En kalori er faktisk en kalori

Jeg tror det er på tide å ta opp igjen en diskusjon om vektreduksjon/vektøkning på et fullstendig grunnleggende plan, uavhengig av kostholdsfilosofi og antall gram av det ene eller det andre.

Endring i kroppsmasse = Energi inn - Energi ut

Dette bygger på den første termodynamikkloven som sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne. Ligningen over er med andre ord universell og allmengyldig. Den kan ikke motsies. Aldri. Videre er måleenheten for energi faktisk kalorier. Å fornekte betydningen av kalorier er derfor en av dette forumets største og mørkeste skylapper. Men det betyr slett ikke at lavkarbo.no ikke har noe eksistensberettigelse. Tvert i mot! Read on.

Umiddelbart vil mange som ser ligningen over, tenke at da er det bare snakk om å spise færre kalorier og trene mer, så blir man tynnere. Dere er i godt selskap. Fett inneholder dobbelt så mange kalorier som protieiner og karbohydrater, så da gir det vel størst gevinst å redusere på fettet. Hilsen Christian Drevon. Men det fullstendig feil. Heldigvis! Ellers var vi virkelig slappfisker med dårlig moral, alle vi som har slitt med vekten. Hvis det bare var så enkelt, mener jeg.

Ligningen, dvs. termodynamikkloven, sier nemlig ingenting om årsak og virkning, eller hva som påvirker hva. Den sier bare at overskudd av energi (kalorier) i en organisme fører til at organismen øker i omfang, og tilsvarende at et underskudd fører til at den minsker. Men den sier ikke noe om hvordan overskuddet eller underskuddet oppstår og hvilke krefter som påvirker de enkelte delene av ligningen. Hva gir sult? Hva fører til aktivitet? Hvordan påvirkes sult og aktivitet av kroppsmassen? Hva styrer kroppstemperaturen? Hva er det som får fettcellene til å frigjøre energi, og hva er det som får dem til å lagre energi (de gjør sjelden begge deler samtidig). Hva er i det hele tatt overskudd og hva er underskudd på et individuelt plan? Og hva er den mest effektive måten å påvirke over- og underskuddet? DET er hva hele fedmediskusjonen burde handle om. Ikke hvor mange kalorier det er i den ene eller andre matvaren.

"Vi kommer ikke bort fra det faktum, at hvis den fysiske aktiviteten er uendret, vil økt energiinntak føre til økt vekt". Dette er hva Grethe Roede og resten av ernæringsmafiaen forsøker å innprente oss. Men gud bedre, så uvitende og feil denne lettvinte konklusjonen er!

I løpet av 20 år, si fra vi er 15 til vi er 35 (den perioden hvor mange etablerer en varig kroppsfasong), så inntar vi ca 20 millioner kalorier, eller omtrent 25 tonn mat. Hvordan er det mulig å holde venstresiden av ligningen (vekten) konstant inennfor et par kilo når vi tilfører høyresiden hele 25 tonn energi, og har høyst variabel fysisk aktivitet og forbrenning over en så lang periode? Det sier seg selv at det må finnes noen andre mekanismer som regulerer balansen på høyre og venstresiden, som er langt mer grunnleggende og betydningsfulle enn det f.eks. Kari Jaquesson later til å tro.

Barn og unge spiser mer fordi de øker i høyde og muskelmasse. Må ungdom trene for å vokse eller få større muskler? Ville de sluttet å vokse om de spiste mindre og trente mer? Gravide spiser mer for å bygge opp et energilager til etter fødselen. Etterpå slipper kroppen mye lettere på fettet enn i løpet av graviditeten. Ingen betviler at dette er hormonelt betinget. Hvorfor er det da så komplett umulig å forestille seg at det også kan være hormoner som påvirker at kroppen velger å øke venstresiden av ligningen, også for de som verken er gravid eller tenåring?

Men det forandrer ikke gyldigheten i ligningen over. Det betyr bare at det kan være hormoner som øker sulten, øker eller senker basalmetabolismen (kroppsvarme m.m.), og ønske og behov for fysisk aktivitet. Alle deler av ligningen kan påvirkes og kan påvirke. Derfor er det som Pål sier like sannsynlig at noen trener mye fordi de er tynne og har en kropp som nekter å lagre energi, og ikke at de er tynne fordi de trener. Derfor kan også kroppen redusere "energi ut", dvs forbrenningen, fordi vi spiser for lite. Og derfor er det ikke hvor mye vi spiser som er det viktigste, men hva vi spiser. Og da ikke nødvendigvis det som har minst kalorier, men det som regulerer hormonene i den retningen vi ønsker.

