Kan noen forklare meg dette?

[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av index, her.

Men for all del, om du har bestemt deg for at jeg bare er en tulling som ikke har peiling på hva han holder på med så er det fritt fram for deg å synes det.

Og hvor har jeg sagt at jeg har bestemt meg for at du er en tulling som ikke har peiling på hva han holder på med? Jeg beklager at jeg misoppfattet deg som en nybegynner og ville bare gi deg noen gode råd på veien. Innlegget mitt var også i stor grad rettet mot trådstarter som tydeligvis er en nybegynner siden et slikt spørsmål kom opp.

Jeg beklager nok en gang at jeg var så idiotisk at jeg på en fin måte prøvde å gi deg noen råd for jeg misforstod og trodde du var en nybegynner. Jeg skal prøve å unngå det her inne på forumet for det er jo ikke det det er til er det vel??

Opprinnelig lagt inn av index, her.

Jeg blir bare litt provosert når så mange som stopper opp i vektreduksjonen sin blir overøst med råd om å passe kaloriene sine, og for all del ikke prøve økt matinntak for å få fart på forbrenningen igjen. Dette er forskjellig fra person til person, så man bør ikke være redd for å prøve noe som ikke umiddelbart virker logisk. Det er en kjent sak fra lavkalorikurer at kroppen går på sparebluss etter en periode med lite mat, og da kommer man fort inn i en ond sirkel. Da kan et økt matinntak føre til at det løsner, og forbrenninge kommer opp på normalt nivå igjen. Men når dette da av noen blir tolket som en anbefaling til å bare "pøse på" med fett så blir jo alt så feil det kan bli. Jeg snakker kun om virkemidler for å få kroppen ut av sultmodus, og dermed få forbrenningen og energinivået opp igjen. Men enhver er salig i sin tro, jeg har funnet det som virker for meg og kommer ikke til å holde kjeft om det ;-)

Og hvorfor provoserer det deg, det er jo et velmenende råd og mange som får det rådet, spiser gjerne rundt 3000 kcal dalig (og mer) uten å gå ned og da kan for mye mat være en faktor. De aller færreste her inne anbefaler kcal reduksjon til et spareblussnivå, i hvertfall i de trådene jeg har lest. Til og med Torkil og HExeberg anbefaler en reduksjon i matmengde (eller kcal om du vil) dersom det ikke løsner, men det må ikke til for lite mat igjen. Det er en evig, hårfin balansegang som er individuell.

Du skriver jo selv at alle er forskjellige og at vi må finne ut selv hva som passer oss. Jeg og mange med meg (les bl.a Nerthus sine flotte innlegg lengre oppe) må drive med kcal begrensing for å kunne gå ned og vi har tydeligvis ikke lov å komme med det her på forumet uten at vi provoserer unødvendig - beklager det nok en gang.

De aller fleste som får råd om å kutt ned på matmengden får det på grunnlag av de dagsmenyene de legger ut, mens mange får anbefalinger å prøve med mer mat, mer fett eller riktig forhold mellom fett og proteiner. Det kommer helt ann på hvordan personen spiser, hvor mye man har gått ned, hvor lenge man har holdt på osv osv. Jeg synes de aller fleste råd er gode, men man må jo bruke skjønn og sortere og velge selv hva man skal bruke og bygge egene erfaringer.

Jeg har prøvd det meste og for meg er det kontroll i matmengde det eneste som gjør at jeg går ned, men beklager jeg skal aldri mer si det (selv om det faktisk kan være til hjelp for noen) siden det er så provoserende

[index]

Opprinnelig lagt inn av Lillemy71, her.

men beklager jeg skal aldri mer si det (selv om det faktisk kan være til hjelp for noen) siden det er så provoserende

Så så, pust rolig et par minutter nå. Vi utveksler jo bare meninger og oppfatninger her, ingen grunn til panikk. Jeg synes bare det er greit å få diskutert teoriene rundt dette med vekttap, vi trenger da ikke bli uvenner for det.

Regner med at vi i bunn og grunn er enige om det meste.

[Lillemy71]

Opprinnelig lagt inn av index, her.

Så så, pust rolig et par minutter nå. Vi utveksler jo bare meninger og oppfatninger her, ingen grunn til panikk. Jeg synes bare det er greit å få diskutert teoriene rundt dette med vekttap, vi trenger da ikke bli uvenner for det.

Regner med at vi i bunn og grunn er enige om det meste.

Jeg er helt rolig jeg nå var det vel du som startet med å anta at jeg trodde du var dum for at jeg gav et par råd. Provoserende var et uttrykk som du brakt opp i ditt innlegg, virker ikke som om du pustet rolig da du skreiv det innlegget siden du var så provosert mener jeg.

