet med ham om at du ønsker å avsluttet det nå, men kanskje bli enig om å feire jul sammen som venner. Det minste du kan gjøre for ham nå er å være ærlig.

[TrillTrall]

Ikke drøy det for lenge før du gjør det slutt, som de andre sier - du er bare ungjenta og trenger ikke kaste bort mer tid på en kar som ikke føler noe for deg mer.

Lille Gubben er heller ikke av den typen som går rundt og klemmer og susser og klapper og klår, men jeg ligger på armen en god stund hver kveld når vi har lagt oss og han setter stor pris på at jeg koser og nusser. Og han kommer inn på soverommet hver morgen og gir meg hadet-klem når han drar på jobb.

[Idarull]

Jeg synes du fortjener mye bedre! Er man i et forhold så skal det jo være nærhet. Ellers blir det mer ett vennskap. Når han er ute og drikker så får vel du dine tanker i hodet og? Man blir gjerne litt sjalu. Det kan skje ganske mye på fylla... MEN, du har bestemt deg ser det ut som, så bare gå for det! Lykke til

[e84]

Jeg har vært i gjennom det samme. Eksen min og jeg var utrolig glad i hverandre, men var altfor forskjeelige til å kunne få det til å fungere. Etter 5 år sammen gjorde vi det slutt. det var fryktlig vondt, men jeg har fått det bedre i ettertid. Han har ønsket å prøve igjen, men jeg vet at vi ikke er den rette matchen. PÅ samme måte som du forklarer slet jeg med at han prioriterte festing og venner over meg, og det er fryktelig sårende.

Det er vanskelig å ta det steget og avslutte det. Fryktelig skummelt og skremmende. Men med god støtte fra venner og familie vil du komme deg i gjennom det. Ja, det vil bli mye tårer, men du vil komme deg sterkere ut av det hele. Og når ting begynner å se greiere ut, kan du bare være deg selv, gjøre som DU vil, ikke ta hensyn til noen andre pg bare kose deg med gode venner og familie. Det er fantastisk!

God Jul og bare gi meg en shout hvis du vil snakke med noen

[-marie-]

Jeg må bare signere alle sammen over her og det høres jo ut som at du har tatt et valg

Ville bare legge til at det er sjelden at de endrer seg (og de skal jo heller ikke endre seg for din skyld, men for sin egen og lysten til å fortsette forholdet med deg). Så bare for å understreke at du allerede har tatt riktig valg: tenk deg om noen år når dere tenker på å få barn f.eks. Har du da lyst på en mann som heller prioriterer å dra på byen enn å være hjemme og hjelpe deg/ kose med en evt baby? Hvordan er han på huslige ting? Rydding, vasking osv? Sjansen for at han fortsetter å leve livet som han vil er stor!

Du fortjener bedre Ønsker dere ei god jul! Og sett av god tid til en prat, forklar hvordan du har følt det over lang tid og si at du føler det er på tide at dere bruker litt tid for dere selv. Du unner han alt godt og at du er sikker på at han finner ei flott jente som passer bedre for han og at du finner en som passer bedre for deg Lykke til!

[Lumpe]

Opprinnelig lagt inn av sigboh, her.

Vet ikke om dette er rette forum å snakke om dette på, men jeg trenger bare få det ut.

Jeg og kjæresten min har vært sammen i 3 år og kjent hverandre i 4. Det har vært mye opp og nedturer som i alle andre forhold, men vi har kommet oss gjennom det. Det siste året har jeg forstått at vi er veldig forskjellige - jeg trenger berøring og at han viser nærhet, mens han er ikke glad i det i det hele tatt. Med andre ord har jeg ikke ligget på armen hans eller blitt holdt rundt på nesten et år. Det har vært slutt en gang i fjord og for to uker siden fortalte han meg igjen at en liten del av han ikke var sikker på OSS. Vi pratet ut og fant ut at vi skulle prøve igjen. Men, etter dette har jeg gått og vært konstant kvalm. Jeg merker selv at jeg ikke er sikker på om det vi har gjort nå er rett. For all usikkerheten hans har gjort meg usikker nå. Jeg gjør ikke annet enn å tenke. For når det allerede har skjedd 2 ganger på et år at han har "mistet" følelsene for meg, så kommer det til å skje igjen. Det er det ikke tvil om. Vi krangler mye, mest om at han er altfor glad i festing. Han velger mye heller å dra på fest å drikke fremfor å være sammen med meg. Selvom jeg trygler og ber på mine knær, drar han ut. Dette har også gjort meg veldig usikker.
Jeg har lyst til og gjøre det slutt på en måte, men på en annen måte er jeg redd for at jeg skal gjøre noe feil og angre på det.

Hva med å ta igjen med samme mynt ? Dra ut med venninner og kos deg ? Hvis dette ikke endrer innstillingen han har til dette/dere så gjør du definitivt ikke noe dumt i å komme deg ut av det.

Lykke til og god jul

[ada-emilie]

Håper du tar dine følelser på alvor og gjør det slutt. Han setter tydeligvis ikke nok pris på deg. Mange gjør det ikke slutt før de finner en mer passende. Hvorfor vente til han gjør det og oppleve en slik ydmykelse?