Kroppen kan bare kvitte seg med så mye energi per døgn, så da må man spørre seg - HVA er det som gjør at kroppen ønsker mer energi enn den forbruker? Hvilke hormoner og mekanismer er det som gjør at akkurat min kropp ønsker å øke venstresiden av ligningen? Er det noe som kan få kroppen til å gi andre signaler, eller er jeg dømt for livet til å kjempe en hard kamp på høyresiden? Enæringsekspertene har ikke noe annet svar en høyresiden. Spis mindre, tren mer... Min påstand er at varig vektreduksjon krever en mer grunnleggende forståelse av hvordan kroppen henger sammen.

Mennesket er en ekstremt komplisert organisme. Hva som gjelder for noen, gjelder ikke for andre. Noen kropper strever etter å gjenoppbygge muskelmasse, andre etter å bygge fettreserver, reparere skader osv. Det er fullt mulig å gå ned i vekt med kalorireduksjon. Det er også fullt mulig å gå ned på kort sikt ved å øke energiforbruket gjennom trening (selv om man da må slåss mot sulten). Men det mest effektive og langsiktige er å sette seg i førersetet over kroppens signaler om å redusere seg selv.

Det er her lavkarbo kommer inn. Men det er ikke bare karbohydrater som betyr noe. Type og fordeling mellom fett og proteiner kan ha høyst forskjellig effekt. På samme måte som kalorier gir høyst forskjellig utslag hos forskjellige mennesker, kan også type og fordeling av proteiner og fett gi forskjellig utslag hos forskjellige mennesker. Det finnes ikke noe fasitsvar - og i hvert fall ingen grenser i gram som gjelder for alle. Det er derfor det er viktig å jobbe over tid med å finne ut hva som fungerer for seg. Det er ikke enkelt, og det er ikke gjort i en fei ved å følge en eller annen "kur". Men det er et sted å begynne. Og ekte kunnskap om egen kropp er i hvert fall langt å foretrekke fremfor å følge lavkalorifanatikernes myter (og for å være litt ydmyk - lavkarbofolkets myter).

Så en kalori er faktisk en kalori. Men det hjelper altså ingenting å vite det når vi snakker om fedme.

Chunky

[Grovsnus]

ahmmm, måleenheten for energi er vel strengtatt Joule.
Ha en god kalori :-)

[Mr. Muscle]

Så dersom jeg drikker diesel så går jeg opp i vekt? Diesel har jo også kalorier...

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Mr. Muscle, her.

Så dersom jeg drikker diesel så går jeg opp i vekt? Diesel har jo også kalorier...

Du går nok neppe opp i vekt! Tvert imot, du ligger nok meget dehydrert ett eller annet sted grunnet oppkast og diaré.

[Kanutten]

Spiser man tørrfisk får man i seg sabla mange kalorier... Men det er jo rein fisk! Og spiser man hele linfrø får man mange kalorier i seg... Og alle kaloria kommer jo hele, ubrukte ut igjen...

Opprinnelig lagt inn av Grovsnus, her.

ahmmm, måleenheten for energi er vel strengtatt Joule.
Ha en god kalori :-)

Det stemmer at joule er den nye måleenheten for energi. 1 Joule = 0,2388 cal. Men i dagligtale om kosthold, er det fortsatt mest vanlig å bruke kalorier. Har du sett mange lav-joule-dietter?

God Joul

Opprinnelig lagt inn av Mr. Muscle, her.

Så dersom jeg drikker diesel så går jeg opp i vekt? Diesel har jo også kalorier...

Forutsatt at du var født som Mini-Morris med ambisjoner om å bli en stor Volvo, så har du helt rett. Om jeg ikke regner helt feil ville vi kunne erstattet de 25 tonn mat jeg nevnte med 1 gram U-235, og holdt det gående i 20 år. Men dessverre har vi ikke en kjernereaktor i magen.

Så faktisk har du understreket poenget med diskusjonen veldig bra.