[index]

Har vært helt rolig hele tiden jeg. Til og med flirt litt for meg selv innimellom.

Sånn er det når man kun har det skrevne ord å forholde seg til, ikke kroppspråk eller andre sanseinntrykk. Det som er kanskje ment litt humoristisk blir lett oppfattes som veldig alvorlig om man ikke er forsiktig. Jeg er vant til å frekventere mer mannsdominerte forum, og der er nok gjerne tonen litt røffere. Så jeg bør nok være litt mer forsiktig her skjønner jeg...

[Nerthus]

Jeg vedder på at de av oss her inne med laaaang erfaring og myyyye kunnskap om lavkarbokosthold OG som ikke går ned bare ved og spise lavkarbo - ville gladelig BETALT for å slippe og måtte bevisst kontrollere energiinntaket for å gå ned på lavkarbo, det ville ihvertfall jeg!

Så dere som har suksess med å bare telle karbohydrater, nyt det, dere er heldige! Tenk at dere bare kan spise det dere har lyst på og så MYE dere har lyst på til enhver tid. Vekta tusler jevnt og trutt ned. DEILIG!
Send så en tanke til oss andre som må vurdere porsjonsstørrelsen ellers får vi ingen vektnedgang. HVERT måltid må vurderes mengden av, om man da ikke har målt og veid opp noenlunde på forhånd. Det er ikke noen som har "funnet" på at vi MÅ telle kalorier, for min del er to års erfaring nok (mener jeg selv) til å se at det er mengden som stanser vekttap.

Jeg er dessuten enig med Lillemy. Rådene som gis omhandler AV OG TIL kalorier, men like ofte at TS spiser for LITE mat som veldig mye. Prøv og les slike svar uten at irritasjonen over ordet kalorier eller energi kommer i veien for å se hele tilbakemeldingene som gis, så ser du kanskje den balansen jeg og lillemy ser?

Høres jo ut som vi som må passe mengden er totalt idioter som mener ALLE bør passe kaloriene... og oppfattes JEG slik, ber jeg om at jeg får fluksens beskjed via PM eller på andre måter!

Det var alt for nå - tilbake til frokosten (First price leverpostei med svært lite kh og svært mye god smak i forresten)

[Nerthus]

Opprinnelig lagt inn av index, her.

Har vært helt rolig hele tiden jeg. Til og med flirt litt for meg selv innimellom.

Sånn er det når man kun har det skrevne ord å forholde seg til, ikke kroppspråk eller andre sanseinntrykk. Det som er kanskje ment litt humoristisk blir lett oppfattes som veldig alvorlig om man ikke er forsiktig. Jeg er vant til å frekventere mer mannsdominerte forum, og der er nok gjerne tonen litt røffere. Så jeg bør nok være litt mer forsiktig her skjønner jeg...

Det er kanskje heller VI som må være litt mer forsiktig med deg, siden du raste litt avgårde og ble ihvertfall av meg oppfattet som personlig fornærmet etter egen tolkning av et innlegg her tidligere?

[index]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

dere som har suksess med å bare telle karbohydrater, nyt det, dere er heldige! Tenk at dere bare kan spise det dere har lyst på og så MYE dere har lyst på til enhver tid. Vekta tusler jevnt og trutt ned. DEILIG!

Takk, det kan jeg love deg at jeg gjør! Etter i årevis å ha prøvd å følge med på kaloriinntak, trening m.m. uten at det medfører mer enn mindre bølgebevegelser opp og ned i vekt er det herlig å endelig være inne på noe som fungerer! Spiser meg mett, plages ikke av sug av noe slag (stort sett da) og vekta går jevnt og trutt nedover. Energien er på topp, føler meg ti år yngre allerede! Nesten synd at jeg ikke har hørt om dette før! Så noe godt fører da all mediaomtalen med seg.

Nyt frokosten din du Nerthus, leverpostei er slett ikke dumt det!

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av index, her.

Har vært helt rolig hele tiden jeg. Til og med flirt litt for meg selv innimellom.

Sånn er det når man kun har det skrevne ord å forholde seg til, ikke kroppspråk eller andre sanseinntrykk. Det som er kanskje ment litt humoristisk blir lett oppfattes som veldig alvorlig om man ikke er forsiktig. Jeg er vant til å frekventere mer mannsdominerte forum, og der er nok gjerne tonen litt røffere. Så jeg bør nok være litt mer forsiktig her skjønner jeg...

Mannfolk: mye blås og fort over. Iallfall de fleste.