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av ada-emilie, her.

Håper du tar dine følelser på alvor og gjør det slutt. Han setter tydeligvis ikke nok pris på deg. Mange gjør det ikke slutt før de finner en mer passende. Hvorfor vente til han gjør det og oppleve en slik ydmykelse?

Hvis du har lest alt vil du se at hun vil vente til etter jula er avsegstyrt. Lurt av henne synes jeg! På den måten unngår hun kanskje at jula gir dårlige vibber.

[ada-emilie]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Hvis du har lest alt vil du se at hun vil vente til etter jula er avsegstyrt. Lurt av henne synes jeg! På den måten unngår hun kanskje at jula gir dårlige vibber.

Ja, jeg leste det. Mente heller ikke at hun burde gjøre det idag om hun ikke følte for det.

[Carisma]

Nytt år, nye muligheter! Noen ting er det rett og slett ikke meningen at skal med over i det nye.

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av sigboh, her.

Men hvis vi hadde vært så uheldige og blitt gravide har han sagt at han vill gjøre alt for å få meg til og ta abort fordi han er redd for at han ikke kan få muligheten til og feste lenger. Dette er noe som selvfølgelig sårer meg veldig, sånt sier man bare ikke..

Han er vel på din alder, altså i slutten av tenårene han også? I så fall kan jeg skjønne ham på en måte - for guttunger på den alderen er tanken på barn og familieliv og sånt rene skrekkfilmen.

[jvb]

Opprinnelig lagt inn av sigboh, her.

Jeg har lyst til og gjøre det slutt på en måte, men på en annen måte er jeg redd for at jeg skal gjøre noe feil og angre på det.

Ingen grunn til å synes synd på deg selv; det er du som velger å ha det sånn. Ja, han kan gjøre og si ting som får deg til å tvile på deg selv og gjøre deg mer usikker - men du finner deg i det.

Når DU gir ansvaret for at du skal ha det bra til noen andre, så havner du lett i den situasjonen du er i nå. Ikke fordi du er dum eller blind, men fordi du er optimistisk og snill.

Etter tre år så har du nå innsett at han kommer ikke til å forandre seg. Kanskje det er på tide at du gjør deg selv ansvarlig for hvordan du har det igjen? For det er bare DU som setter dine grenser.

Nå vet jeg det kan være kjipt og skummelt, men tenk på de personene du IKKE treffer nå fordi du roter med din nåværende kjæreste. Du burde gi deg selv din beste julegave noensinne - deg selv.

God jul og gjør 2011 til ditt beste år

[senorita]

Opprinnelig lagt inn av sigboh, her.

han er 21 Ja, selvfølgelig skjønner jeg han også vil jo ikke ha barn selv. Men jeg syntes bare at sånn sier man ikke. Er greit å ha meninger men å si noe sånt syntes jeg rett og slett bare er slemt

Enig.. festing over et barn?? Virkelig umodent og snålt sagt.. Som om festing er alt som betyr noe i verden.. grøss :/

[Rin]

Opprinnelig lagt inn av sigboh, her.

han er 21 Ja, selvfølgelig skjønner jeg han også vil jo ikke ha barn selv. Men jeg syntes bare at sånn sier man ikke. Er greit å ha meninger men å si noe sånt syntes jeg rett og slett bare er slemt

Njaa. Det er faktisk blant de tingene det er best å ha fremme på bordet, synes jeg. At han blander inn festing og greier kan man jo tenke sitt om, men at man overhodet ikke, på noe tidspunkt, ønsker ansvar for et barn - det er det bare fornuftig å formidle, gjerne før det blir et tema. (Jeg er alltid ekstremt åpen om akkurat det at jeg tenker å sterilisere meg så fort jeg har råd til det...) - Men altså, det er en av de såkalte "dealbreakers" for mange, og da er det jo greit å vite om det først som sist. Du ser jo selv hvor kompatible dere fremstår i lys av denne tråden.

Og jeg vil slå et slag for å lære å like seg selv - og ikke mistrives i sitt eget selskap. Å være alene er herlig!

[TrillTrall]

Opprinnelig lagt inn av sigboh, her.

han er 21 Ja, selvfølgelig skjønner jeg han også vil jo ikke ha barn selv. Men jeg syntes bare at sånn sier man ikke. Er greit å ha meninger men å si noe sånt syntes jeg rett og slett bare er slemt

Det handler vel mer måten det ble sagt på enn at han gjorde det klart at han overhodet ikke ønsket noe barn på lenge ennå? For akkurat spørsmålet om barn er det greit å ha avklart om man tenker at forholdet skal være skikkelig seriøst og vare "hele livet"... Men en på 21 år som ikke vil ha barn kan jo med en forholdsvis stor sannsynlighet endre mening om akkurat det med tiden da.

[Bonitta]

Det er ikke vanskelig å høre at dere er en miss-match som par.
Like greit å sette sluttstrek når det er så mye uenigheter. Går forholdet bare halvveis nå så er det ingenting som tilsier at det vil bedre seg med det første. Dere er forskjellige, ganske enkelt.