Både sammensetningen av drivstoff, hvordan motoren er skrudd sammen og turtallet har betydning for hvor langt en bil kjører på en liter. Hvis ernæringsekspertene skulle lage biler, ville de kun sett på turtallet og energimengden i bensin. Men bilindustrien har heldigvis skjønt at det går an å gjøre noe med hvordan motoren fungerer også. En liter bensin tar deg i dag mye lenger en den gjorde for bare 10 år siden.

Ettersom det tar litt lenger tid å endre på kroppens motor, må vi derfor bruke drivstoff som utnytter den motoren vi har fått utdelt på best mulig måte, og som den faktisk er utviklet for.

[Mr. Muscle]

Opprinnelig lagt inn av Chunky, her.

Forutsatt at du var født som Mini-Morris med ambisjoner om å bli en stor Volvo, så har du helt rett.

Er vel heller født som en bobil med ønske om å bli en øst-tysk trabant

[Kitt]

Opprinnelig lagt inn av Mr. Muscle, her.

Er vel heller født som en bobil med ønske om å bli en øst-tysk trabant

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Chunky, her.

Ettersom det tar litt lenger tid å endre på kroppens motor, må vi derfor bruke drivstoff som utnytter den motoren vi har fått

Jeg tror jeg vet hvordan en dieselbil føler seg om man forsøker å fylle bensin på den etter karbosjokket i jula... Så den bilsammenligningen her var faktisk veldig bra!

[Kula]

Endelig et godt og langt innlegg igjen fra deg, Chunky.

Vi har jo tidligere diskutert kalorier inn/ut og effekten av dette. Som fersk lavkarbo-frelst kan man gå i fellen og tro at kalorier inn ikke betyr noe for vektreduksjon. Jeg selv økte kaloriinntaket betydelig da jeg la om til lavkarbokosthold for tre og et halvt år siden, og kiloene raste av flere uker i strekk. Jeg var ganske mye overvektig, med en BMI på nesten 36. Etterhvert merket jeg jo at jeg måtte redusere kaloriinntaket også, for å bli kvitt de "siste kiloene". Når kroppen og væskebalansen har tllpasset seg en ny virkelighet, kan man ikke lengre se bort fra kaloriinntaket hvis man skal redusere vekten. Jeg tror rett og slett at veldig mange av kiloene jeg mistet den første tiden var vann.

Jeg har eksperimentert mye med eget kosthold og kaloriinntak/-forbruk. For tre måndeder siden hadde jeg en BMI på rett over 25. Jeg økte treningsmengden fra 2 til 6 økter pr uke á ca 2 timer. Samtidig økte jeg betydelig på karbohydratinntaket. Ikke gammeldags høykarbo, men dessert et par ganger i uken, 2-3 vanlige øl i løpet av en helg, samt et beskjedent brødmåltid daglig. En god porsjon clementiner spiste jeg også i løpet av julen. Jeg vil anslå at jeg fikk i meg 2200-2400 kcal og ca 150-200 g karbohydrater daglig, mot normalt ca 2000 kcal og 10 g karbohydrater. Jeg ville se hvordan kroppen reagerte på karboinntaket sammen med økt treningsmengde. Med denne treningsmengden burde det ikke vært grunnlag for noe særlig vektøkning.

Resultat: +10 kg på 3 måneder. Forsøk avsluttet, og jeg er tilbake på kalorirestriktiv (1500-1700 kcal) ketogent kosthold. Kiloene har begynt å renne av igjen.

Innlegget mtt mangler vel egentlig en klar konklusjon, men jeg har i hvert fall en kropp som er dritgod på å lagre fett når karboinntaket går opp.


-

[Kanutten]

Opprinnelig lagt inn av Kula, her.

Endelig et godt og langt innlegg igjen fra deg, Chunky.

Vi har jo tidligere diskutert kalorier inn/ut og effekten av dette. Som fersk lavkarbo-frelst kan man gå i fellen og tro at kalorier inn ikke betyr noe for vektreduksjon. Jeg selv økte kaloriinntaket betydelig da jeg la om til lavkarbokosthold for tre og et halvt år siden, og kiloene raste av flere uker i strekk. Jeg var ganske mye overvektig, med en BMI på nesten 36. Etterhvert merket jeg jo at jeg måtte redusere kaloriinntaket også, for å bli kvitt de "siste kiloene". Når kroppen og væskebalansen har tllpasset seg en ny virkelighet, kan man ikke lengre se bort fra kaloriinntaket hvis man skal redusere vekten. Jeg tror rett og slett at veldig mange av kiloene jeg mistet den første tiden var vann.