På den positive siden om man skal forsøke å generalisere - så er menn jevnt over dyktigere til å begrave stridsøksen når de har blåst ut.

Bare skaff deg en litt mer tydelig "mandig" avatar, så vet vi hva vi skal tro. (<---Bare halvseriøst...)

[index]

Skal prøve å finne meg et barskt bilde til avatar ja! Da legger jeg lista, på en måte...

[Yrla]

Å ha kontroll over matinntaket tror jeg de fleste som lykkes i å gå ned i vekt har. Om noen i tillegg regner ut hvilke tall de ligger på betyr ikke så mye fra eller til på resultatet fordi de som ikke gjør det må være enda mer fintfølende på sult og metthetsfølelse for å få i seg passe mengde, i.o.m at de ikke har et kontrollorgan som diett.no som bekrefter deres antakelser om kroppens behov. Det er betryggende å skrive inn på diett.no og vite hvor man ligger. Om man synes det ikke er behov for det, fordi man er trygg nok, fint, deilig for de! Selv er jeg litt lat, så jeg lar diett.no gjøre mesteparten av jobben for meg.

[smgj]

Vel... jeg vet ikke hvor mange kalorier kroppen min er tilfreds på, jeg. Det tror jeg heller ingen kalkulator vet. Og jeg har uansett absolutt ikke tent å tilbringe resten av livet med telling.... Så jeg spiser når jeg er sulten og konsentrerer meg om å spise riktig, variert og næringstett.

Ja, jeg feiler og går både ned og opp og ned i vekt. Etter det jeg kan se så har det mye mindre med kalorier enn med friskhet, nattesøvn og trivsel å gjøre for min del. Desverre så er disse faktorene mye vanskeligere å påvirke enn å telle kalorier.

Jeg kan tvinge kroppen gjennom å telle kalorier, ja... men det går bare så lenge jeg beholder jerngrepet. (Been there, done that - didn't like it one bit.) Og når jeg da kommer til jul, eller ferie, eller en annen god unnskyldning så raser korthuset. Så jeg er 100% sikker på at veien til vedvarende slankhet for min del må gå gjennom positivt endret livsstil som jeg har lyst til, ikke må tvinge meg til på bred basis.

[Yrla]

Ja, å holde et jerngrep er litt anstrengende. Jeg gjør det og slipper aldri fordi jeg vil ikke at noe korthus skal rase.Vanens makt er skummelt stor, så å bryte den kan lett bli en liten katastrofe med langvarige virkninger.

[Carisma]

Opprinnelig lagt inn av Yrla, her.

Ja, å holde et jerngrep er litt anstrengende. Jeg gjør det og slipper aldri fordi jeg vil ikke at noe korthus skal rase.Vanens makt er skummelt stor, så å bryte den kan lett bli en liten katastrofe med langvarige virkninger.

Da vil jeg kanskje si at problemet sitter et helt annet sted... hva om noe tvinger deg tl å bryte vanen? Noe utenforstående du ikke har kontroll på?

[Charlott]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Ja, jeg feiler og går både ned og opp og ned i vekt. Etter det jeg kan se så har det mye mindre med kalorier enn med friskhet, nattesøvn og trivsel å gjøre for min del. Desverre så er disse faktorene mye vanskeligere å påvirke enn å telle kalorier.

Samme her

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Carisma, her.

Da vil jeg kanskje si at problemet sitter et helt annet sted... hva om noe tvinger deg tl å bryte vanen? Noe utenforstående du ikke har kontroll på?

Som hva da?

[Simba1]

Jeg tror mangen på lavkarbo ikke er klar over hvor mye energi (kcal vekker tydligvis mye følelser hos folk som tidligere har talt kalorier på høykarbokosthold) de får i seg på lavkarbokosthold. Mange ligger langt lavere på energi enn de anntar de gjør. Man tror gjerne man får i seg kjempemye på grunn av at man spiser så mye fetere mat enn tidligere.
Da jeg først startet på lavkarbo, så var det liksom som jeg lå på sofaen og stappet i meg fett og raste ned i vekt uten så mye som å bevege en finger. Jeg talte IKKE kalorier! Ettersom årene har gått, så har det blitt vanskligere og vanskeliger å få vekten til å gå ned. Og det ser jeg er en gjenganger her på forumet. Jeg tror det er en enkel forklaring på det. Når vi startet med dette kostholdet for mangen år siden, så hadde vi lest en bok eller flere (og ingen av dem anbefaler å la maten bade i fett så langt jeg har fått med meg, annet enn de første par ukene) om en og annen lavkarboretning. Så valgte vi en som vi fulgte til punkt og prikke (mer eller midre). Fikk litt noia for det var jo såååå mye fett! Men vi lot oss fort overbevise fordi vekta bevegde seg nedover og man følte seg så frisk og fin.
Så finner man forum som dette, med såååå mangen gode oppskriter. Man finner lavkarbopølse, lavkarboditt og lavkarbodatt, JBKM og fiberhusk man kan bruke i sauser, grøt og bakst osv osv......man blir rett og slett god på å lage lavkarboerstatninger for det meste.