Jeg har eksperimentert mye med eget kosthold og kaloriinntak/-forbruk. For tre måndeder siden hadde jeg en BMI på rett over 25. Jeg økte treningsmengden fra 2 til 6 økter pr uke á ca 2 timer. Samtidig økte jeg betydelig på karbohydratinntaket. Ikke gammeldags høykarbo, men dessert et par ganger i uken, 2-3 vanlige øl i løpet av en helg, samt et beskjedent brødmåltid daglig. En god porsjon clementiner spiste jeg også i løpet av julen. Jeg vil anslå at jeg fikk i meg 2200-2400 kcal og ca 150-200 g karbohydrater daglig, mot normalt ca 2000 kcal og 10 g karbohydrater. Jeg ville se hvordan kroppen reagerte på karboinntaket sammen med økt treningsmengde. Med denne treningsmengden burde det ikke vært grunnlag for noe særlig vektøkning.

Resultat: +10 kg på 3 måneder. Forsøk avsluttet, og jeg er tilbake på kalorirestriktiv (1500-1700 kcal) ketogent kosthold. Kiloene har begynt å renne av igjen.

Innlegget mtt mangler vel egentlig en klar konklusjon, men jeg har i hvert fall en kropp som er dritgod på å lagre fett når karboinntaket går opp.


-

Hva med linfrøa da??? Kommer den kaloritellinga i en klasse for seg??

[Kula]

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Hva med linfrøa da??? Kommer den kaloritellinga i en klasse for seg??

Uten at jeg vet for sikkert, tror jeg at linfrø kommer i samme klasse som vedkubber og diesel - som begge inneholder mange kcal.

Antakelig har hverken vedkubber, diesel eller linfrø noe med mat å gjøre.



-

Det var et utrolig ærlig og bra innlegg. Jeg vet at du har brukt mye tid på å forske på egen kropp og fysiologi. Jeg har egentlig bare en kommentar - og det er at fy flate for en prestasjon å gå gå fra BMI på 36 til 25! Om du har dratt på deg noen kilo igjen - so what? Du har kunnskapen som skal til for å komme tilbake. Det er nettopp hva alt dette handler om. Kunnskap og vilje. Ingenting å skamme seg over. Bare å se fremover. Sommeren er 4 måneder unna. Vi ses på beachen

Opprinnelig lagt inn av Kanutten, her.

Hva med linfrøa da??? Kommer den kaloritellinga i en klasse for seg??

Ok. Så la oss snakke om linfrø

Og ja - den kommer i en klasse for seg.

I tillegg til å være en fabelaktig Omega 3-kilde, så inneholder linfrø både en del karbohydrater og mye fiber. Dette er kanskje stjerneeksempelet på Dr. Michael Eades Protein Power-diett (som jeg er stor tilhenger av, til tross for et fjollete navn). Eades bruker konseptet om ECC (Effective Carcbohydrate Content). Dette er det samme som Atkins på sine gamle dager kalte "Net Atkins Carb Count". Kort fortalt går det ut på at fiber påvirker kroppens evne til å absorbere karbohydrater. Jeg har ikke tenkt å gå i detalj. Det sparer vi til en annen tråd. La oss bare si at kombinasjonen fiber/karbohydrater åpner for en del muligheter som ikke ligger opp i dagen når det gjelder tradisjonelt LCHF. Har faktisk vurdert å be om å få en egen kostholdsfilosofigruppe på lavkarbo.no dedikert til PP-type dietter.

Men det er langt på siden av denne tråden. Kommer sterkere tilbake senere.

[Kula]

Du har antakelig allerede lest denne, men det er et interessant innspill i kaloridebatten.

http://www.bt.no/forbruker/helse/Hun...ar-982099.html



-

[Photobscura]