Så merker man at man ikke går ned i vekt "Hvorfor går jeg ikke ned? Det gikk jo så bra forrige gang!" Man leter etter partystoppere, man begynner å stresse voldsomt fordi vekten ikke beveger seg, og stresset hjelper hvertfall ikke på noe.....Så lurer man på om man ikke ganske sikkert har insulinressistens eller andre hormonelle problemer, for det leser man masse om her bla. (Jeg har all sympati for dere som faktisk lider av dette, og er glad jeg er av de som slipper å slite med det!)

Hvis man sammenligner kostholdet sitt fra den gangen man hadde lest en teori og fulgte den, med det lavkarbokostholdet man har etter alle de gode idèene man får underveis, så tror jeg mangen vil finne at de inntar mye mer energi nå enn før.

Hvis man spiser ren mat som fete kjøttvarer, fet fisk, egg, bacon grønnsaker og salat, så holder man seg mett og man får ofte i seg mindre energi enn det man anntar at man gjør. Spiser man derimot rømmegrøt, lapper, vaffler, masse rømme- og fløtesauser, oster osv.....så får man en mye høyere energitetthet enn det man gjorde da man først startet, og jeg tror mange ville fått seg en overraskelse hvis de regnet på det

Back to basic tror jeg er et godt tips. Som andre har sagt før meg her: Finne en kostholdsfilosofi og holde seg til den. Så kan man glede seg til alle de gode "lavkarboerstatningene" når man har oppnådd ønsket vekt, og så godt man klarer, holde seg unna det enn så lenge. Jeg kan fint unne meg en ladning med vaffler og krem om kvelden (det er på toppen av det jeg spiser ellers om dagen!) når jeg ikke skal ha vektnedgang. Bare røren inneholder rundt 1400 kcal (1 beger rømme og 5 egg) + krem..ikke noe problem Men å tro at jeg kan gjøre det hvis jeg skal ned, er litt i overkant optimistisk

Dette tok jeg opp med Sofie Hexeberg forrige gang jeg snakket med henne. Og hun har samme oppfatning: Skal man ned i vekt så kan man ikke hive innpå ubegrenset med energi, det sier seg selv.

Jeg anbefaler ikke å sette sammen et "egenkomponert kosthold" ved å plukke opp et tips her og et tips der. Les litteratur, lær, bestem deg og gjennomfør. Og mange av oss som har holdt på en stund kan også med fordel lese en gang til, for man vil nok finne et og annet man spiser nå som man ikke gjorde den gang alt gikk så mye lettere.

Hexeberg sa forøvrig at det ofte er kvinner som får de største problemene når man starter oppigjen.....vi leter etter oppskrifter på god mat, erstatninger og alskens godt (vi er ofte litt gladere i å stå og dulle på kjøkkenet), med den konsekvens at vi får i oss for mye av både det ene og det andre. Menn er som regel litt mer konsekvent. De får et kosthold de skal følge og holder seg til det....uten mye om og men.

[Simba1]

Jøsses det ble et langt innlegg

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Simba1, her.

Jøsses det ble et langt innlegg

Jupp, det ble det, men jeg tror du har truffet en spiker så det synger.

Mat har utvilsomt mange faktorer... også den sosiale og "kosen".
Godt påvirket av Mark Sisson bak Primal Blueprint er jeg enig i at høyprosessert mat (enten den er hjemmelaget eller om den er kjøpt) gjør det mye enklere å overspise enn "enkel, næringstett mat av enkle råvarer."

Mat skal ikke smake for godt, bare passe godt til at man spiser nok og ikke vemmes over maten. Den veldig gode maten får man spare til lørdag og høytider... (Da jeg vokste opp "fikk" vi ikke smake på julebaksten før juleaften - julekosen skulle skje mellom den 24. og 2. nyttårsdag. Og det var da lenge nok til at småfuglene fikk resten 3. nyttårsdag... )

[Dietta]

Opprinnelig lagt inn av Simba1, her.