Mulig dette er litt på siden, men jeg leser med stor interesse og synes det er gøy å tilegne seg nye betraktninger rundt et litt vanskelig tema!
Jeg har aldri telt kalorier, men prøvd så godt jeg har kunnet å følge mine egne signaler. Men jeg har hatt store vanskeligheter med dette, og prøver å bryte en sirkel som fort kan bli ond. Nemlig det at jeg spiser alt for lite, og jeg begynner å tenke på at jeg skal få det under oppsyn.
Jeg har sjekket litt rundt på diverse vedlikeholdskalkiser på nettet, og i følge min alder, vekt, høyde og ca akivitetsnivå så bør jeg ligge på ca 2300 kalorier om dagen for å vedlikeholde vekta mi. De gangene jeg har lagt merke til kaloritallet når jeg regna ut øvrig næringsinnhold, så ligger det gjerne knapt på to tredjedeler av dette ... Og jeg skjønner jo det, for jeg har en tendens til å gå mye sulten.
Ja, spørsmålet jeg egentlig vil stille, som jeg ærlig talt ikke vet for mye om, annet det som blir sagt generelt er, hva skjer over tid dersom man stadig har et stort kaloriunderskudd? Jeg prøver å skjerpe meg, for jeg tror ikke jeg optimaliserer vektnedgangen når jeg spiser så lite. I tillegg går jeg på medisiner som gjør at jeg blir kvalm av å gå mye sulten, det går litt utover dagsform og psyke, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør det .
Kanskje jeg er ute etter noen håndfaste skrekkeksempler på hva som faktisk kan skje med et stadig stort kaloriunderskudd, om noen skjønner? Scare me straight . Jobber hardt for å bryte den onde sirkelen, men det er vanskeligere enn man skulle tro.

Tror jeg skal forsøke både å svare Kula og skremme deg litt samtidig, Photo.

Jeg hadde ikke sett den artikkelen. Det er veldig bra at de får opp øynene her på berget også.

Men at de norske forskerne ble sjokkert over resultatet, sier hvor lite de har satt seg inn i nøyaktig den samme forskningen som de selv utfører. Det har vært gjort drøssevis av lignende ekseperimenter med tilsvarende, og faktisk enda mer overbevisende resultater.

Den mest kjente rotteforskeren er kanskje Jean Mayer. Han eksperimenterte på Zucker-rotter over flere tiår. De har en genfeil som gjør at de legger på seg fett, nesten uansett hvor lite kalorier de får. Han fant ut at bare han sultet dem nok, klarte han å redusere vekten til under det som er vanlig for normale rotter, men de hadde fortsatt mer kroppsfett. Han rapporterte at "they still contain more fat than normal rats, but their muscles have melted away".

Et annet interessant eksperiment var Francis Benedicts forskning på en rase naturlig fete mus. Når disse ble sultet, mistet de 60 prosent av kroppsfettet før de døde av sult, men de hadde fortsatt fem ganger mer kroppsfett enn normale mus som fikk spise alt de orket.

M.R.C Greenwood forsket også på Zucker-rotter. Hun sammelignet både med vanlige rotter og Zucker-rotter som fikk spise det de ville. Resultatet var at de endte opp med 50% mindre muskelmasse enn genetisk tynne rotter, og 30% mindre enn tilsvarende Zucker-rotter uten kalorirestriksjon. Disse ofret med andre ord også gladelig muskler og indre organer for å danne og beskytte fettlagrene.

Når det er sagt, finnes det også mange eksperimenter på rotter (og faktisk også på mennesker) som viser at man lever lenger og holder seg friskere på en semi-sultdiett. Noen rotter lever nesten dobbelt så lenge når kaloriinntaket halvveres. Ettersom Photo ønsket å bli skremt, kan vi jo ta det en annen gang. Men kalorirestriksjon er ikke nødvendigvis negativt, og i hvert fall ikke ensbetydende med høykarbo/lavfett.

Resultatene spriker altså i alle retninger med forskjellige komposisjoner av næring (høyfett, lavfett, høy- og lavkarbo, og varierende andel av protein). Det eneste jeg ikke har funnet (og nå tror jeg at jeg snart har kommet til nest siste side på Internett eller noe sånt..) er noen som helst gevinst ved høykarbo. Ikke noe jeg har lest forklarer hvorfor det norske folk på død og liv skal spise 60% karbohydrater. I alle rotteforsøk kommer høykarbodietter dårligst ut, uansett hva.

Alt dette viser igjen bare hva vi har pratet om over. At vi reagerer forskjellig på forskjellig sammensetning av mat, og at det i hvert fall ikke er viljestyrken som avgjør hvem som blir overvektige og hvem som forblir tynne hele livet gjennom. Men det som er viktig å merke seg, er hvor essensielt det er å få i seg nok proteiner. Det er mange lavkarboretninger som kun dreier seg om fett. Det er vel og bra for de som forbrenner fett naturlig, men som disse studiene (og menneskestudier) viser, så vil enkelte heller kannibalisere muskelmassen enn å forbrenne fett. Den beste måten å kompensere for det, er å tilføre kroppen nok proteiner. For det er vel bedre å gå kontrollert ned i vekt enn å ende opp som en avmagret endomorf?