Jøsses det ble et langt innlegg

Ja det ble det - men det var som jeg skulle ha sagt ALT sammen selv

[Nerthus]

Enig med det du sier her Simba! Selv om jeg det første halvåret ikke spiste noe som helst "erstatninger" - er jeg enig i at dette er en av de viktigste faktorene for at inntaket øker til mer enn det kroppen har bruk for.
Jeg pleier og si at jeg nå er j.. flink til å vite hvordan jeg skal spise for å HOLDE vekten når målvekt er oppnådd

[index]

Opprinnelig lagt inn av Simba1, her.

Menn er som regel litt mer konsekvent. De får et kosthold de skal følge og holder seg til det....uten mye om og men.

Det tror jeg du har mye rett i ja. Kona begynte på lavkarbo sammen med meg, men måtte slutte da hun ikke klarte å venne seg til måltidsammensetningen. For meg har det gått helt greit, selv om menyene mine kanskje er litt kjedelige og repeterende. Jeg merker at jeg ikke er så nøye på hva jeg spiser som jeg var på høykarbo, det er liksom bare drivstoff som må fylles på et par-tre ganger til dagen. Veldig uvant å ikke ha sug etter noe støtt og stadig...

.

[Yrla]

Opprinnelig lagt inn av Nerthus, her.

Enig med det du sier her Simba! Selv om jeg det første halvåret ikke spiste noe som helst "erstatninger" - er jeg enig i at dette er en av de viktigste faktorene for at inntaket øker til mer enn det kroppen har bruk for.
Jeg pleier og si at jeg nå er j.. flink til å vite hvordan jeg skal spise for å HOLDE vekten når målvekt er oppnådd

nettop derfor er det viktig å sjekke hvor mye man får i seg på diett.no. Og om man ser at man blir mer sulten og trenger mer energi pga erstatningene er det jo bare å spise rene matvarer igjen. Men jeg vet ikke om det er sant det som påståes heller, jeg mener, det er vel naturlig å ikke ta en like stor bit fet ost som en magrere variant? Eller når man vet sjokoladekaken er stappfull av nøtter og smør ,da tar man ikke et stort stykke med vettet i behold? Det er vel småspising man ikke regner med, og utskeielser og alkohol som er synderne ofte? Eller det å fastholde at man ikke skal gidde å holde kontroll og bare la det skli litt ut hele tida, fordi det er så lettvint? Det er nok mange mulige grunner, veldig mange. Og alle har vi våre svakheter.

[Simba1]

Opprinnelig lagt inn av smgj, her.

Jupp, det ble det, men jeg tror du har truffet en spiker så det synger.

Mat har utvilsomt mange faktorer... også den sosiale og "kosen".
Godt påvirket av Mark Sisson bak Primal Blueprint er jeg enig i at høyprosessert mat (enten den er hjemmelaget eller om den er kjøpt) gjør det mye enklere å overspise enn "enkel, næringstett mat av enkle råvarer."

Mat skal ikke smake for godt, bare passe godt til at man spiser nok og ikke vemmes over maten. Den veldig gode maten får man spare til lørdag og høytider...

Veldig enig!

Ren mat metter best. Jeg klarer 2-3 kokte egg så er det STOPP!! Men jeg kan lage eggerøre av tre egg og 250 g lavkarbopølse (det er 800 kcal) og litt løk....da er det ikke stopp før det er tomt Samme med tyrkisk yoghurt.....4 ss rein er nok, men med litt linfrø og splenda så ryker hele spannet. Tror jeg skal lese litt om PB

[smgj]

Opprinnelig lagt inn av Simba1, her.

Tror jeg skal lese litt om PB

Det er en bra webside/blog også.

[Simba1]

Opprinnelig lagt inn av index, her.

Det tror jeg du har mye rett i ja. Kona begynte på lavkarbo sammen med meg, men måtte slutte da hun ikke klarte å venne seg til måltidsammensetningen. For meg har det gått helt greit, selv om menyene mine kanskje er litt kjedelige og repeterende. Jeg merker at jeg ikke er så nøye på hva jeg spiser som jeg var på høykarbo, det er liksom bare drivstoff som må fylles på et par-tre ganger til dagen. Veldig uvant å ikke ha sug etter noe støtt og stadig...

.

"Finn det som virker og hold deg til det....." sier min kjære far, som i godt voksen alder har tatt av masse. "jada, pappa....jeg vet, jeg vet....men nå skal jeg fortelle om de KJEMPEGODE pannekakene jeg laget i går!" Min far gidder vel ikke stå timesvis på kjøkkene for å prøve å lage pannekaker. Han spiser biffen sin og grønnsakene sine og setter seg fornøyd i sofaen og tenker ikke noe mer over den saken

Og det er ikke så helt usansynlig at den pannekakerøren min ble til under en heller kritisk tilfelle av PMS, der suget på noe søtt tok overhånd