Bare litt nysgjerrig, Photo. Hvis du ligger på rundt 1500 kalorier om dagen, får du i deg nok proteiner da? Ut fra det du har fortalt tidligere bør du vel ligge på +/- 4-500 kalorier fra proteiner. Hvis vi ser bort fra karbohydrater, står det igjen 1000 kalorier til fett, dvs ca 100 gram. Altså 200 gram næring per dag. Og jo større fettandel, dess mindre mengde kjøtt og fisk. Da skjønner jeg at du går sulten, for å si det sånn. Eller regner jeg helt feil nå?

[Photobscura]

Jeg har nok vært generelt mer strukturert tidligere. Det jeg tenker på nå er å begynne å få litt koll på hva jeg spiser igjen, altså næringssammensettingen. Jeg har hatt god effekt av metformin, og vil at det skal fortsette, sånn at jeg en gang for alle kan bli ferdig med vektnedgang
Jeg spiser jo ikke noe som betegnes som ulovlig. Ja, og så er det dessverre en faktor det med at økonomien min sånn egentlig i praksis ikke tillater meg å spise (nei, jeg tuller ikke . Jeg strikker sokker på oppdrag for å få råd til mat . Men det er en annen historie).
Dagene mine ser ganske fattigslige ut om dagen, det blir rett og slett stort sett bare egg og majones. Innimellom bacon, litt grønnsaker, om jeg har, steker opp kjøtt med litt grønnsaker og kokosmelk, etc. Jeg spiser for å slippe å føle meg sulten, og har mista mye av matgleden, og håper jeg kan få snudd dette før det sklir helt ut. Jeg klarer å tvinge meg selv til å spise meg passe mett, stort sett.
Beklager om jeg kuppet tråden. Det var bare det at jeg tenker jeg bør holde et øye med kaloriene også. Og jeg ligger ikke alltid på så mye som 1500, heller under, og ned mot tusen til og med.

Får skikkelig dårlig samvittighet her nå. Det var ikke meningen å grave i hva du spiser eller hvorfor.

Grunnen til at jeg spurte er at lavkarbo med kalorirestriskjon og høy fettandel nødvendigvis må gå ut over proteinandelen.

Jeg vet at du kan mer om dette enn meg, så jeg skal ikke forsøke å gi deg noen råd. Men generelt er det i hvert fall ikke noe problem å leve med et kaloriunderskudd over tid, så lenge du ikke roter det til for deg selv med for lite av alt.

[Photobscura]

Du, det går bra. Ikke unaturlig å spørre om det!
Jeg synes jo ikke det er en bra ting å spise for lite. Det jeg prøver å forstå er hva det kan gjøre over tid, både for metabolismen og annet.

[Photobscura]

Har litt dårlig samvittighet jeg også, som kupper tråden

[Carisma]

Go kupp sier jeg bare, for jeg er også veldig interessert i dette!

Har jeg forstått det riktig hvis jeg da konkluderer med at når man spiser for lite over tid vil kroppen tære på egne muskler og tviholde på fettreservene nesten uansett? Dette stemmer i såfall veldig godt med hva jeg selv har erfart på pulverkurer o.l...

[Supera]

Men hvor lite er for lite? Finnes det en ca formel på det?

Jeg jobber kveld i dag, og spiste en pakke bacon og to egg til frokost. Jeg begynner å bli litt sulten nå... 150g bacon og to egg blir jo rundt 650 kalorier... I dag har jeg vært veldig lite aktiv da... Sov til 14:30 (holdt på å forsove meg), var på jobb kl 15:00 og spiste frokost kl 17:00. Og jobber i en helpdesk, så det er ikke så veldig aktiv jobb. Har aldri hatt på meg skritt-teller (står på handlelista mi), men kan ikke tro at jeg går så mye... 500-1000 skritt her inne, kanskje? Har ikke fått somlet meg på butikken (jobbet i helga) og er tom for grønnsaker, så det blir nok en pakke bacon og to egg til veldig snart. Da er vi oppe i 1300 kalorier, og uten sult... Hjernen sier at det er for lite, men jeg lærte rett før jeg tok julepause at man bare skal spise når man er sulten...